Gå til innhold
Hundesonen.no

Familiemedlem og turkompis til familie med tenåringer


Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Vi er en familie med to barn på 13 og 15 år som undersøker hvilken hund som kan passe for oss.

Noen ønsker:

Str: liten til medium. Ikke miniatur.

Ikke "gneldrebikkje".

Mosjon: Må kunne være i stand til å gå gode turer i helgene, og mosjonsturer i ukedagene. Men ikke bli alt for rastløs av en "innedag" innimellom.

Hadde vært greit med en som en kan kommunisere med og trene opp, en som ikke er alt for egenrådig.

En som lett kan tenkes å gå overens med katt. Vi har stor hage og gode turmuligheter.

Raser/typer vi har sett på:

Cocker spaniel: Skeptisk til ørene. Er de mye syke pga dem? Har og hørt at enkelte er aggressive, stemmer det? Er forelsket i utseende til denne rasen, og det virker som om de er gode bestevenner en kan kommunisere med, og trene opp. 

Japansk spisshund: Er de "gneldrete"?

Dansk Svensk gårdshund: Er de "gneldrete"?

Australsk cobberdog: Virker som midt i blinken, men skeptisk til avlsmetoden her. Noen med erfaring ryndt denne typen?

Er det noen som har tips og forslag til oss?

Takker for alle tilbakemeldinger! :)

Skrevet

Om dere skal ha cobberdog ville jeg vært ekstremt nøye, sørget for at avlshundene har linjer tilbake til Australia, og ligget langt unna alt som er relatert til Drøbak. Men da ville jeg også ærlig talt heller sett på labrador, som oppfyller kravene deres, ihvertfall en liten tispe. Puddelen har nok jakt i seg til at jeg ikke vil anbefale den mtp katt.

Japansk spisshund: ja.

Dansk/svensk: tja. De varsler når de synes det bør. Vi har (hadde) et himla leven når det ringer på, og når han kan sitte/ligge og se ut vinduet på andre hunder, fugler i hagen osv. De bjeffer ikke ut i tomme lufta uten grunn, men din og hundens oppfatning av "grunn" kan være ulik. ;)

Cockeren har blitt bedre. Det er noe som heter "cocker rage syndrome" som forårsaker den aggresjonen, jeg vet ikke hvor mye det er av den nå, men jevnt over synes jeg gemytt er blitt bedre. Alle spaniels er utsatt for øresykdom på grunn av mye pels og "lukkede" ører, men med stell så skal det normalt ikke være noe problem.

Siden dere liker cockeren, sjekk ut engelsk springer spaniel? En størrelse større, men veldig fine allroundhunder, jevnt over ganske friske, omgjengelige og treningsvillige. Jeg kjenner individer som er aktive i hundesport, går spor og trener mye, og familiehunder som får tur annenhver dag. 

  • Like 3
Skrevet (endret)

Hvis dere liker cockeren ville jeg gått for det! Det er fantastisk herlige hunder, veldig grei størrelse. Den største ulempen jeg vil si med cocker er pelsen, de har fått en ganske vanvittig pels som vil kreve mye stell. Mange sliter med å håndtere pelsen, som floker lett og drar med mye rask inn, og mange gir opp og skreller ned hele hunden med barbermaskin. Da blir de dessverre ikke veldig pene. Men om man tar et klippekurs (spanielklubben arrangerer jevnlig kurs) får dere innføring i hvordan dere kan holde en kort sportsklipp, uten at hunden ser skambarbert ut :) Så finnes det enkelte linjer som har mer pels, mens noen har ganske moderat pels. Kjenner selv to av hver, og det er virkelig en helt annen verden de to ulike pelsene de jeg kjenner har. Så det er muligheter. 

Angående med ørene, så bør de holdes godt klipte rundt inngangen, så det blir mest mulig luft. Er man ikke flink med dette, kan øreproblemer fort dukke opp tror jeg. Ellers, om dere går litt opp i størrelse, er engelsk springer spaniel et godt alternativ. Ganske likt utseende, men mindre pels. Samme gjelder welsh springer spaniel. Field spaniel har ofte igjen mindre pels, men er sjeldne og vanskelige å få tak i da det er få oppdrettere. Men jeg støtter virkelig spaniel som forslag. Det er vidunderlige hunder, myke og snille, og lettlærte, gode allroundhunder. Finner du en dyktig oppdretter tror jeg ikke det skal være et problem å unngå aggresjon hos feks cocker. Ta gjerne kontakt med spanielklubben, eller kom på en av spanielklubben sine utstillinger, der får du hilse på alle spanielene :)
Bildene er av fieldjentene mine :)

https://spaniels.org/rasene/

 

 

IMG_2463.jpg

IMG_9034-3.jpg

Endret av Orca
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...