Gå til innhold
Hundesonen.no

Familiemedlem og turkompis til familie med tenåringer


Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Vi er en familie med to barn på 13 og 15 år som undersøker hvilken hund som kan passe for oss.

Noen ønsker:

Str: liten til medium. Ikke miniatur.

Ikke "gneldrebikkje".

Mosjon: Må kunne være i stand til å gå gode turer i helgene, og mosjonsturer i ukedagene. Men ikke bli alt for rastløs av en "innedag" innimellom.

Hadde vært greit med en som en kan kommunisere med og trene opp, en som ikke er alt for egenrådig.

En som lett kan tenkes å gå overens med katt. Vi har stor hage og gode turmuligheter.

Raser/typer vi har sett på:

Cocker spaniel: Skeptisk til ørene. Er de mye syke pga dem? Har og hørt at enkelte er aggressive, stemmer det? Er forelsket i utseende til denne rasen, og det virker som om de er gode bestevenner en kan kommunisere med, og trene opp. 

Japansk spisshund: Er de "gneldrete"?

Dansk Svensk gårdshund: Er de "gneldrete"?

Australsk cobberdog: Virker som midt i blinken, men skeptisk til avlsmetoden her. Noen med erfaring ryndt denne typen?

Er det noen som har tips og forslag til oss?

Takker for alle tilbakemeldinger! :)

Skrevet

Om dere skal ha cobberdog ville jeg vært ekstremt nøye, sørget for at avlshundene har linjer tilbake til Australia, og ligget langt unna alt som er relatert til Drøbak. Men da ville jeg også ærlig talt heller sett på labrador, som oppfyller kravene deres, ihvertfall en liten tispe. Puddelen har nok jakt i seg til at jeg ikke vil anbefale den mtp katt.

Japansk spisshund: ja.

Dansk/svensk: tja. De varsler når de synes det bør. Vi har (hadde) et himla leven når det ringer på, og når han kan sitte/ligge og se ut vinduet på andre hunder, fugler i hagen osv. De bjeffer ikke ut i tomme lufta uten grunn, men din og hundens oppfatning av "grunn" kan være ulik. ;)

Cockeren har blitt bedre. Det er noe som heter "cocker rage syndrome" som forårsaker den aggresjonen, jeg vet ikke hvor mye det er av den nå, men jevnt over synes jeg gemytt er blitt bedre. Alle spaniels er utsatt for øresykdom på grunn av mye pels og "lukkede" ører, men med stell så skal det normalt ikke være noe problem.

Siden dere liker cockeren, sjekk ut engelsk springer spaniel? En størrelse større, men veldig fine allroundhunder, jevnt over ganske friske, omgjengelige og treningsvillige. Jeg kjenner individer som er aktive i hundesport, går spor og trener mye, og familiehunder som får tur annenhver dag. 

  • Like 3
Skrevet (endret)

Hvis dere liker cockeren ville jeg gått for det! Det er fantastisk herlige hunder, veldig grei størrelse. Den største ulempen jeg vil si med cocker er pelsen, de har fått en ganske vanvittig pels som vil kreve mye stell. Mange sliter med å håndtere pelsen, som floker lett og drar med mye rask inn, og mange gir opp og skreller ned hele hunden med barbermaskin. Da blir de dessverre ikke veldig pene. Men om man tar et klippekurs (spanielklubben arrangerer jevnlig kurs) får dere innføring i hvordan dere kan holde en kort sportsklipp, uten at hunden ser skambarbert ut :) Så finnes det enkelte linjer som har mer pels, mens noen har ganske moderat pels. Kjenner selv to av hver, og det er virkelig en helt annen verden de to ulike pelsene de jeg kjenner har. Så det er muligheter. 

Angående med ørene, så bør de holdes godt klipte rundt inngangen, så det blir mest mulig luft. Er man ikke flink med dette, kan øreproblemer fort dukke opp tror jeg. Ellers, om dere går litt opp i størrelse, er engelsk springer spaniel et godt alternativ. Ganske likt utseende, men mindre pels. Samme gjelder welsh springer spaniel. Field spaniel har ofte igjen mindre pels, men er sjeldne og vanskelige å få tak i da det er få oppdrettere. Men jeg støtter virkelig spaniel som forslag. Det er vidunderlige hunder, myke og snille, og lettlærte, gode allroundhunder. Finner du en dyktig oppdretter tror jeg ikke det skal være et problem å unngå aggresjon hos feks cocker. Ta gjerne kontakt med spanielklubben, eller kom på en av spanielklubben sine utstillinger, der får du hilse på alle spanielene :)
Bildene er av fieldjentene mine :)

https://spaniels.org/rasene/

 

 

IMG_2463.jpg

IMG_9034-3.jpg

Endret av Orca
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...