Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippet eller Italiensk mynde?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Har etter mye research landet på enten whippet eller Italiensk mynde, noen som har erfaring med disse to som kan komme med råd/tips? Fordeler og ulemper med rasene? Begge er jo myndehunder så er på jakt etter forskjeller mellom de to, utenom størrelse. Forskjeller ved valg av kjønn f.eks.  Søker også etter tips etter seriøse oppdrettere i Norge og utlandet. 

Ønsker ikke tips om andre raser.

Endret av Thersil
Skrevet

Jeg har bare hatt Whippet selv, men har møtt en del italienere, og for meg er det nesten ingen likheter, annet enn at de begge er mynder. Whippet er en mye mer robust hund, både i kropp og sjel. De kan være med på det meste, de er lærenemme og aktive, men har allikevel ro i kroppen og liker å slappe av. Vet at mange har valper og unghunder som kan være over gjennomsnittet aktive og oppfinnsomme, men ingen av mine har vært noe annet enn normale valper/unghunder. Sosiale mot alt og alle, og ikke noe sky og tilbakeholdne på noen måte. De italienerne jeg har møtt har vært mye mer «pinglete» og forsiktige, og veldig lite sosiale ovenfor fremmede, men som sagt jeg har ikke hatt noen selv. 

Hannhund eller tispe er vel mest en «smakssak», og whippet er vel ikke den rasen med mest kjønnsforskjeller, men normalt er vel tisper enklest å ha for de fleste raser.

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, HHH skrev:

Jeg har bare hatt Whippet selv, men har møtt en del italienere, og for meg er det nesten ingen likheter, annet enn at de begge er mynder. Whippet er en mye mer robust hund, både i kropp og sjel. De kan være med på det meste, de er lærenemme og aktive, men har allikevel ro i kroppen og liker å slappe av. Vet at mange har valper og unghunder som kan være over gjennomsnittet aktive og oppfinnsomme, men ingen av mine har vært noe annet enn normale valper/unghunder. Sosiale mot alt og alle, og ikke noe sky og tilbakeholdne på noen måte. De italienerne jeg har møtt har vært mye mer «pinglete» og forsiktige, og veldig lite sosiale ovenfor fremmede, men som sagt jeg har ikke hatt noen selv. 

Hannhund eller tispe er vel mest en «smakssak», og whippet er vel ikke den rasen med mest kjønnsforskjeller, men normalt er vel tisper enklest å ha for de fleste raser.

Heller mot whippet, men har tenkt at Italiensk mynde kunne vært et alternativ. 

Har skjønt at det ikke er så store forskjeller og er enig i at det er en smaksak, men har hatt tispe før og er nok ikke enig med deg i at tisper er enklere. Det var selvsagt en annen rase, men heller nok mot hannhund denne gangen. 

Tusen takk for input?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...