Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelsesalderen er her, eller...?


Juliehei
 Share

Recommended Posts

Da er valpen 5 mnd og diverse endringer har begynt å skje. Hun har blitt et hylemonster av dimensjoner og reagerer på alle lyder. Hun kan reagere på ting som flagrer ute eller folk som kommer brått på, men da er det lett å få fokuset hennes over på noe annet. Problemet er lydene, og de er gjerne mange i ei blokk... da vi flyttet hit holdt de enda på med noe bygging og det var konstant folk i gangene og ute rundt blokka. Hun ble godt vandt til det, og når vi hørte diverse lyder tok jeg henne dit i leiligheten der lydkildene var sterkest og gjorde triks og annet så hun kunne få belønning, og dette fungerte perfekt en god stund. Da arbeiderne tok juleferie og det ble stille rundt ørene på oss så har hun glemt alt av støytrening, og det settes igang hylekor for fullt for hver lyd. Det kan være vanskelig å trene på lyder når jeg kun hører at det kommer små dunk fra etasjen over et par ganger i døgnet. Hun reagerer mest på ting jeg ikke hører... jeg vet ikke om hun plutselig er blitt usikker eller om dette er den kjente spøkelsesalderen. Når hun hører lyder som er såpass at jeg også hører dem, så blacker hun gjerne ut og jeg får nesten ikke kontakt med henne. Dette gjelder også når vi er på besøk, så det virker ikke som det er akkurat vårt hjem hun vokter. Hun er bare generelt blitt utrolig vàr på lyder. What to do? ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lydsensitivitet er vel ikke helt uvanlig på rasen, dessverre...

Side 36 viser statistikk over reaksjon på skudd/høye smell/fyrverkeri: https://spaniels.org/Userfiles/Upload/files/2016/07/American-Cocker-spaniel-helseundersøkelse-2015.pdf

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har nok en liten medfødt svakhet på dette punktet, og alderen forsterker nok også alle usikkerheter hun har. Jeg ville fortsatt som du har gjort, tren på at hun skal ta kontakt og være stille når hun reagerer på lyder. Dersom hun er vanskeligere å få kontakt med nå, prøv å finn godbiter hun liker bedre, som kjøttboller, skinkeost ol. Forhåpentligvis vil denne treningen på sikt lære henne å håndtere usikkerheten på en bedre måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert spøkelsesalder. Ville forsøkt å ha godbiter i nærheten og prøve å avbryte med en kommando, feks kom hit, så belønne det. Om hun begynner å bli var noe men ikke har begynt å lage lyd enda så kan det være nok å si bra og belønne når fokuset hennes skifter til deg. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...