Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

jeg har en golden-valp på straks ni uker, og jeg tror han er skikkelig stresset. Han napper seg i bena og slikker seg voldsomt, jager hale, og sliter med å falle til ro - kan virre i evigheter. Prøvd både kong, bein å gnage på og øvelser i form av sitt etc. Det virker som alt dette jager ham mer opp. Ignorerer jeg ham blir han destruktiv, og har siden i går begynt å slenge seg under sofaen og ligge der og bjeffe. 

Han har hatt noen skikkelige raptuser på kvelden hvor han biter til og blir ordentlig ufin, og hvis jeg da snur meg bort biter han likevel bak på knærne etc. 

Ute er han veldig kavete og spiser småstein og jeg må være på ham hele tida. Tror det stresser ham enda mer. 

Er livredd for å ødelegge denne lille tassen ved å gjøre noe feil. Han er for ung for valpekurs ennå, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

 

Skrevet

Han er ikke for ung til et valpekurs som er tilrettelagt for valper, så sjekk ut det.

Hvordan er dagligsituasjonen hans? Er det mye aktivitet, stor familie, mye folk inn og ut i huset? Har du trent noe på ro, i stedet for å prøve å aktivisere ham mer? Holde ham i kort bånd og sitte ved siden av sengen hans en liten stund for eksempel, kanskje kose eller massere litt.

Særlig etter tur og aktivitet ville jeg tatt ham med bort til senga og trent på at han skal ligge rolig der, så får han etterhvert en fin rutine på å slappe av etter/mellom aktiviteter.

Når han ligger under sofaen og bjeffer, hvor lenge greier du å ignorere ham? Jeg ville prøvd å bare gå ut av rommet.

Når han bare raptuser og nekter å roe seg kan du prøve en timeout bak en grind, slik at han ikke kommer til deg.

 

  • Like 2
Skrevet

Signerer virkelig @simira angående dette med grind og valpekurs! Når jeg fikk min valp og han fikk totalt raptus så puttet jeg han i grinden. Har et kompostgjerde foran kjøkkenet. I starten måtte jeg sitte å høre på bjeffing, piping og syting en stund. Det var tydelig at han ikke var redd, men protesterte. Etterhvert ble det mindre syting fordi jeg slapp han kun ut når han var rolig. Hvis jeg slapp han ut og han fortsatte med raptus, var det rett i grinden igjen. 

Noe som også hjalp meg var å holde han fast via «ryggsekken». Når han la seg ned så slapp jeg opp - fortsatt han med villmannraptus holdt jeg fast igjen.

  • Like 1
Skrevet
14 minutter siden, simira skrev:

Han er ikke for ung til et valpekurs som er tilrettelagt for valper, så sjekk ut det.

Hvordan er dagligsituasjonen hans? Er det mye aktivitet, stor familie, mye folk inn og ut i huset? Har du trent noe på ro, i stedet for å prøve å aktivisere ham mer? Holde ham i kort bånd og sitte ved siden av sengen hans en liten stund for eksempel, kanskje kose eller massere litt.

Særlig etter tur og aktivitet ville jeg tatt ham med bort til senga og trent på at han skal ligge rolig der, så får han etterhvert en fin rutine på å slappe av etter/mellom aktiviteter.

Når han ligger under sofaen og bjeffer, hvor lenge greier du å ignorere ham? Jeg ville prøvd å bare gå ut av rommet.

Når han bare raptuser og nekter å roe seg kan du prøve en timeout bak en grind, slik at han ikke kommer til deg.

 

 

Akkurat nå, Miloficent skrev:

Signerer virkelig @simira angående dette med grind og valpekurs! Når jeg fikk min valp og han fikk totalt raptus så puttet jeg han i grinden. Har et kompostgjerde foran kjøkkenet. I starten måtte jeg sitte å høre på bjeffing, piping og syting en stund. Det var tydelig at han ikke var redd, men protesterte. Etterhvert ble det mindre syting fordi jeg slapp han kun ut når han var rolig. Hvis jeg slapp han ut og han fortsatte med raptus, var det rett i grinden igjen. 

Noe som også hjalp meg var å holde han fast via «ryggsekken». Når han la seg ned så slapp jeg opp - fortsatt han med villmannraptus holdt jeg fast igjen.

Jeg prøvde å sette ham bak grind i går kveld, da hadde han gangen og kjøkkenet, men ikke tilgang til stue. Jeg satt i sofaen og han kunne se meg. Da ble han helt vill. Var også da han begynte å gjemme seg under sofaen og knurre og bjeffe. Redd jeg gjorde vondt verre, derfor stoppet jeg, som kanskje var dumt. 

 

Hjemme er det kun han og jeg på dagtid, og ettermiddag kommer datteren min hjem fra skolen. Da kan han ofte(re) legge seg til i et annet rom og ignorere lyder og sove dypt, men når det bare er meg hjemme så våkner han så fort jeg rører på meg eller forlater rommet. Sånn sett får han ikke den gode roen med mindre jeg også legger meg. 

Skrevet
Akkurat nå, yurij skrev:

Men stakkar, 9 uker - ikke steng ham ute , han må vel akkurat ha flyttet hjemmefra ? 

Stenger ham ikke ute, men gjør meg utilgjengelig for å bli bitt selv om jeg ignorerer ham. Han tar skikkelig tak og gir seg ikke. Må virkelig jobbe for å løsne grepet hans. Vil jo helst ikke lukke ham av, selv om han kan se meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det når han ikke vil ha leke og/eller jager seg opp hvis han får tyggebein eller lignende. Jeg er åpen for råd her!

Skrevet

Jeg foretrekker å holde valpen rolig fast på fanget til den slapper av fremfor å bruke grind, spesielt når de er så unge.

Ellers vil jeg si at det er ikke alltid så lett for en nybegynner å se forskjell på en stresset/redd/usikker/protesterende valp. Men valpekurs kan løse mye av det her og der kan du også få råd av noen som ser valpen. Jo før jo bedre synes jeg ?

Lykke til, det går nok helt fint!

Skrevet
3 timer siden, Milius skrev:

Jeg foretrekker å holde valpen rolig fast på fanget til den slapper av fremfor å bruke grind, spesielt når de er så unge.

Ellers vil jeg si at det er ikke alltid så lett for en nybegynner å se forskjell på en stresset/redd/usikker/protesterende valp. Men valpekurs kan løse mye av det her og der kan du også få råd av noen som ser valpen. Jo før jo bedre synes jeg ?

Lykke til, det går nok helt fint!

Holder jeg han på fanget blir han bare enda villere av at jeg holder ham fast, altså begynner å bite mer, uansett hvor mye jeg prøver. Har satt meg opp på privattimer er i huset så jeg kan lære en til en, og håper det kan komme i gang fort. Vil ikke ødelegge stakkaren med stress!

Skrevet (endret)

Først og fremst tenker jeg at hunden er 9 uker gammel. 9 uker! Dernest tenker jeg at dere dro den vekk fra mor og det eneste livet den har kjent til for en ukes tid siden.

Fortsett å gi hunden trygge, forutsigbare rammer, så går det seg nok til. Forsøk å stresse ned selv, is i magen, og om det er det å få en hundetrener på besøk for å gi dere tips som skal til for at dere skal bli tryggere på det dere gjør så er det helt supert.

Min falt ikke til ro før det hadde gått flere uker. Spiste nesten ikke. Bjeffing og annen overdreven oppmerksomhetssøkende adferd tok jeg knekken på ved å gå bestemt på badet, lukke døren og bli der et minutt før jeg gikk tilbake og fortsatte med mitt. Gjenta ved behov. Bur, grind eller andre forsøk på å begrense frihet var fullstendig fånyttes. Hun ble fullstendig rabiat og jeg var redd hun skulle skade seg selv.

Kong er kjempefint, men dekker ikke nødvendigvis et tyggebehov, og bein er vanskelig å virkelig få til å maltraktere. Noe de elsker. Min likte å maltraktere dorullkjerner, det bør vel være relativt trygt. 

Men at valper biter, herjer, jager hale og får raptuser er helt normalt. Så man må finne en balansegang. Alt skal ikke slås ned på.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i følelsen av å være livredd for å ødelegge valpen! Det gjør dere ikke så lenge dere har et normalt hundehold - i en relativt vid forstand av begrepet. Og alt fungerer ikke på alle. Jeg opplevde at å gi mer slipp enten det var bevegelsesrestriksjoner, min angst for alt som kunne gå galt eller noe av det jeg hadde sett for meg og planlagt i forkant, gav en roligere hund. Alt fra å få hunden til å tisse ute (om det tar 3 eller 7 måneder er ikke såååå nøye), gå pent i bånd, raptuser ... Det går seg til og alt til sin tid. Nå skal hunden bare bli trygg hos dere. 

Endret av tillien
  • Like 2
Skrevet (endret)
På 1/9/2020 at 12:23 PM, Nybegynner2020 skrev:

Stenger ham ikke ute, men gjør meg utilgjengelig for å bli bitt selv om jeg ignorerer ham. Han tar skikkelig tak og gir seg ikke. Må virkelig jobbe for å løsne grepet hans. Vil jo helst ikke lukke ham av, selv om han kan se meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det når han ikke vil ha leke og/eller jager seg opp hvis han får tyggebein eller lignende. Jeg er åpen for råd her!

Men det er jo bare en liten tass som akkurat har herjet rundt slik med sine søsken, sikkert i timesvis og ikke vet noe annet.. Er du sikker på at det er stress og ikke bare valp? Akkurat nå er den vel så liten at den bare skal herje, leke og sove når det passer den selv og gradvis venne seg til et liv med mennesker. Det er bare noen få mnd siden valpen her var 11 uker og jeg husker det var som å ha en kattunge :D Ikke ignorer ham men prøve å leke med ham kanskje? Det han jo hende at det tar litt tid før han skjønner sånt som kong og leker . Det går seg nok til

Endret av yurij
  • Like 2
Skrevet

Fått masse gode tips her angående det meste, angående utendørs hvor han spiser småstein og du føler du må være på valpen hele tiden; heeeelt normalt. Den er 9 uker gammel, og er i en fase hvor alt er nytt og spennende. Det er som en liten baby som skal smake på absolutt alt. 

Så anbefaler jeg og valpekurs på det aller sterkeste. Det er mye enklere for noen å hjelpe dere når de får se valpen i selve situasjonen, og vise øvelser i praksis :)

Skrevet (endret)

Husk at det er viktig med nok søvn. Valper skal ha rundt 20 timersøvn i døgnet. Lite søvn gjør det vanskeligere å falle til ro og gjør at de blir enda "villere". Som nevnt, hold han i fanget til han roer seg. Er han rolig i 2 sekunder, slipp han litt ned før du tar han opp igjen. Da vil han se at det lønner seg å være rolig. Går det ikke, så har jeg begynt å gå og "busse" på valpen. Kveldsraptus kommer av for lite søvn og mye inntrykk.

I begynnelsen er det viktigste å få han trygg. Hunder er og samsovere. Sover han med deg? Vi sov i stua med valpen den første tiden for å få han trygg, og for å passe på at han fikk nok søvn. Når han først sover, så må du bare være klar for å bli sittende.

Husk at valper skal ikke gå tur, bare være ute og oppleve verden ? 

Endret av Miffen
Skrevet (endret)

Med mine valper så prøver jeg å være flink til å veksle mellom aktivitet og ro igjennom hele dagen. Aktivitet må til for å få utløp for energi, men uten ro kan dem bli overstimulert og umulige ? Så søvn og ro, og å lære seg å slappe av, er viktig.   Aktivitet for en ni uker gammel valp trenger ikke være mer enn å surre rundt ti-femten minutter løs i skogen, kanskje leke litt, så inn og slappe av. Men noe aktivitet må dem ha.
 

Min siste valp måtte jeg «tvangskose» med for å få roa ned flere ganger. Hvis du vet at valpen har vært ute og i aktivitet så ville jeg prøvd å roe han ned ved å sitte på gulvet og kose feks. Blir han veldig bitete, så gi han noe alternativt og bite i. 

Endret av jma
  • 1 year later...
Skrevet

Vår valp hadde mye av det samme på denne alderen. Bet en god del også, vi pleide å ha den på rygg i fanget og bare kose når den var rolig, ja vår bet også mer til tider, men til slutt fant hun ut at det å roe seg hjalp. Nå som hun er 14 uker er hun helt annerledes, nesten ikke biting på hender og bein lengre. Det hjalp ikke å ignorere henne, men å avlede med leke funket til en viss grad. Men synes det å ha hun på rygg i fanget og stryke henne på brystet funket best for oss :)

  • Like 1
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...