Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen her som har erfaring med svart elghund? Har et familiemedlem som ønsker seg ny hund til elgjakt, men som ikke har lyst til å være hundeeier på heltid. Vedkommende foreslår at vi kan eie hunden sammen, men jeg ser for meg at jeg vil ha ansvaret mesteparten av tiden, dvs. når hunden ikke er på jakt. Hos meg vil hverdagen bestå av relativt lange turer, men ønsker også å trene og konkurrere i blodspor (det vet jeg rasen egner seg godt til) og søk. Hva tror dere? Kan dette fungere? Må legge til at jeg bor i blokk, og det er ikke aktuelt med en hund som er veldig glad i sin egen stemme. Og dette er jo en spisshund... Men er det like mye lyd i de svarte som de grå, for eksempel?

 

 

Skrevet

Jeg hadde en kollega med en svart elghund, den var helt fantastisk. Lite lyd, skikkelig leken, kom på innkalling hver gang - jeg tror hun var et unikum. Hun var absolutt en hund jeg kunne tenkt meg. De jeg har møtt ellers har vært trivelige hunder, men ofte preget av å ha eiere/trenere som ikke helt vet hva de gjør, og lite aktivisering. 

Skrevet (endret)

Jeg har aldri hørt lyd i de jeg kjenner til, men har aldri sett dem i hjemmemiljø så kan ikke si hvor pratsomme de er innomhus (edit: kan legge til at en av disse lager lyd i hundegård, de andre vet jeg ikke hvordan er).

Det er en bandhund og til det bruket vil man ha hunder som ikke lager lyd, så jeg ser for meg at de er trenbare på dette punktet og/eller at oppdretterne har selektert på stillere individer.

Endret av Tyttebæra
Skrevet

Min erfaring er at det generelt er mye lyd i elghunden, uansett farge ? Om de får muligheten så klarer de fint å bjeffe fra morgen til kveld, men jeg har inntrykk av at lyden ofte er når de er utendørs og at det skal være mulig å ha stille elghund innendørs ?

Tidligere fikk jeg beskjed om at svart elghund var hakket skarpere enn den grå, at den grå jevnt over hadde bedre gemytt ? Men vet ikke hvordan ting er i dag. 

Skrevet
20 hours ago, Shlush said:

Tidligere fikk jeg beskjed om at svart elghund var hakket skarpere enn den grå, at den grå jevnt over hadde bedre gemytt ? Men vet ikke hvordan ting er i dag. 

Det er mitt inntrykk også. Eller, om ikke akkurat skarpe, så i alle fall litt "mer" hund enn de grå, hvis man kan si det sånn. Gråhunden er jo egentlig veldig enkel, og stort sett stødige i gemyttet. Bare synd de bjeffer 30 timer i døgnet :thumbsdown:

Skrevet

Jeg er oppvokst med både NEG og NES. Hatt begge deler i hele barndommen opp til jeg ble 14 år. Stor morsside hvor flesteparten drev med jakt i en eller annen form :)

Svarthund er avlet for å være bandhund. Den skal derav være stillere, og av den grunn skal det ikke være mye lyd i den. Finnes selvsagt individer her også, men jevnt over er svarthund rolige i stemmebåndet sitt.

NEG derimot er avlet for å være løshund. Den skal lose og "frakte". De har MYE lyd. Altså, av alle de x antall individene vi har hatt opp igjennom, hvor jeg kan kalle at noen har vært stillere, så er det fremdeles MYE lyd. Når jeg sier at en svarthund bråker, så er det ett bjeff i ny og ne. Ikke sammenlignbart ?

Opplevde svarthunden som enklere å trene f.eks innkalling og litt morsomheter. Enklere å ha løs, holder seg litt mer i nærheten. NEG er mer selvstendig, og den skal også være det mtp formålet sitt.  

Jeg selv driver ikke med jakt, og derav har jeg ikke bruk for jakthund, men hadde jeg holdt på med jakt og skulle hatt meg en hund som hadde passet i hverdagen ved siden av også, så hadde jeg utvilsomt valgt svarthund. Det er morsomme hunder som er mulig å gjøre litt med uten at de stikker nesa i bakken og sier "jeg tror jeg luktet en elg, snakkes aldri" ?

  • Like 2
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...