Gå til innhold
Hundesonen.no

Tygg/snacks ?


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

Før hadde Odin vanligvis tyggebein liggende rundt om. Etter at Kovu ble kastrert og matvrak så sluker han alt, så da går det ikke, og Odin har fått så dårlige tenner (eller har alltid hatt, men blitt verre) at han ikke liker så mye tyggeting lengre uansett. Så da blir det sjelden. En dentastick i blant, og noe mindre og mykere til Odin. Og så har Odin bein av hud i bilburet for å slappe av.

Ville nok gitt oftere om vi hadde hatt bare én hund. Etter hva hunden liker og trenger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg gi noe så må poenget være at det tar litt tid å spise. Små hudruller og pinglete griseører  forsvinner på et minutt. Dentastix? 5 sekunder. Problemet er at hun gnager så intenst at vi må opp i størrelse for at det ikke bare forsvinner nærmest umiddelbart. Og så er det en del vi har prøvd som jeg etterhvert har blitt skeptisk til (mye produsert i Kina med usikker matsikkerhet) eller direkte redd for. Kjøpte et stort serranognageben til jul, og det var selve benet som skulle til pers, ikke kjøttet - det resulterte i knusktørr betongavføring og nesten forstoppelse enda vi fikk avbrutt tidlig. For ikke å snakke om hva jeg må gjøre for å få henne vekk fra slikt - hun spiser til det er tomt og er det godt og nytt nok kan det ikke byttes i noe som helst - jeg må kle på meg og dra ut og selv da er hun i tvil. Og fortvilet når hun ikke finner det når vi kommer tilbake. Ergo blir det ikke så ofte lenger av sånn skikkelig «tygg». Et par ganger i måneden?

Dekker tyggebehovet med nylonbein. Hun elsker dem. Og så elsker hun fôrkuler (eller godbiter alt etter som) i en sånn liten ball med hull i som hun må rulle rundt for å få dem ut - det kan enkelte ganger ta forbløffende lang tid :D Og Markies passer forbløffende godt inn i hullene på ymse Kong Extreme-leker, det tar også litt tid å få gjort kål på. Noe slikt får hun daglig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir noe snacks/tyggebein etter hver hovedtur - altså hver dag får de ett. Ikke noe som varer lenge og ikke noe stort. Kan være alt fra dentastix, slike ruller med and/okse/biff etc (unngår kyllingen), sjeldnere griseøre/hale. Ofte har jeg også fryseren med diverse fra jakta som de får, og kalkunhals er populært. Vi varierer mye hva de får :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver dag etter kveldsturen. Det varierer litt hva det er, grisehaler, okselunge, tørrfisk, hjorteører, lammebein og annet jeg finner på å kjøpe. Selv om du ikke regner med rått, så gjør jeg det, det er jo tyggeting/snacks det også, så hun får også kalkunnakker, bruskbein, andenakker og andre råe ting man får kjøpt i ferdige poser. Hender jeg har fått tak i bein etter slakt også. Selv om du skriver "snacks utenom", så er jo alt regnet med i dagsrasjonen, ellers hadde jeg hatt en smellfeit hund :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Piglet Det kommer jo helt an på mengden man gir. Jeg gir også rått tygg, men det regner jeg som sagt som en del av maten, og det blir gitt som et måltid her, men når jeg gir tørket tygg anser jeg ikke det som mat, selv om jeg muligens minsker andelen fôr litt den dagen det gis.

Noe som ernæringsmessig er helt unødvendig (men ikke nødvendigvis usunt av den grunn), er altså det jeg vil frem til her. ?

_

Selv gir jeg Provit oksemuskel en gang ukentlig, innimellom veksler jeg med Provit svinerull. (Har også god erfaring med tørrfisk fra hundemix.no, men samboeren tåler ikke lukten så har sluttet med det, selv om det for meg var helt overkommelig ift all annen tørrfisk jeg har vært borti. ?)

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

@Piglet Det kommer jo helt an på mengden man gir. Jeg gir også rått tygg, men det regner jeg som sagt som en del av maten, og det blir gitt som et måltid her, men når jeg gir tørket tygg anser jeg ikke det som mat, selv om jeg muligens minsker andelen fôr litt den dagen det gis.

 

Det kommer jo an på størrelsen på hunden også, for min golden blir det jo en mindre del av totalen enn til en liten hund. Og det jeg gir er jo ernæringsmessig helt unødvendig, hun kan jo bare få maten sin. Jeg gir det for at hun skal få dekket noe av tyggebehovet, på grunn av tenner og fordi det er greit å få noe i magen før sengetid. Og fordi hun er så søt at hun fortjener noe godt :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer veldig, har ikke noe fast system på det. Til voksne hunder gir jeg kanskje to-tre tyggeting i uka i perioder, og så er det andre perioder der de kanskje får to-tre på en måned.

Til valper og unghunder gir jeg tykke hudruller som de har tilgang på hele tiden. Som voksne er de ofte ikke like glad i disse, så da får de diverse ører, haler, oksemuskel og annet jeg finner i butikk. I tillegg får de bein etter slakt og tørrfisk innimellom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...