Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset valp


Goldengull
 Share

Recommended Posts

Hei,

jeg har en golden-valp på straks ni uker, og jeg tror han er skikkelig stresset. Han napper seg i bena og slikker seg voldsomt, jager hale, og sliter med å falle til ro - kan virre i evigheter. Prøvd både kong, bein å gnage på og øvelser i form av sitt etc. Det virker som alt dette jager ham mer opp. Ignorerer jeg ham blir han destruktiv, og har siden i går begynt å slenge seg under sofaen og ligge der og bjeffe. 

Han har hatt noen skikkelige raptuser på kvelden hvor han biter til og blir ordentlig ufin, og hvis jeg da snur meg bort biter han likevel bak på knærne etc. 

Ute er han veldig kavete og spiser småstein og jeg må være på ham hele tida. Tror det stresser ham enda mer. 

Er livredd for å ødelegge denne lille tassen ved å gjøre noe feil. Han er for ung for valpekurs ennå, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke for ung til et valpekurs som er tilrettelagt for valper, så sjekk ut det.

Hvordan er dagligsituasjonen hans? Er det mye aktivitet, stor familie, mye folk inn og ut i huset? Har du trent noe på ro, i stedet for å prøve å aktivisere ham mer? Holde ham i kort bånd og sitte ved siden av sengen hans en liten stund for eksempel, kanskje kose eller massere litt.

Særlig etter tur og aktivitet ville jeg tatt ham med bort til senga og trent på at han skal ligge rolig der, så får han etterhvert en fin rutine på å slappe av etter/mellom aktiviteter.

Når han ligger under sofaen og bjeffer, hvor lenge greier du å ignorere ham? Jeg ville prøvd å bare gå ut av rommet.

Når han bare raptuser og nekter å roe seg kan du prøve en timeout bak en grind, slik at han ikke kommer til deg.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer virkelig @simira angående dette med grind og valpekurs! Når jeg fikk min valp og han fikk totalt raptus så puttet jeg han i grinden. Har et kompostgjerde foran kjøkkenet. I starten måtte jeg sitte å høre på bjeffing, piping og syting en stund. Det var tydelig at han ikke var redd, men protesterte. Etterhvert ble det mindre syting fordi jeg slapp han kun ut når han var rolig. Hvis jeg slapp han ut og han fortsatte med raptus, var det rett i grinden igjen. 

Noe som også hjalp meg var å holde han fast via «ryggsekken». Når han la seg ned så slapp jeg opp - fortsatt han med villmannraptus holdt jeg fast igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, simira skrev:

Han er ikke for ung til et valpekurs som er tilrettelagt for valper, så sjekk ut det.

Hvordan er dagligsituasjonen hans? Er det mye aktivitet, stor familie, mye folk inn og ut i huset? Har du trent noe på ro, i stedet for å prøve å aktivisere ham mer? Holde ham i kort bånd og sitte ved siden av sengen hans en liten stund for eksempel, kanskje kose eller massere litt.

Særlig etter tur og aktivitet ville jeg tatt ham med bort til senga og trent på at han skal ligge rolig der, så får han etterhvert en fin rutine på å slappe av etter/mellom aktiviteter.

Når han ligger under sofaen og bjeffer, hvor lenge greier du å ignorere ham? Jeg ville prøvd å bare gå ut av rommet.

Når han bare raptuser og nekter å roe seg kan du prøve en timeout bak en grind, slik at han ikke kommer til deg.

 

 

Akkurat nå, Miloficent skrev:

Signerer virkelig @simira angående dette med grind og valpekurs! Når jeg fikk min valp og han fikk totalt raptus så puttet jeg han i grinden. Har et kompostgjerde foran kjøkkenet. I starten måtte jeg sitte å høre på bjeffing, piping og syting en stund. Det var tydelig at han ikke var redd, men protesterte. Etterhvert ble det mindre syting fordi jeg slapp han kun ut når han var rolig. Hvis jeg slapp han ut og han fortsatte med raptus, var det rett i grinden igjen. 

Noe som også hjalp meg var å holde han fast via «ryggsekken». Når han la seg ned så slapp jeg opp - fortsatt han med villmannraptus holdt jeg fast igjen.

Jeg prøvde å sette ham bak grind i går kveld, da hadde han gangen og kjøkkenet, men ikke tilgang til stue. Jeg satt i sofaen og han kunne se meg. Da ble han helt vill. Var også da han begynte å gjemme seg under sofaen og knurre og bjeffe. Redd jeg gjorde vondt verre, derfor stoppet jeg, som kanskje var dumt. 

 

Hjemme er det kun han og jeg på dagtid, og ettermiddag kommer datteren min hjem fra skolen. Da kan han ofte(re) legge seg til i et annet rom og ignorere lyder og sove dypt, men når det bare er meg hjemme så våkner han så fort jeg rører på meg eller forlater rommet. Sånn sett får han ikke den gode roen med mindre jeg også legger meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Men stakkar, 9 uker - ikke steng ham ute , han må vel akkurat ha flyttet hjemmefra ? 

Stenger ham ikke ute, men gjør meg utilgjengelig for å bli bitt selv om jeg ignorerer ham. Han tar skikkelig tak og gir seg ikke. Må virkelig jobbe for å løsne grepet hans. Vil jo helst ikke lukke ham av, selv om han kan se meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det når han ikke vil ha leke og/eller jager seg opp hvis han får tyggebein eller lignende. Jeg er åpen for råd her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker å holde valpen rolig fast på fanget til den slapper av fremfor å bruke grind, spesielt når de er så unge.

Ellers vil jeg si at det er ikke alltid så lett for en nybegynner å se forskjell på en stresset/redd/usikker/protesterende valp. Men valpekurs kan løse mye av det her og der kan du også få råd av noen som ser valpen. Jo før jo bedre synes jeg ?

Lykke til, det går nok helt fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Milius skrev:

Jeg foretrekker å holde valpen rolig fast på fanget til den slapper av fremfor å bruke grind, spesielt når de er så unge.

Ellers vil jeg si at det er ikke alltid så lett for en nybegynner å se forskjell på en stresset/redd/usikker/protesterende valp. Men valpekurs kan løse mye av det her og der kan du også få råd av noen som ser valpen. Jo før jo bedre synes jeg ?

Lykke til, det går nok helt fint!

Holder jeg han på fanget blir han bare enda villere av at jeg holder ham fast, altså begynner å bite mer, uansett hvor mye jeg prøver. Har satt meg opp på privattimer er i huset så jeg kan lære en til en, og håper det kan komme i gang fort. Vil ikke ødelegge stakkaren med stress!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst tenker jeg at hunden er 9 uker gammel. 9 uker! Dernest tenker jeg at dere dro den vekk fra mor og det eneste livet den har kjent til for en ukes tid siden.

Fortsett å gi hunden trygge, forutsigbare rammer, så går det seg nok til. Forsøk å stresse ned selv, is i magen, og om det er det å få en hundetrener på besøk for å gi dere tips som skal til for at dere skal bli tryggere på det dere gjør så er det helt supert.

Min falt ikke til ro før det hadde gått flere uker. Spiste nesten ikke. Bjeffing og annen overdreven oppmerksomhetssøkende adferd tok jeg knekken på ved å gå bestemt på badet, lukke døren og bli der et minutt før jeg gikk tilbake og fortsatte med mitt. Gjenta ved behov. Bur, grind eller andre forsøk på å begrense frihet var fullstendig fånyttes. Hun ble fullstendig rabiat og jeg var redd hun skulle skade seg selv.

Kong er kjempefint, men dekker ikke nødvendigvis et tyggebehov, og bein er vanskelig å virkelig få til å maltraktere. Noe de elsker. Min likte å maltraktere dorullkjerner, det bør vel være relativt trygt. 

Men at valper biter, herjer, jager hale og får raptuser er helt normalt. Så man må finne en balansegang. Alt skal ikke slås ned på.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i følelsen av å være livredd for å ødelegge valpen! Det gjør dere ikke så lenge dere har et normalt hundehold - i en relativt vid forstand av begrepet. Og alt fungerer ikke på alle. Jeg opplevde at å gi mer slipp enten det var bevegelsesrestriksjoner, min angst for alt som kunne gå galt eller noe av det jeg hadde sett for meg og planlagt i forkant, gav en roligere hund. Alt fra å få hunden til å tisse ute (om det tar 3 eller 7 måneder er ikke såååå nøye), gå pent i bånd, raptuser ... Det går seg til og alt til sin tid. Nå skal hunden bare bli trygg hos dere. 

Endret av tillien
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/9/2020 at 12:23 PM, Nybegynner2020 skrev:

Stenger ham ikke ute, men gjør meg utilgjengelig for å bli bitt selv om jeg ignorerer ham. Han tar skikkelig tak og gir seg ikke. Må virkelig jobbe for å løsne grepet hans. Vil jo helst ikke lukke ham av, selv om han kan se meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det når han ikke vil ha leke og/eller jager seg opp hvis han får tyggebein eller lignende. Jeg er åpen for råd her!

Men det er jo bare en liten tass som akkurat har herjet rundt slik med sine søsken, sikkert i timesvis og ikke vet noe annet.. Er du sikker på at det er stress og ikke bare valp? Akkurat nå er den vel så liten at den bare skal herje, leke og sove når det passer den selv og gradvis venne seg til et liv med mennesker. Det er bare noen få mnd siden valpen her var 11 uker og jeg husker det var som å ha en kattunge :D Ikke ignorer ham men prøve å leke med ham kanskje? Det han jo hende at det tar litt tid før han skjønner sånt som kong og leker . Det går seg nok til

Endret av yurij
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fått masse gode tips her angående det meste, angående utendørs hvor han spiser småstein og du føler du må være på valpen hele tiden; heeeelt normalt. Den er 9 uker gammel, og er i en fase hvor alt er nytt og spennende. Det er som en liten baby som skal smake på absolutt alt. 

Så anbefaler jeg og valpekurs på det aller sterkeste. Det er mye enklere for noen å hjelpe dere når de får se valpen i selve situasjonen, og vise øvelser i praksis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at det er viktig med nok søvn. Valper skal ha rundt 20 timersøvn i døgnet. Lite søvn gjør det vanskeligere å falle til ro og gjør at de blir enda "villere". Som nevnt, hold han i fanget til han roer seg. Er han rolig i 2 sekunder, slipp han litt ned før du tar han opp igjen. Da vil han se at det lønner seg å være rolig. Går det ikke, så har jeg begynt å gå og "busse" på valpen. Kveldsraptus kommer av for lite søvn og mye inntrykk.

I begynnelsen er det viktigste å få han trygg. Hunder er og samsovere. Sover han med deg? Vi sov i stua med valpen den første tiden for å få han trygg, og for å passe på at han fikk nok søvn. Når han først sover, så må du bare være klar for å bli sittende.

Husk at valper skal ikke gå tur, bare være ute og oppleve verden ? 

Endret av Miffen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mine valper så prøver jeg å være flink til å veksle mellom aktivitet og ro igjennom hele dagen. Aktivitet må til for å få utløp for energi, men uten ro kan dem bli overstimulert og umulige ? Så søvn og ro, og å lære seg å slappe av, er viktig.   Aktivitet for en ni uker gammel valp trenger ikke være mer enn å surre rundt ti-femten minutter løs i skogen, kanskje leke litt, så inn og slappe av. Men noe aktivitet må dem ha.
 

Min siste valp måtte jeg «tvangskose» med for å få roa ned flere ganger. Hvis du vet at valpen har vært ute og i aktivitet så ville jeg prøvd å roe han ned ved å sitte på gulvet og kose feks. Blir han veldig bitete, så gi han noe alternativt og bite i. 

Endret av jma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Vår valp hadde mye av det samme på denne alderen. Bet en god del også, vi pleide å ha den på rygg i fanget og bare kose når den var rolig, ja vår bet også mer til tider, men til slutt fant hun ut at det å roe seg hjalp. Nå som hun er 14 uker er hun helt annerledes, nesten ikke biting på hender og bein lengre. Det hjalp ikke å ignorere henne, men å avlede med leke funket til en viss grad. Men synes det å ha hun på rygg i fanget og stryke henne på brystet funket best for oss :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...