Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset valp


Goldengull
 Share

Recommended Posts

Hei,

jeg har en golden-valp på straks ni uker, og jeg tror han er skikkelig stresset. Han napper seg i bena og slikker seg voldsomt, jager hale, og sliter med å falle til ro - kan virre i evigheter. Prøvd både kong, bein å gnage på og øvelser i form av sitt etc. Det virker som alt dette jager ham mer opp. Ignorerer jeg ham blir han destruktiv, og har siden i går begynt å slenge seg under sofaen og ligge der og bjeffe. 

Han har hatt noen skikkelige raptuser på kvelden hvor han biter til og blir ordentlig ufin, og hvis jeg da snur meg bort biter han likevel bak på knærne etc. 

Ute er han veldig kavete og spiser småstein og jeg må være på ham hele tida. Tror det stresser ham enda mer. 

Er livredd for å ødelegge denne lille tassen ved å gjøre noe feil. Han er for ung for valpekurs ennå, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke for ung til et valpekurs som er tilrettelagt for valper, så sjekk ut det.

Hvordan er dagligsituasjonen hans? Er det mye aktivitet, stor familie, mye folk inn og ut i huset? Har du trent noe på ro, i stedet for å prøve å aktivisere ham mer? Holde ham i kort bånd og sitte ved siden av sengen hans en liten stund for eksempel, kanskje kose eller massere litt.

Særlig etter tur og aktivitet ville jeg tatt ham med bort til senga og trent på at han skal ligge rolig der, så får han etterhvert en fin rutine på å slappe av etter/mellom aktiviteter.

Når han ligger under sofaen og bjeffer, hvor lenge greier du å ignorere ham? Jeg ville prøvd å bare gå ut av rommet.

Når han bare raptuser og nekter å roe seg kan du prøve en timeout bak en grind, slik at han ikke kommer til deg.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer virkelig @simira angående dette med grind og valpekurs! Når jeg fikk min valp og han fikk totalt raptus så puttet jeg han i grinden. Har et kompostgjerde foran kjøkkenet. I starten måtte jeg sitte å høre på bjeffing, piping og syting en stund. Det var tydelig at han ikke var redd, men protesterte. Etterhvert ble det mindre syting fordi jeg slapp han kun ut når han var rolig. Hvis jeg slapp han ut og han fortsatte med raptus, var det rett i grinden igjen. 

Noe som også hjalp meg var å holde han fast via «ryggsekken». Når han la seg ned så slapp jeg opp - fortsatt han med villmannraptus holdt jeg fast igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, simira skrev:

Han er ikke for ung til et valpekurs som er tilrettelagt for valper, så sjekk ut det.

Hvordan er dagligsituasjonen hans? Er det mye aktivitet, stor familie, mye folk inn og ut i huset? Har du trent noe på ro, i stedet for å prøve å aktivisere ham mer? Holde ham i kort bånd og sitte ved siden av sengen hans en liten stund for eksempel, kanskje kose eller massere litt.

Særlig etter tur og aktivitet ville jeg tatt ham med bort til senga og trent på at han skal ligge rolig der, så får han etterhvert en fin rutine på å slappe av etter/mellom aktiviteter.

Når han ligger under sofaen og bjeffer, hvor lenge greier du å ignorere ham? Jeg ville prøvd å bare gå ut av rommet.

Når han bare raptuser og nekter å roe seg kan du prøve en timeout bak en grind, slik at han ikke kommer til deg.

 

 

Akkurat nå, Miloficent skrev:

Signerer virkelig @simira angående dette med grind og valpekurs! Når jeg fikk min valp og han fikk totalt raptus så puttet jeg han i grinden. Har et kompostgjerde foran kjøkkenet. I starten måtte jeg sitte å høre på bjeffing, piping og syting en stund. Det var tydelig at han ikke var redd, men protesterte. Etterhvert ble det mindre syting fordi jeg slapp han kun ut når han var rolig. Hvis jeg slapp han ut og han fortsatte med raptus, var det rett i grinden igjen. 

Noe som også hjalp meg var å holde han fast via «ryggsekken». Når han la seg ned så slapp jeg opp - fortsatt han med villmannraptus holdt jeg fast igjen.

Jeg prøvde å sette ham bak grind i går kveld, da hadde han gangen og kjøkkenet, men ikke tilgang til stue. Jeg satt i sofaen og han kunne se meg. Da ble han helt vill. Var også da han begynte å gjemme seg under sofaen og knurre og bjeffe. Redd jeg gjorde vondt verre, derfor stoppet jeg, som kanskje var dumt. 

 

Hjemme er det kun han og jeg på dagtid, og ettermiddag kommer datteren min hjem fra skolen. Da kan han ofte(re) legge seg til i et annet rom og ignorere lyder og sove dypt, men når det bare er meg hjemme så våkner han så fort jeg rører på meg eller forlater rommet. Sånn sett får han ikke den gode roen med mindre jeg også legger meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Men stakkar, 9 uker - ikke steng ham ute , han må vel akkurat ha flyttet hjemmefra ? 

Stenger ham ikke ute, men gjør meg utilgjengelig for å bli bitt selv om jeg ignorerer ham. Han tar skikkelig tak og gir seg ikke. Må virkelig jobbe for å løsne grepet hans. Vil jo helst ikke lukke ham av, selv om han kan se meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det når han ikke vil ha leke og/eller jager seg opp hvis han får tyggebein eller lignende. Jeg er åpen for råd her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker å holde valpen rolig fast på fanget til den slapper av fremfor å bruke grind, spesielt når de er så unge.

Ellers vil jeg si at det er ikke alltid så lett for en nybegynner å se forskjell på en stresset/redd/usikker/protesterende valp. Men valpekurs kan løse mye av det her og der kan du også få råd av noen som ser valpen. Jo før jo bedre synes jeg ?

Lykke til, det går nok helt fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Milius skrev:

Jeg foretrekker å holde valpen rolig fast på fanget til den slapper av fremfor å bruke grind, spesielt når de er så unge.

Ellers vil jeg si at det er ikke alltid så lett for en nybegynner å se forskjell på en stresset/redd/usikker/protesterende valp. Men valpekurs kan løse mye av det her og der kan du også få råd av noen som ser valpen. Jo før jo bedre synes jeg ?

Lykke til, det går nok helt fint!

Holder jeg han på fanget blir han bare enda villere av at jeg holder ham fast, altså begynner å bite mer, uansett hvor mye jeg prøver. Har satt meg opp på privattimer er i huset så jeg kan lære en til en, og håper det kan komme i gang fort. Vil ikke ødelegge stakkaren med stress!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst tenker jeg at hunden er 9 uker gammel. 9 uker! Dernest tenker jeg at dere dro den vekk fra mor og det eneste livet den har kjent til for en ukes tid siden.

Fortsett å gi hunden trygge, forutsigbare rammer, så går det seg nok til. Forsøk å stresse ned selv, is i magen, og om det er det å få en hundetrener på besøk for å gi dere tips som skal til for at dere skal bli tryggere på det dere gjør så er det helt supert.

Min falt ikke til ro før det hadde gått flere uker. Spiste nesten ikke. Bjeffing og annen overdreven oppmerksomhetssøkende adferd tok jeg knekken på ved å gå bestemt på badet, lukke døren og bli der et minutt før jeg gikk tilbake og fortsatte med mitt. Gjenta ved behov. Bur, grind eller andre forsøk på å begrense frihet var fullstendig fånyttes. Hun ble fullstendig rabiat og jeg var redd hun skulle skade seg selv.

Kong er kjempefint, men dekker ikke nødvendigvis et tyggebehov, og bein er vanskelig å virkelig få til å maltraktere. Noe de elsker. Min likte å maltraktere dorullkjerner, det bør vel være relativt trygt. 

Men at valper biter, herjer, jager hale og får raptuser er helt normalt. Så man må finne en balansegang. Alt skal ikke slås ned på.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i følelsen av å være livredd for å ødelegge valpen! Det gjør dere ikke så lenge dere har et normalt hundehold - i en relativt vid forstand av begrepet. Og alt fungerer ikke på alle. Jeg opplevde at å gi mer slipp enten det var bevegelsesrestriksjoner, min angst for alt som kunne gå galt eller noe av det jeg hadde sett for meg og planlagt i forkant, gav en roligere hund. Alt fra å få hunden til å tisse ute (om det tar 3 eller 7 måneder er ikke såååå nøye), gå pent i bånd, raptuser ... Det går seg til og alt til sin tid. Nå skal hunden bare bli trygg hos dere. 

Endret av tillien
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/9/2020 at 12:23 PM, Nybegynner2020 skrev:

Stenger ham ikke ute, men gjør meg utilgjengelig for å bli bitt selv om jeg ignorerer ham. Han tar skikkelig tak og gir seg ikke. Må virkelig jobbe for å løsne grepet hans. Vil jo helst ikke lukke ham av, selv om han kan se meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det når han ikke vil ha leke og/eller jager seg opp hvis han får tyggebein eller lignende. Jeg er åpen for råd her!

Men det er jo bare en liten tass som akkurat har herjet rundt slik med sine søsken, sikkert i timesvis og ikke vet noe annet.. Er du sikker på at det er stress og ikke bare valp? Akkurat nå er den vel så liten at den bare skal herje, leke og sove når det passer den selv og gradvis venne seg til et liv med mennesker. Det er bare noen få mnd siden valpen her var 11 uker og jeg husker det var som å ha en kattunge :D Ikke ignorer ham men prøve å leke med ham kanskje? Det han jo hende at det tar litt tid før han skjønner sånt som kong og leker . Det går seg nok til

Endret av yurij
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fått masse gode tips her angående det meste, angående utendørs hvor han spiser småstein og du føler du må være på valpen hele tiden; heeeelt normalt. Den er 9 uker gammel, og er i en fase hvor alt er nytt og spennende. Det er som en liten baby som skal smake på absolutt alt. 

Så anbefaler jeg og valpekurs på det aller sterkeste. Det er mye enklere for noen å hjelpe dere når de får se valpen i selve situasjonen, og vise øvelser i praksis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at det er viktig med nok søvn. Valper skal ha rundt 20 timersøvn i døgnet. Lite søvn gjør det vanskeligere å falle til ro og gjør at de blir enda "villere". Som nevnt, hold han i fanget til han roer seg. Er han rolig i 2 sekunder, slipp han litt ned før du tar han opp igjen. Da vil han se at det lønner seg å være rolig. Går det ikke, så har jeg begynt å gå og "busse" på valpen. Kveldsraptus kommer av for lite søvn og mye inntrykk.

I begynnelsen er det viktigste å få han trygg. Hunder er og samsovere. Sover han med deg? Vi sov i stua med valpen den første tiden for å få han trygg, og for å passe på at han fikk nok søvn. Når han først sover, så må du bare være klar for å bli sittende.

Husk at valper skal ikke gå tur, bare være ute og oppleve verden ? 

Endret av Miffen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mine valper så prøver jeg å være flink til å veksle mellom aktivitet og ro igjennom hele dagen. Aktivitet må til for å få utløp for energi, men uten ro kan dem bli overstimulert og umulige ? Så søvn og ro, og å lære seg å slappe av, er viktig.   Aktivitet for en ni uker gammel valp trenger ikke være mer enn å surre rundt ti-femten minutter løs i skogen, kanskje leke litt, så inn og slappe av. Men noe aktivitet må dem ha.
 

Min siste valp måtte jeg «tvangskose» med for å få roa ned flere ganger. Hvis du vet at valpen har vært ute og i aktivitet så ville jeg prøvd å roe han ned ved å sitte på gulvet og kose feks. Blir han veldig bitete, så gi han noe alternativt og bite i. 

Endret av jma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Vår valp hadde mye av det samme på denne alderen. Bet en god del også, vi pleide å ha den på rygg i fanget og bare kose når den var rolig, ja vår bet også mer til tider, men til slutt fant hun ut at det å roe seg hjalp. Nå som hun er 14 uker er hun helt annerledes, nesten ikke biting på hender og bein lengre. Det hjalp ikke å ignorere henne, men å avlede med leke funket til en viss grad. Men synes det å ha hun på rygg i fanget og stryke henne på brystet funket best for oss :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...