Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelsesalderen er her, eller...?


Juliehei
 Share

Recommended Posts

Da er valpen 5 mnd og diverse endringer har begynt å skje. Hun har blitt et hylemonster av dimensjoner og reagerer på alle lyder. Hun kan reagere på ting som flagrer ute eller folk som kommer brått på, men da er det lett å få fokuset hennes over på noe annet. Problemet er lydene, og de er gjerne mange i ei blokk... da vi flyttet hit holdt de enda på med noe bygging og det var konstant folk i gangene og ute rundt blokka. Hun ble godt vandt til det, og når vi hørte diverse lyder tok jeg henne dit i leiligheten der lydkildene var sterkest og gjorde triks og annet så hun kunne få belønning, og dette fungerte perfekt en god stund. Da arbeiderne tok juleferie og det ble stille rundt ørene på oss så har hun glemt alt av støytrening, og det settes igang hylekor for fullt for hver lyd. Det kan være vanskelig å trene på lyder når jeg kun hører at det kommer små dunk fra etasjen over et par ganger i døgnet. Hun reagerer mest på ting jeg ikke hører... jeg vet ikke om hun plutselig er blitt usikker eller om dette er den kjente spøkelsesalderen. Når hun hører lyder som er såpass at jeg også hører dem, så blacker hun gjerne ut og jeg får nesten ikke kontakt med henne. Dette gjelder også når vi er på besøk, så det virker ikke som det er akkurat vårt hjem hun vokter. Hun er bare generelt blitt utrolig vàr på lyder. What to do? ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lydsensitivitet er vel ikke helt uvanlig på rasen, dessverre...

Side 36 viser statistikk over reaksjon på skudd/høye smell/fyrverkeri: https://spaniels.org/Userfiles/Upload/files/2016/07/American-Cocker-spaniel-helseundersøkelse-2015.pdf

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har nok en liten medfødt svakhet på dette punktet, og alderen forsterker nok også alle usikkerheter hun har. Jeg ville fortsatt som du har gjort, tren på at hun skal ta kontakt og være stille når hun reagerer på lyder. Dersom hun er vanskeligere å få kontakt med nå, prøv å finn godbiter hun liker bedre, som kjøttboller, skinkeost ol. Forhåpentligvis vil denne treningen på sikt lære henne å håndtere usikkerheten på en bedre måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert spøkelsesalder. Ville forsøkt å ha godbiter i nærheten og prøve å avbryte med en kommando, feks kom hit, så belønne det. Om hun begynner å bli var noe men ikke har begynt å lage lyd enda så kan det være nok å si bra og belønne når fokuset hennes skifter til deg. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...