Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid, livmorbetennelse, forvirra (og litt skremt)


tillien
 Share

Recommended Posts

Sansa er fremdeles relativt ung (nærmer seg 4) og er helt mot slutten av løpetida (3 uker i dag). Livmorbetennelse er vanligst hos eldre tisper og den kommer normalt en tid etter løpetid. Jeg tok kontakt med veterinær torsdag grunnet at jeg synes det som kom ut i tispetrusa var litt suspekt (luktet litt og seigere enn det jeg syntes å huske var tilfellet sist). Fikk time i går, fredag.

Hunden virker frisk og rask. Spiser godt, drikker normalt, herjer og leker som hun bruker. Litt «latere» innendørs enn hun bruker (kan finne på å ikke følge meg rundt i huset), men ikke påfallende med tanke på at hun har løpetid.

Palpasjon gav ingen svar/smerter. Utstryk viste ganske mye bakterier. Da ble det ultralyd. Der var veterinær veldig usikker, det kunne være noe med livmora, kanskje, muligens. Siden det gikk mot helg forsto jeg det slik at hun mente operasjon var sikrest.

Jeg ble litt paff over at veterinær mente man skulle gjøre et så stort inngrep basert på en svært usikker ultralyd og at «det var snart helg». Men spurte og gravde litt og da ble det målt temperatur og tatt flere blodprøver. Normal temperatur, helt fine blodprøver (fikk ikke med meg hvilke det var bortsett fra CRP). Ble da bedt om å kontakt på mandag hvis det utviklet seg negativt, evt vetvakt i helga.

Har fulgt temperatur gjennom helgen og den er helt fin. Hunden er i fin form. Det ser ut til at hun har sluttet helt å blø, som forventet med tanke på løpetidens lengde. Og jeg sitter med vekselvis to ekle følelser: 1. At hunden er en tikkende bombe som plutselig vil få kraftige symptomer og 2. At om jeg ikke hadde presset litt på så hadde de røsket ut livmora på mildt sakt svakt grunnlag (slik jeg forsto det), kanskje på en «frisk» hund.

Er det noen andre som har opplevd noe slikt? Bakterier under/mot slutten av løpetid ... og var det så evt livmorbetennelse/utviklet det seg til en eller bare en vaginitt eller noe slikt? Andre tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke direkte svar på noe av det du spør om, men kan dele mine erfaringer med vaginitt og livmorbetennelse.

Yngste her hadde vaginitt før første løpetid, ingen tegn på livmorbetennelse annet enn at det kom litt sekret fra åpningen. Har ikke sett tegn til det i forbindelse med løpetid eller etter.

Min forrige tispe fikk konstatert åpen livmorbetennelse i en alder av 3-4 år, litt etter løpetid.  Kom puss fra skjeden og hun hadde dårlig allmenntilstand. Fikk valget mellom å kastrere med en gang eller forsøke med antibiotika og medisin som skulle støte ut svineriet. Ved sistnevnte alternativ var det stor risiko for at hun ville få betennelse igjen ved en annen løpetid. Jeg valgte likevel sistnevnte og hunden ble helt normal igjen etter kuren. På kontroll ble det derimot konstatert ved ultralyd at hun nå hadde lukket livmorbetennelse, det er enda mer alvorlig og betegnelsen "tikkende bombe" er veldig passende. Skummelt hvor tilsynelatende frisk hun var på alle måter og hvor ille dette kunne gått. Hun ble kastrert ved første anledning. I ettertid har jeg fått vite at det er en sjanse for at åpen livmorbetennelse går over til lukket.

Med den opplevelsen jeg hadde, ville jeg i ditt tilfelle bestilt en time for å forsikre meg om at det ikke er noe i livmoren som ligger og utvikler seg. Ved lukket livmorbetennelse kan hunden tydeligvis virke helt ok til det plutselig blir akutt.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Tyttebæra said:

Ikke direkte svar på noe av det du spør om, men kan dele mine erfaringer med vaginitt og livmorbetennelse.

Yngste her hadde vaginitt før første løpetid, ingen tegn på livmorbetennelse annet enn at det kom litt sekret fra åpningen. Har ikke sett tegn til det i forbindelse med løpetid eller etter.

Min forrige tispe fikk konstatert åpen livmorbetennelse i en alder av 3-4 år, litt etter løpetid.  Kom puss fra skjeden og hun hadde dårlig allmenntilstand. Fikk valget mellom å kastrere med en gang eller forsøke med antibiotika og medisin som skulle støte ut svineriet. Ved sistnevnte alternativ var det stor risiko for at hun ville få betennelse igjen ved en annen løpetid. Jeg valgte likevel sistnevnte og hunden ble helt normal igjen etter kuren. På kontroll ble det derimot konstatert ved ultralyd at hun nå hadde lukket livmorbetennelse, det er enda mer alvorlig og betegnelsen "tikkende bombe" er veldig passende. Skummelt hvor tilsynelatende frisk hun var på alle måter og hvor ille dette kunne gått. Hun ble kastrert ved første anledning. I ettertid har jeg fått vite at det er en sjanse for at åpen livmorbetennelse går over til lukket.

Med den opplevelsen jeg hadde, ville jeg i ditt tilfelle bestilt en time for å forsikre meg om at det ikke er noe i livmoren som ligger og utvikler seg. Ved lukket livmorbetennelse kan hunden tydeligvis virke helt ok til det plutselig blir akutt.

Joda, det var svar på i alle fall noe av det jeg spurte om, sikkert bare jeg som har formulert meg diffust :)

Ja, det er jo lukket livmorbetennelse man er spesielt redd for. Det jeg synes var så rart her var at det gikk fra full alarm med ønske om umiddelbar operasjon til ingen behandling og «ta kontakt om det er noe»... Synes feks det hadde vært veldig fornuftig med en kontroll over helgen, evt med røntgen dersom det er bedre enn UL, eller få en annen veterinær til å se på UL også. Men jeg blir å ta kontakt for en kontroll, må bare vurdere om jeg skal gjøre det et annet sted (og evt hvordan det påvirker forsikringen, kom jeg til å tenke på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, tillien said:

Joda, det var svar på i alle fall noe av det jeg spurte om, sikkert bare jeg som har formulert meg diffust :)

Ja, det er jo lukket livmorbetennelse man er spesielt redd for. Det jeg synes var så rart her var at det gikk fra full alarm med ønske om umiddelbar operasjon til ingen behandling og «ta kontakt om det er noe»... Synes feks det hadde vært veldig fornuftig med en kontroll over helgen, evt med røntgen dersom det er bedre enn UL, eller få en annen veterinær til å se på UL også. Men jeg blir å ta kontakt for en kontroll, må bare vurdere om jeg skal gjøre det et annet sted (og evt hvordan det påvirker forsikringen, kom jeg til å tenke på)

Så bra. :)

Jeg fikk inntrykk av at veterinærene "mine" (tror det var to innom) helst ville kastrere åpen livmorbetennelse, virker som dette er noe mange veterinærer tar veldig alvorlig og at de mener kastrering er sikreste løsning.

Er enig i at det er merkelig at du ikke ble anbefalt kontroll når de ikke kunne konkludere om det er betennelse eller ikke. :huh: Tror du gjør lurt i å dra et annet sted når du ikke er fornøyd med de du har brukt nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Tyttebæra said:

Så bra. :)

Jeg fikk inntrykk av at veterinærene "mine" (tror det var to innom) helst ville kastrere åpen livmorbetennelse, virker som dette er noe mange veterinærer tar veldig alvorlig og at de mener kastrering er sikreste løsning.

Er enig i at det er merkelig at du ikke ble anbefalt kontroll når de ikke kunne konkludere om det er betennelse eller ikke. :huh: Tror du gjør lurt i å dra et annet sted når du ikke er fornøyd med de du har brukt nå.

Har ingen problemer med å kastrere dersom det er den beste løsningen. Vil bare det beste for hunden. Og ja, det ser ut som om det er relativt unisont at kastrasjon er den beste løsningen nærmest uansett åpen/lukket, fordi det bare vil bli verre ved neste løpetid og fordi medikamentell behandling ikke er uten risiko. Jeg sitter imidlertid med en «følelse» (fra det jeg har lest så langt, men det kan) at en mildere åpen variant, tidlig i forløpet, er relativt uproblematisk å behandle medikamentelt. Da savner jeg en diskusjon rundt hvorfor man ikke skal gjøre det og se hva som skjer neste gang. For kastrasjon er hverken et ufarlig inngrep i seg selv eller uten bivirkninger på sikt.

Jeg kommer ikke til å gå i mot veterinærens anbefaling uansett hva det blir til, men jeg sliter veldig når de ikke kan forklare sine valg på en overbevisende måte. I dette tilfellet sliter jeg aller mest med hvordan man i det hele tatt kan vurdere kastrasjon på en «nja, kanskje, muligens er det noe rart her»-UL. Det kan selvsagt skyldes manglende alternative diagnostiske metoder, men da må jo det kommuniseres. Og det er jo flere differensialdiagnoser til livmorbetennelse som i alle fall burde nevnes/undersøkes når det kommer et åpenbart atypisk tilfelle (for ung tispe, for tidlig i løpetidforløpet). Kan godt hende veterinæren har tenkt på alt dette og har gode forklaringer på alt, men det må jo sies. Hvis ikke blir jeg bare veldig skeptisk til veterinærens vurderingsevne, motiver og potensielt kunnskap. Ble nok tatt såpass på senga at jeg mistet litt munn og mæle, men er bedre forberedt nå. Så vi får se i morgen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to tisper med livmorsbetennelse hjemme. Første ble kastrert uten at man tenkte noe mer på alternativer da det virket best for henne da hun i tillegg slet mye med innbildt. Andre hadde vaginitt etter første løpetid og etter andre løpetid startet det likt. Dro til veterinær som så "noe" på UL og som gjorde en innvendig undersøkelse av noe slag som bekreftet puss i livmoren. Siden hun var ung, og det ble oppdaget før hun ble "syk" så ble hun satt på kraftig antibiotika, og det har til dags dato ikke kommet tilbake... 

Nå gikk alt galt i ettertid med den hunden som ble kastrert, og det ville dukket opp uansett, men ble fremskyndet av operasjonen, så ift komplikasjoner så telles nok ikke det helt, men det er ikke til å komme utenom at det er en påkjenning. Siste som har blitt kastrert, i fjor vinter pga en kombinasjon av flere ting, hadde null komplikasjoner og var alt gikk på skinner hele veien. 

Alle tre har hatt vaginitt også, men virket ikke som dyrlegene hadde noe problem med å skille det da ihvertfall...

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes enkelte veterinærer er veldig ivrige på å foreslå kastrering. Jeg fikk faktisk det forslaget på grunn av lydsensitivitet hos min hund - helt uten at rase ble tatt i betraktning (kastrering kan ha en svært uheldig virkning på raser som er særlig utsatt for hjerteproblemer, ettersom hormoner har en beskyttende effekt på hjertet). Så her i huset skal det bokstavelig talt være snakk om liv eller død før kastrering blir aktuelt.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Wilhelmina said:

Jeg synes enkelte veterinærer er veldig ivrige på å foreslå kastrering. Jeg fikk faktisk det forslaget på grunn av lydsensitivitet hos min hund - helt uten at rase ble tatt i betraktning (kastrering kan ha en svært uheldig virkning på raser som er særlig utsatt for hjerteproblemer, ettersom hormoner har en beskyttende effekt på hjertet). Så her i huset skal det bokstavelig talt være snakk om liv eller død før kastrering blir aktuelt.

Ja, jeg synes generelt veterinærer er fryktelig raske med å foreslå både kirurgi og medikamentell behandling. Det er derfor jeg er ekstra skeptisk nå. Den første (av to ganger) hun fikk tømt analkjertlene fikk jeg beskjed om at vi bare kunne fjerne dem. Det er heller ikke et inngrep uten fare for komplikasjoner. Og to ganger jeg nærmest i en bisetning har nevnt at hun kanskje klør litt, så har de konstatert «det er nok allergi» og ville sette henne på allergimedisin - uten i det hele tatt å ha tatt på hunden og undersøkt henne. Så man blir litt skeptisk.

Og ja, jeg synes det er rart at de snakker om å fjerne livmor omtrent som om det er å fjerne en liten føflekk. Foruten at det er et stort inngrep i seg selv så kan det ha både fysiske og psykiske bivirkninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sansa har ikke vist tegn på sykdomsutvikling, og har sluttet å blø (som forventet 3 uker etter løpetiden startet). Var hos veterinæren i dag for å få klarhet i hva som egentlig skjedde på fredag, og ikke minst hva vi gjør nå.

Vet ikke om jeg ble så mye klokere om hva som skjedde, men veterinæren sa at hen ble stresset av at det kunne bli veldig mye verre veldig fort og at det snart var helg. Jeg får det ikke til å gå opp.

For det første var det åpenbart en åpen livmorbetennelse (om det var noen), og livmoren er fremdeles åpen grunnet løpetiden - så jeg ville jo sett om det kom puss ut. Faren for en akutt forverring - type lukket livmorbetennelse - var jo ikke der. For det andre var hen klar på - når jeg spurte om jeg nå gikk med en potensiell tikkende bombe - at det normalt sett blir veldig klart at hunden er syk lenge før det blir veldig farlig. Mer enn nok tid til å evt kontakte veterinærvakt når man vet at noe kan være i gjære og ikke venter for å se om det går over slik man ofte gjør. For det tredje sa hen at vi ikke trengte å ta hverken UL eller blodprøver i dag fordi hunden virket helt frisk - men det gjorde jo hunden på fredag også og da var løsningen operasjon! For det fjerde så forklarte ingenting av dette hvorfor jeg måtte be om at tempen og blodprøver ble tatt fredag. Veterinær ville operere før dette ble tatt, men når de først ble tatt så var plutselig faren over. Jeg skjønner det bare ikke.

Men greit nok. Hen unnskyldte seg og vi hadde en hyggelig prat og jeg orket ikke å pushe hardere på det jeg ikke fikk til å gå opp. Og Sansa er etter alt å dømme frisk, det er det viktigste. Må imidlertid være oppmerksom i ukene framover og ta kontakt med veterinær ved mistanke om at noe er galt (dårlig matlyst, slapp, drikker mye, slikker seg bak, pesing, feber).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...