Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopper opp og biter og knurrer


Kleopetra
 Share

Recommended Posts

Ett åringen vår, en tung stor kar, har gjenopptatt gamle "kunster" for fullt. Og jeg blir snart gal! 

Når vi går tur så ender det alltid med at han biter seg fast i hånda mi, for deretter å hoppe opp for å bite armene. Snur jeg ryggen til så biter han ryggen. Står jeg helt i ro for å ignorere så tro meg, det er komplett umulig siden han da tar tak i leggene. Jeg kjenner da at han ikke tar i alt han klarer, men nok til at i alle fall ikke jeg klarer å stå i ro. Ellers skulle han jaggu blitt ignorert. 

Har prøvd å ikke gå for langt. Har prøvd å ikke gå for kort tur. Har prøvd å mentalstimulere ham innendørs før vi går. Har prøvd å si "sitt" når dette starter, men han glemmer ikke så lett, så etter at han har sittet litt så er det på an igjen. Jeg kan distrahere ham på andre måter også, som feks å kaste godbiter utover veien og si "søk" (etter at han har tatt sitt-kommandoen). Da kan han spise av dem, så begynner vi å gå. Og så kommer han på hva det var han skulle igjen - nemlig gi matmor enda et par blåmerker. 

Jeg har også prøvd å stå på båndet, men da biter han jo bare i beina. Så det er nå HELT nytteløst. 

Jeg vet sannelig ikke hva det er som trigger dette, annet enn meg!? Meg som han får mat hos, får kos hos, blir trent av. Jeg oppfatter ham som utrolig lærevillig og han presterer utrolig bra og raskt. 

Jeg kjefter ikke på ham. Irrettesettelser bare gir ham mer guts til å kjøre enda mer på. Å å si STOPP med streng stemme er også nytteløst.
Jeg vet at ignorering hadde hjulpet, det er jeg sikker på, men da trenger jeg bukser av stål!  Jeg prøver å se på hva som trigger dette, og det jeg ser er at dette skjer når vi er begynt på hjemvei. Ved korte turer og ved lange turer. Jeg tror ikke han er hverken over- eller understimulert. Men jeg vet jo ikke. 

Men det er som om han er veldig ivrig på å snuse og lukte på bortover turen. Og når vi snur så er ikke snusingen så interessant, og da kan bitingen begynne. Eller "kan", vi er gått bort fra "kan", nå skjer det på hver tur. 

For noen uker siden var dette nesten helt forsvunnet. Så besøkte han moren min og var hos henne i to uker fordi jeg måtte lese til eksamen. Og etter det har det tatt helt av. Jeg bare fatter ikke hva som har skjedd! Mor er kjempegod med hunder og sa at han var bare slik et par ganger, så gav han seg. Da jeg hentet ham, så ble han kjempeglad og så gikk det over i biting. Altså overslagshandling. Han fikset ikke gjensynet. Der skulle jeg nok ha vært mer tilbakeholden og ikke så glad selv. Ser den. 

Jeg har ikke lyst å begynne med munnkurv. Da føler jeg vel at jeg har kapitulert og ikke klarer å løse dette. Men er det riktig tenkt? Kan han, etter å ha brukt munnkurv en stund, glemme disse nykkene her? Og så kan  man ta av munnkurven? Eller?

Noen foreslår vannspruting, men vann liksom?? Er det greit da? Noen sier jeg må legge ham ned. Det trenger jeg ikke prøve på engang. Jeg VET at det er å lade ham opp til å bli enda mer crazy og vill. 

Ellers er han verdens mest elskelige hund. Han er kosete, rolig inne, flink med passeringer av både folk og hunder. Han forstår hva jeg mener uten at jeg trenger å si noe, jeg bare kremter så kommer han, legger seg osv. Ja, jeg vil jo nesten si som alle stolte mødre og fedre - han er nok usedvanlig begavet den gutten! Bortsett fra dette tullet. 

Vi har vært hos adferdsspesialist tidligere. Da ble vi fortalt at å be ham om å sitte kunne avbryte handlingen. Ja, i tre sekunder omtrent. 

Ble jo så glad og letta da dette begynte å slippe. Og nå bare tar det av igjen.

Noen har foreslått kjemisk kastrering, men så sier andre at da kan det bli verre. Men verre enn dette tror jeg ikke det kan bli. Men, har ikke lyst å kastrere uansett. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde mye rart for seg på tur det første året. Jeg prøvde mye rart (inkludert et par episoder jeg ikke er stolt over da jeg mistet besinnelsen, dog kun med stemme). Til slutt resignerte jeg og jeg fortsatte bare å ignorere. Om hun hang i buksebena mine slik at jeg ikke kunne gå videre, så satte jeg meg ned. Enten med hodet gjemt i fanget eller fordypet over mobilen min. Vi gikk videre når hun sluttet. Jeg mener det virket. Men hvor mye som var grunnet dette og hvor mye som var at hun modnet, det aner jeg ikke. Så har du en måte å ignorere på en å bare forsøke å stå i ro? (Og ja, jeg satte meg ned på det viset både på fortau og i gågate :D ).

Å sprøyte vann på hunden høres uskyldig ut, lager hverken skader eller smerter, men skal det fungere så må det jo oppleves som ubehagelig. Altså positiv straff. Du påfører hunden ubehag, og hunden vet jo at det er du som gjør det. Noe som ikke bygger tillit. Og siden du ikke aner hvorfor hunden gjør som den gjør, så vet du egentlig ikke hva du straffer, noe som ikke er helt bra. Behøver det å gå fullstendig galt? Nei, og sannsynligvis ikke, men jeg ville ikke tatt sjansen. Og jeg ønsker uansett ikke at hunden skal oppleve meg som en som påfører ubehag på den måten.

Endret av tillien
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Min hadde mye rart for seg på tur det første året. Jeg prøvde mye rart (inkludert et par episoder jeg ikke er stolt over da jeg mistet besinnelsen, dog kun med stemme). Til slutt resignerte jeg og jeg fortsatte bare å ignorere. Om hun hang i buksebena mine slik at jeg ikke kunne gå videre, så satte jeg meg ned. Enten med hodet gjemt i fanget eller fordypet over mobilen min. Vi gikk videre når hun sluttet. Jeg mener det virket. Men hvor mye som var grunnet dette og hvor mye som var at hun modnet, det aner jeg ikke. Så har du en måte å ignorere på en å bare forsøke å stå i ro? (Og ja, jeg satte meg ned på det viset både på fortau og i gågate :D ).

Å sprøyte vann på hunden høres uskyldig ut, lager hverken skader eller smerter, men skal det fungere så må det jo oppleves som ubehagelig. Altså positiv straff. Du påfører hunden ubehag, og hunden vet jo at det er du som gjør det. Noe som ikke bygger tillit. Og siden du ikke aner hvorfor hunden gjør som den gjør, så vet du egentlig ikke hva du straffer, noe som ikke er helt bra. Behøver det å gå fullstendig galt? Nei, og sannsynligvis ikke, men jeg ville ikke tatt sjansen. Og jeg ønsker uansett ikke at hunden skal oppleve meg som en som påfører ubehag på den måten.

Ja, jeg tenker også det samme som deg mht det med vann. Det er jo ubehagelig  å få en vannstråle rett i øyet, og så er det jeg som sender den avgårde. Og det er meg han skal ha tillit til. Så det tviler jeg på at blir aktuelt i det hele tatt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd lignende. Ting som hjalp merkbart: Kjemisk kastrering. Stå på båndet/holde halsbåndet slik at han ikke får bitt, telle til 10 og gå videre. Funket ikke telle til 10 en gang, telte jeg til 10 en gang til. 

Dette forsvant når hunden ble kjemisk kastrert, kom tilbake når chippen gikk ut. Han er nå kastrert og dette forekommer da kun hvis det snør og han er løs, for da er livet gøy. Nå holder det at eg tar han i halsbåndet og går noen steg, eller knipser på båndet, så er han rolig igjen.

Har hatt mange tårevåte turer fordi dette var flaut og vondt og skikkelig kjipt, unner ingen det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel var din @yoloomg?

Dette høres ut som overslag eller kjedsomhet fra en unghund med masse hormoner i kroppen. Kjemisk kastrering KAN hjelpe i denne perioden, selv om jeg ikke vil anbefale det før andre ting er prøvd. I den alderen er det dog gjerne mye hormoner som spiller inn, så det er mer sannsynlig at det blir bedre og ikke verre. Faren for at ting blir verre er gjerne ved usikre hunder som utagerer og den slags ting.

Jeg tenker at du er godt på vei med den sitten, men det holder ikke å bare si "sitt" og så forvente at det er over der. Jobb innendørs med å lære hunden å bli sittende en stund, opptil et par minutter for eksempel. Når han har sittet litt (særlig på tur), pass på å gi ham fri FØR han bryter selv, og gjør et par triks for eksempel. Snurre, rull rundt, sitte bamse, high five osv. Så fem godbiter på bakken hvis han blir gira av triks.

Du er også på vei med søksøvelsen, men også her må du følge opp når han er ferdig. Kommandér for eksempel "på plass", og gå litt med kontakt når han er ferdig å søke.

Det kan også hende at han trenger litt hjelp til å roe seg ned. Greier du å lære inn ryggsekkøvelsen (hunden sitter mellom bena dine, og du kan stryke ham på brystet for å roe ned)? Hvis du får ham til å gjøre det frivillig så vil det også etterhvert i seg selv bli et signal for å roe ned litt.

Dropp vann og kjefting, det vil bare øse ham opp ytterligere.

Hvilken rase er det? Kan jeg tippe at det er en stor rase med en del brukskapasitet? Det kan faktisk hende at han trenger mer arbeid.

Det er heller ingen kapitulering å bruke munnkurv en periode for å unngå blåmerker. Det verste med det synes jeg er at det ser skumlere ut for andre folk, men det bør jo ikke være så viktig. Så lenge du venner den til så han synes den er ok, så kan du fint bruke den på dager du merker at han har litt mye energi, og så ta den av etterhvert.

Dette vil nok gå over med modning så lenge det ikke får utarte seg og bli en dårlig vane.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, yoloomg skrev:

Har opplevd lignende. Ting som hjalp merkbart: Kjemisk kastrering. Stå på båndet/holde halsbåndet slik at han ikke får bitt, telle til 10 og gå videre. Funket ikke telle til 10 en gang, telte jeg til 10 en gang til. 

Dette forsvant når hunden ble kjemisk kastrert, kom tilbake når chippen gikk ut. Han er nå kastrert og dette forekommer da kun hvis det snør og han er løs, for da er livet gøy. Nå holder det at eg tar han i halsbåndet og går noen steg, eller knipser på båndet, så er han rolig igjen.

Har hatt mange tårevåte turer fordi dette var flaut og vondt og skikkelig kjipt, unner ingen det. 

Ja, fy søren det er fortvilende. Og flaut! Får jo lyst å bytte ham inn i en ny tv eller noe. Han er så stor at jeg klarer ikke å holde ham fra meg. I tillegg tar jeg noen medisiner som gjør at jeg får ekstra lett blåmerker, så jeg ser virkelig helt mørbanka ut. Glad det ikke er sommer og varmt, for jeg måtte gått fullt påkledd for å ikke få mange rare blikk med mistanker om at jeg nok er gift med en konemishandler. Det er jeg ikke. Jeg er bare eier til en sprøyte tullete hund. Men, som sagt, han er utrolig flink ellers. Og jeg oppfatter ikke dette som aggresjon overhodet. Bare lek og tøys. Som tar av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

De fleste uønskede adferder skyldes ofte at hunden er understimulert, vi ser det i TV sereien Fra Bølle til bestevenn. Lek mer, gå lengre turer er det som slår meg. Aner ikke hvilken rase det er snakk om men hunder trenger mer stimuli enn folk tror.

Men jeg har merket at dette skjer ved mye stimulering, mindre stimulering osv. Når han har blitt stimulert mye så tenker jeg at dette skjer fordi han er sliten. Ved en gåtur legger jeg alltid inn øvelser. Sitt, bli, ligg, stopp, kontakt. Han får oppgaver når vi møter andre hunder. Han jobber med Kong`er. Han søker hjemme og leter etter ting/meg. Så det er så vanskelig å vite hva som er hva. Hadde han vært eldre skulle han fått i oppgave å bære ting, trekke ting. Han er en arbeidshund som liker arbeid, men han er for ung ennå. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han trenger begge deler. Nok tur, nok stimuli, og nok rotrening. Han ganske sannsynlig en slik hund som trenger å lære å slappe av. Jeg ville nok sørget for at han fikk ut litt energi ordentlig et par dager i uken, med en ordentlig lang tur i skogen, løping med andre hunder, lek osv. Ikke vær redd for å belaste han for mye. Selv om det er en stor rase så tåler de en del ved ett år, og å bygge muskulatur har de bare godt av. Du kan fint begynne å kløve med lett vekt også.

Hvis du synes munnkurv er "for ille" så  kan du prøve grime også, men pass da på å ha ganske kort bånd, så han ikke får nakkesleng av å kaste seg rundt.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@simira

Min var vel rundt 6-7 måneder når han begynte, roet seg med kjemisk kastrering, men når den gikk ut begynte det igjen. 

Jeg hadde gitt han både fysisk og mental stimuli, og fokus på ro, og gjorde ALT riktig. Så ingen forskjell på rolige dager eller aktive dager. 

Det var så lite som skulle få han til å bikke over, en sykkel, et barn og en som spylte bilen med hageslangen og jeg hadde en hund som hørtes og så ut som den mannevonde hunden som hang i armen min. Turer i skog var noe greiere, men mange "klikk" der også. 

 @Kleopatra Din høres nøyaktig ut som min, er ikke noe vondt i de, det bare koker over. Jeg var veldig fornøyd med den kjemiske kastreringen. Den er også reversibel. Den tok liksom toppen av tullet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, yoloomg skrev:

@simira

Min var vel rundt 6-7 måneder når han begynte, roet seg med kjemisk kastrering, men når den gikk ut begynte det igjen. 

Jeg hadde gitt han både fysisk og mental stimuli, og fokus på ro, og gjorde ALT riktig. Så ingen forskjell på rolige dager eller aktive dager. 

Det var så lite som skulle få han til å bikke over, en sykkel, et barn og en som spylte bilen med hageslangen og jeg hadde en hund som hørtes og så ut som den mannevonde hunden som hang i armen min. Turer i skog var noe greiere, men mange "klikk" der også. 

 @Kleopatra Din høres nøyaktig ut som min, er ikke noe vondt i de, det bare koker over. Jeg var veldig fornøyd med den kjemiske kastreringen. Den er også reversibel. Den tok liksom toppen av tullet. 

Det er utrolig godt å høre at andre har hatt/har samme problem...altså, misforstå meg rett, jeg unner selvsagt ingen å ha det slik med hunden sin. Jeg kan forstå at noen gir opp hele hundeholdet om det er slik, men når man vet at dette er forbigående så vil i alle fall jeg holde ut. Men om det hadde vært permanent så spørs det vel. Da måtte jeg flyttet ut på landet og gjerdet inn et stort område og bare la ham leke der da. Og ikke gå med ham i bånd. Merkelig adferd. Helt merkelig og jeg lurer sånn på hva det kommer av. Hva prøver hunden å si? Eller er den bare rape-gal noen sekunder? Varer ca 30 sekunder. Han blir selv dørgende sliten av dette også.

Lite som får min også til å bikke over. Hvis noen vil hilse på ham, og begynner å kose for voldsomt så ser jeg at han er på vei mot tulltakene. Da går vi bare videre. Så han tåler ikke mye sånn sett. Jeg håper dette roer seg, slik at han blir en avbalansert og tilbakelent kul type. 

Veterinær har foreslått kastrering når jeg forteller, men vil vente litt. Og da evt kjemisk. Men venter litt. Skal prøve et par ting først som ble foreslått. Hvilken type hund har du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ISåfall er det kjemisk kastrering som midlertidig hjelp her tenker jeg, kastrering skal jo være pga. sykdom, og det er det definitivt ikke.

Det kommer rett og slett av mye energi og hormoner... har du noe erfaring med unger? Akkurat som når de blir litt for fulle av energi og tipper over fra der de er morsomme til der de er slitsomme, og i tillegg gjerne responderer med trass hvis du prøver å roe dem litt. Jeg har ikke barn selv, så dette kan jeg alt om!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

ISåfall er det kjemisk kastrering som midlertidig hjelp her tenker jeg, kastrering skal jo være pga. sykdom, og det er det definitivt ikke.

Det kommer rett og slett av mye energi og hormoner... har du noe erfaring med unger? Akkurat som når de blir litt for fulle av energi og tipper over fra der de er morsomme til der de er slitsomme, og i tillegg gjerne responderer med trass hvis du prøver å roe dem litt. Jeg har ikke barn selv, så dette kan jeg alt om!

Ja, har en sønn på 16 og i trassalderen var det kort mellom glede og tragedie. Jeg ser også på dette som for mye av noe. Jeg ser jo at han sitrer når vi møter andre hunder og han må sitte ned. Men han klarer da å undertrykke seg. Fordi jeg er tidlig på. Så det er nok det det gjelder her også. Være tidlig nok. I dag da vi gikk, var jeg veldig obs. Med en gang han snudde seg opp mot meg med rampeblikket sa jeg bare høyt og kraftig HEY. Og han rettet seg opp og gikk forover!!!! Jeg ble målløs!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når han går slik og sitrer kan det være lurt å "løse ut" med noen triks, et enkelt søk eller et par øvelser for eksempel, etter passeringer. For hver passering bygger han opp litt av den spenningen, og til slutt greier han ikke mer. Det krever antageligvis en del for ham å passere pent. Hvis du husker å løse ut litt mellom hver passering vil det sannsynligvis bli lettere etterhvert.

Vi gjorde dette og fikk i en periode en hund som gjorde snurr og bamse av seg selv hver gang vi hadde passert en annen hund... (men han passerte pent da).

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Når han går slik og sitrer kan det være lurt å "løse ut" med noen triks, et enkelt søk eller et par øvelser for eksempel, etter passeringer. For hver passering bygger han opp litt av den spenningen, og til slutt greier han ikke mer. Det krever antageligvis en del for ham å passere pent. Hvis du husker å løse ut litt mellom hver passering vil det sannsynligvis bli lettere etterhvert.

Vi gjorde dette og fikk i en periode en hund som gjorde snurr og bamse av seg selv hver gang vi hadde passert en annen hund... (men han passerte pent da).

Oi, det var jo interessant og egentlig ganske innlysende. Ser jo det helt klart nå. Han tar seg sammen og tar seg sammen og så tilter det!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe var sånn i en laaang periode når hun var unghund, hun er en golden retriever, og hun rakk jo opp til ansiktet når hun hoppa. Det var jo helt umulig å overse en svær golden som hoppa og nappa/beit i armer og ansikt. For henne var det nok en overslagshandling og at hun var i en periode full av hormoner og at det fort kokte over litt i situasjoner hun ikke taklet helt. Og når vi hadde "stacking" av hendelser som til slutt ble for mye tilsammen. Jeg prøvde å tråkke på båndet, binde henne fast, kjefte (mista hodet innimellom, det var vondt!), ingenting av det virka jo. Så begynte jeg å se på situasjonene det skjedde i og lese henne bedre, hun trengte å få hjelp til å lande litt innimellom og etter stressende hendelser som passering av mennesker/hunder. Så jeg begynte å ha enkle godbitsøk, det gjorde at hun fikk roet ned spenningen i kroppen. Det er nå ca 4 år siden, men fortsatt går hun ut i grøfta og ber om godbitsøk hvis hun synes noe blir litt for heftig (skumle barn eller små hunder som bjeffer). 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Piglet skrev:

Min tispe var sånn i en laaang periode når hun var unghund, hun er en golden retriever, og hun rakk jo opp til ansiktet når hun hoppa. Det var jo helt umulig å overse en svær golden som hoppa og nappa/beit i armer og ansikt. For henne var det nok en overslagshandling og at hun var i en periode full av hormoner og at det fort kokte over litt i situasjoner hun ikke taklet helt. Og når vi hadde "stacking" av hendelser som til slutt ble for mye tilsammen. Jeg prøvde å tråkke på båndet, binde henne fast, kjefte (mista hodet innimellom, det var vondt!), ingenting av det virka jo. Så begynte jeg å se på situasjonene det skjedde i og lese henne bedre, hun trengte å få hjelp til å lande litt innimellom og etter stressende hendelser som passering av mennesker/hunder. Så jeg begynte å ha enkle godbitsøk, det gjorde at hun fikk roet ned spenningen i kroppen. Det er nå ca 4 år siden, men fortsatt går hun ut i grøfta og ber om godbitsøk hvis hun synes noe blir litt for heftig (skumle barn eller små hunder som bjeffer). 

Dette tar jeg med meg. Det er betryggendeå høre at andre slitt med samme problem og at det går over. Takk for veldig bra innspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...