Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da er valpen 5 mnd og diverse endringer har begynt å skje. Hun har blitt et hylemonster av dimensjoner og reagerer på alle lyder. Hun kan reagere på ting som flagrer ute eller folk som kommer brått på, men da er det lett å få fokuset hennes over på noe annet. Problemet er lydene, og de er gjerne mange i ei blokk... da vi flyttet hit holdt de enda på med noe bygging og det var konstant folk i gangene og ute rundt blokka. Hun ble godt vandt til det, og når vi hørte diverse lyder tok jeg henne dit i leiligheten der lydkildene var sterkest og gjorde triks og annet så hun kunne få belønning, og dette fungerte perfekt en god stund. Da arbeiderne tok juleferie og det ble stille rundt ørene på oss så har hun glemt alt av støytrening, og det settes igang hylekor for fullt for hver lyd. Det kan være vanskelig å trene på lyder når jeg kun hører at det kommer små dunk fra etasjen over et par ganger i døgnet. Hun reagerer mest på ting jeg ikke hører... jeg vet ikke om hun plutselig er blitt usikker eller om dette er den kjente spøkelsesalderen. Når hun hører lyder som er såpass at jeg også hører dem, så blacker hun gjerne ut og jeg får nesten ikke kontakt med henne. Dette gjelder også når vi er på besøk, så det virker ikke som det er akkurat vårt hjem hun vokter. Hun er bare generelt blitt utrolig vàr på lyder. What to do? ? 

Skrevet

Hunden har nok en liten medfødt svakhet på dette punktet, og alderen forsterker nok også alle usikkerheter hun har. Jeg ville fortsatt som du har gjort, tren på at hun skal ta kontakt og være stille når hun reagerer på lyder. Dersom hun er vanskeligere å få kontakt med nå, prøv å finn godbiter hun liker bedre, som kjøttboller, skinkeost ol. Forhåpentligvis vil denne treningen på sikt lære henne å håndtere usikkerheten på en bedre måte.

Skrevet

Sikkert spøkelsesalder. Ville forsøkt å ha godbiter i nærheten og prøve å avbryte med en kommando, feks kom hit, så belønne det. Om hun begynner å bli var noe men ikke har begynt å lage lyd enda så kan det være nok å si bra og belønne når fokuset hennes skifter til deg. ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
    • Kan jeg spørre om hvilke hunderaser som har minst jaktinstinkt? Er det kun selskapshundene?
    • Jeg har ingen som kan ha hunden så de må være her
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...