Gå til innhold
Hundesonen.no

Selektiv kontakt?


Miloficent
 Share

Recommended Posts

I treningssituasjoner som feks i hagen og på treningsbanen har vi kjempegod kontakt. Mat er spennende, leking er gøy - halen går i ett sett! Hender han faller ut til tider, men det har mer med utholdenheten og evnen til å jobbe lenge uten belønning. Men her funker han altså fint!

Det som derimot ikke funker så bra er når vi er ute å går på tur. Han velger meg bort, feks hvis jeg skal trene litt på lineføring eller andre øvelser underveis på tur. Jeg gir kommando, feks «på plass» og deretter feks «sitt/dekk». Etter han har fått godbiten går han avgårde og jeg kan se på hele han at også under øvelsen så er fokuset et annet sted. Jeg kan ha med pølsebiter - han tar de og spiser de, men likevel mer interessant å gå avgårde å gjøre «hundegreier»? Hvis vi krysser ferske spor av rådyr/hare etc så er han helt borte - men her er det jo sterke instinkter i sving og sånn er det jo. Med mindre noen har tips på kontaktøvelser her også??

Dette er nok mye min feil da vi på tur som regel trener fartsfylte ting, slik som target eller apport m/dummy eller søk etter leke/ball/godis. Bør jeg bare fortsette å trene på disse mer «stillestående/kjedelige» øvelsene eller bare droppe det og heller ta det på trening? Da syns han disse øvelsene som er kjedelige på tur, er gøy! Hvordan trene på at når han har fått en godbit så betyr det ikke «woho nå går jeg igjen»? Vi bruker fri-ord på trening, men trenings-Milo og tur-Milo er to forskjellige hunder? Han har vært litt merkelig etter juleferie fra trening og en valp i hus, det har nok muligens en påvirkning?

Endret av Miloficent
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje han har litt mer stress i kroppen enn vanlig etter juleferie? Jeg hadde gjort en del stressdempende aktiviteter inne før tur, også gått halve turen med bare snusing og kos og ikke noe mas, også prøvd kontakt å sett hvordan det var. Korte økter med kontakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det handler mye om hvilke vaner og forventninger hundene har til de ulike aktivitetene. På tur får de snuse og gjøre tur-ting, de forbinder det med en friere aktivitet og det gjør det vanskeligere å veksle mellom det og trening (særlig om man ikke trener på den samme strekken/stedet). På trening derimot, som gjerne foregår i en bestemt setting med sine rutiner rundt, har hundene en forventing til at de skal trene og går inn i det moduset.

Jeg tenker at det kanskje blir lettere for ham å gå inn i treningsmodus hvis du lager en rutine på hva du gjør når dere slår over fra "tur" til "trening". Kanskje ha et spesifikt ord du markerer starten på tur-treningen med og et annet når de er ferdige? Skap et rituale rundt det - ta av deg hanskene, stille deg opp eller gjør noe lignende som du gjør på trening.

Et annet tips kan være å bruk de samme områdene og/eller områder med få forstyrrelser til å trene i nå i starten. Velg heller et litt avsides sted på turen med lite lukter og andre forstyrrelser. Å kunne trene i ulike miljø må trenes på. 

Jeg ville starter med helt enkle øvelser som er lett å mestre, og veksle mellom kjedelige og morsomme øvelser.

At hunden ser på godbiten som en utløser betyr at man må bryte den koblingen. Belønn hunden for å holde posisjonen etter godbitene blir gitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tyttebæra skrev:

Tror det handler mye om hvilke vaner og forventninger hundene har til de ulike aktivitetene. På tur får de snuse og gjøre tur-ting, de forbinder det med en friere aktivitet og det gjør det vanskeligere å veksle mellom det og trening (særlig om man ikke trener på den samme strekken/stedet). På trening derimot, som gjerne foregår i en bestemt setting med sine rutiner rundt, har hundene en forventing til at de skal trene og går inn i det moduset.

Jeg tenker at det kanskje blir lettere for ham å gå inn i treningsmodus hvis du lager en rutine på hva du gjør når dere slår over fra "tur" til "trening". Kanskje ha et spesifikt ord du markerer starten på tur-treningen med og et annet når de er ferdige? Skap et rituale rundt det - ta av deg hanskene, stille deg opp eller gjør noe lignende som du gjør på trening.

Et annet tips kan være å bruk de samme områdene og/eller områder med få forstyrrelser til å trene i nå i starten. Velg heller et litt avsides sted på turen med lite lukter og andre forstyrrelser. Å kunne trene i ulike miljø må trenes på. 

Jeg ville starter med helt enkle øvelser som er lett å mestre, og veksle mellom kjedelige og morsomme øvelser.

At hunden ser på godbiten som en utløser betyr at man må bryte den koblingen. Belønn hunden for å holde posisjonen etter godbitene blir gitt.

Ja et spesifikt ord er kanskje ikke dumt. Han forbinder ofte «på plass» med trening, men kanskje et ord i forkant av gitte kommandoer kan være noe. Det er nok også uvandt for han at vi plutselig skal ha noen lydighetsøvelser inne i «hans» tur og fritid på en måte. Vi pleier være strukturerte med ritualer ol. som du sier, f.eks. treningsbane/hage - så er vel det han merker. Vi trener også kun med halsbånd, men har sele på tur. Kan prøve å evt ta med halsbånd også i lommen å ta på☺️ Takk for masse gode tips, de skal testes ut? 

Angående siste del: hvis jeg da kaller inn, han tar godbiten men så løper avgårde. Skal jeg da kalle han inn på nytt eller be om «bli»? For ofte må jeg gi kommando, så gir jeg godbit, så må jeg enten gi ny kommando etterpå eller si bli. Eventuelt må han se at jeg tar en til godbit. Han var ikke sånn før og det er jeg som har skapt en ond sirkel der desverre? Litt redd for å gjøre samme feilen med valpen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du kaller ham inn, vent til han har satt seg før du gir godbit (det må kanskje læres inn). Når han sitter gir du godbiter fortløpende, 3-4 stk, så han ikke rekker å gå sin vei før han får neste. Etterhvert kan du drøye tiden mellom godbitene og fade dem ut (variabel belønning mellom, såklart). Eller du kan kalle ham inn, og når han er inntil deg belønne mens du fortsetter å gå i den retningen han løp, så han må følge etter deg, og evt. snu deg så han går fot også, fortsatt mens du belønner.

Jeg har jevnt over vært litt nøye på at hundene skal gjøre noe etter innkalling for å få godbit (håndtarget, sitt e.l.) nettopp pga. dette.

Når det gjelder trening på tur, så har jeg ofte stoppet opp og bare ventet på kontakt, belønnet kontakt så fort det kommer, og ventet på ny kontakt om de ikke holder den med en gang. Så belønnet kontakt 2-3 ganger. Deretter på plass og eventuelle øvelser. Dette er så innlært at om jeg nå stopper og belønner kontakt så er igrunn begge hundene på og klare for å jobbe.

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 hours ago, Miloficent said:

Ja et spesifikt ord er kanskje ikke dumt. Han forbinder ofte «på plass» med trening, men kanskje et ord i forkant av gitte kommandoer kan være noe. Det er nok også uvandt for han at vi plutselig skal ha noen lydighetsøvelser inne i «hans» tur og fritid på en måte. Vi pleier være strukturerte med ritualer ol. som du sier, f.eks. treningsbane/hage - så er vel det han merker. Vi trener også kun med halsbånd, men har sele på tur. Kan prøve å evt ta med halsbånd også i lommen å ta på☺️ Takk for masse gode tips, de skal testes ut? 

Angående siste del: hvis jeg da kaller inn, han tar godbiten men så løper avgårde. Skal jeg da kalle han inn på nytt eller be om «bli»? For ofte må jeg gi kommando, så gir jeg godbit, så må jeg enten gi ny kommando etterpå eller si bli. Eventuelt må han se at jeg tar en til godbit. Han var ikke sånn før og det er jeg som har skapt en ond sirkel der desverre? Litt redd for å gjøre samme feilen med valpen?

Håper noen av tipsene kommer til nytte, føler de fungerer bra for mine hunder. Å tre på et halsbånd er sikkert en veldig fin markering. :)

Jeg gjør i bunn og grunn som Simira beskriver. Fyller neven med godbiter slik at jeg kan gi hunden flere på rad når den kommer. Første steg er egentlig bare å bygge en forventning om at det er flere godbiter å hente helt til jeg gir frisignal. Dersom hunden rekker å begynne å gå, pleier jeg å gjenta kommandoen for å få hunden til meg igjen og prøve på nytt med kortere tidsintervall mellom godbitene. Når jeg ser at hunden ikke automatisk tenker på å stikke etter å ha fått første godbiten, øker jeg tidsrommet mellom hver godbit. Til slutt kan man fase bort godbitene i hånden som påvirkning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...