Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid og lek med hannhunder


M.elisa
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Vi har ei tispe på 4 år som vi nettopp har overtatt. Få dager etter vi fikk henne, startet løpetiden. Hun har nå blødd i snart 3 uker. Har lest på Anicura sine nettsider at for-brunst perioden der tispene blør kun skal vare i ca 9 dager, og så kommer det en ny periode hvor det kun er utflod og kanskje litt blod i 9 dager til. Så følger 70 "hviledager". Men dette stemmer jo ikke overens med tispa vår, iallfall? Når burde man begynne å bli bekyrmet? Og når tørr vi å ha henne sammen med ukastrerte hannhunder? :o 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, M.elisa skrev:

Hei! Ok. 
Nei, men tenker etter blødningen har opphørt? 

Jeg ville lagt inn en liten buffer der også jeg...altså ikke la dem gå sammen uten at dere følger godt med før det har gått en uke eller så. Særlig ikke når dere ikke kjenner henne så godt og vet hvordan hun «fungerer».

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det er når blødningen opphører at de er klare for parring.

Det stemmer vel ikke for alle? Hvis hun har blødd i tre uker...? Tispen her «blør» ivertfall hele løpetia, men det varierer gjennom ukene hvor rent blod/mye slim i blodet

Endret av *Marianne*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Man kan i hvert fall ikke stole på at løpetiden er over bare fordi tispa har sluttet å blø, og det er vel det som er problemstillingen her.

Det er jeg enig i. Derfor bør man legge inn en grei buffer der. Better safe than sorry.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Det er jeg enig i. Derfor bør man legge inn en grei buffer der. Better safe than sorry.

 

Da venter jeg minst én uke etter hun har sluttet å blø før vi har henne sammen med hannhunder. 
Tusen takk for hjelp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene tispa mi blør kun de 3 første dagene, jeg må være på henne som en hauk for å få med meg når løpetiden starter. Og hun står ikke før dag 14 - 16, dvs 11 dager etter siste dagen hun blør. Så adferd er mye viktigere enn å ta utgangspunkt i det kliniske. Ingen tisper er like :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anooni skrev:

Ene tispa mi blør kun de 3 første dagene, jeg må være på henne som en hauk for å få med meg når løpetiden starter. Og hun står ikke før dag 14 - 16, dvs 11 dager etter siste dagen hun blør. Så adferd er mye viktigere enn å ta utgangspunkt i det kliniske. Ingen tisper er like :)

Ok! Er nok bare litt vanskelig nå første gangen for oss, siden vi nettopp har fått henne. Ift adferd, altså. Men skal følge med likevel! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, M.elisa skrev:

Ok! Er nok bare litt vanskelig nå første gangen for oss, siden vi nettopp har fått henne. Ift adferd, altså. Men skal følge med likevel! 

Dette lærer dere etterhvert, ja ? Mer sikkert enn blødning er hvordan hun er med halen sin. Så lenge hun bretter den til siden, så kan hun være mottakelig. Selv om ene tispa mi der og bretter den til side fra dag 1 - noen er håpløse ? Men når hun slutter med dette, så er hun ihvertfall passert at hun står :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste løpetider forløper omtrent slik: De hovner opp der bak, har litt brunlig utflod før blodet kommer. Etter rundt 10 dager avtar blødningen og tispene vil i denne perioden dels være mottakelige for hannhunder OG kan bli drektige. Så kan det begynne å blø igjen i en ukes tid og så slutter de å blø og hevelsen går tilbake til normalen igjen.
Så etter tre uker med blødning og den har sluttet å blø så er det veldig, veldig sjelden at tispen er parringsvillig eller fruktbar. Men hannene er fremdeles svært interesserte (hun lukter nok godt ennå) - så et godt bad et fornuftig og selvsagt følge med på hennes adferd mot andre hunder er fornuftig.

Med mine hunder så er de sammen (hanner og tisper) den første uken av løpetiden, så fullstendig adskillelse i ca 10-12 dager og så slipper jeg de sammen igjen (badet tispen) og har "bank i bordet" ennå aldri hatt en tjuvparring. 

Men man må selvsagt alltid se an hunden sin og tilfeldige hanner man møter på tur er ofte LANGT mer opptatt av løpetisper enn hanner som bor sammen med tisper og kanskje til og med har parret noen. Og noen tisper er parringsklare omtrent fra dag èn, andre dag 21, noen tisper blør ikke i det hele tatt eller stri-blør hele løpetiden, etc...

?
Susanne

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, SusanneL skrev:

De fleste løpetider forløper omtrent slik: De hovner opp der bak, har litt brunlig utflod før blodet kommer. Etter rundt 10 dager avtar blødningen og tispene vil i denne perioden dels være mottakelige for hannhunder OG kan bli drektige. Så kan det begynne å blø igjen i en ukes tid og så slutter de å blø og hevelsen går tilbake til normalen igjen.
Så etter tre uker med blødning og den har sluttet å blø så er det veldig, veldig sjelden at tispen er parringsvillig eller fruktbar. Men hannene er fremdeles svært interesserte (hun lukter nok godt ennå) - så et godt bad et fornuftig og selvsagt følge med på hennes adferd mot andre hunder er fornuftig.

Med mine hunder så er de sammen (hanner og tisper) den første uken av løpetiden, så fullstendig adskillelse i ca 10-12 dager og så slipper jeg de sammen igjen (badet tispen) og har "bank i bordet" ennå aldri hatt en tjuvparring. 

Men man må selvsagt alltid se an hunden sin og tilfeldige hanner man møter på tur er ofte LANGT mer opptatt av løpetisper enn hanner som bor sammen med tisper og kanskje til og med har parret noen. Og noen tisper er parringsklare omtrent fra dag èn, andre dag 21, noen tisper blør ikke i det hele tatt eller stri-blør hele løpetiden, etc...

?
Susanne

 

Hei Susanne!

Oi, så med andre ord er det veldig individuelt! ? Ser ut til at hun har sluttet å blø nå i går/i dag faktisk, etter 3 uker og 5 dager. Oppdaget ikke noe utflod før blødningene, men kan jo hende vi bare ikke la merke til det. Vi har jo litt brunt gulv ? Haha! 
Synes hun oppfører seg roligere også nå, men siden vi kun har hatt henne i snart 4 uker, så kan jo det også være fordi hun har blitt vant til sitt nye liv også.. Det blir nok lettere å kjenne igjen dette neste løpetid! ? 
Vi har en nabo som vi kun har et stakittgjerde i mellom, som har en border collie hann som hun har veeeldig lyst til å leke med! Men vi venter nok enda ei uke minst før vi slipper de løs sammen. Passer dårlig med valper allerede. ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...