Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg er ny her. Har fulgt med på forumet en stund og har fått mye hjelp av det ?Jeg håper nå å få hjelp med min hunds atferd. 
   Jeg vil at hunden min skal slutte å legge seg ned når vi møter andre hunder på tur. Dette skjer særlig hvis vi går på en smal vei og det ikke er mulighet til å lage større avstand. Da låser han seg på den andre og stirrer. Umulig å få kontakt. Av og til bykser han mot den andre hunden mens jeg blir stående å holde igjen. Jeg har sett mange andre hunder som gjør det samme. Men jeg syns det er slitsomt og vil ha en slutt på det. Er også interessert i å vite hvorfor han gjør dette. Har prøvd å søke på ulike forum men der har det vært totalt forskjellige forklaringer på denne atferden. Det er det for så vidt ute blant folk og. Noen roser han og sier han er snill som gjør seg liten, andre sier det er ufin oppførsel. Er litt forvirret. Kan noen hjelpe meg? På forhånd takk! 

Skrevet (endret)

Hva slags rase er det? 
 

Du kan begynne med å trene kontakt i nærheten av andre hunder, og gradvis redusere avstanden og vanskelighetsgraden etter hvert som hunden lykkes med å ha fokus på deg og ikke den andre hunden. Bare viktig å ha en belønning som har stor verdi for hunden, og belønne mens hunden har godt fokus. Har du en hundeklubb i nærheten du kan få hjelp av? 
 

Ville også generelt trent mye lydighet, Og ha klare regler for hunden i hverdagen. Da vil det etter hvert også bli lettere for deg å kreve at hunden går pent ved siden av deg istede for å legge seg ned, når dere kommer så langt. 

Endret av jma
  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Min gjør akkurat det samme. Jeg har tolket det dithen at hun legger seg ned fordi hun vil hilse (eller leke). At hun hopper mot dem (noe jeg forsøker å unngå) skyldes at hun er sosialt litt klønete fra tid til annen og tror alle er supervenner. Det har ikke hjulpet at tullete hundeeiere tenker «ååååå så søtt» og slipper hunden sin bort for å hilse når hun legger seg ned. På tross av klar beskjed fra meg. Belønning oppnådd. Kanskje er det også et snev av usikkerhet her. At hun tenker at om hun legger seg ned så har hun kontroll på situasjonen. Jeg kan ikke slepe henne noen veier og hun kan følge med nøye på hvor den andre hunden går og hva den gjør. Men jeg vet ikke.

For vår del er det veldig kontekstavhengig. På tur i skog og mark hvor vi treffer en enkelt hund er det verst. Rusletur i fredelige smågater litt mindre ille. På bytur eller under treff med mange andre hunder er det overhodet ikke noe problem. Jeg tror også det kommer litt an på hunden vi møter - noen bryr hun seg nada om, spesielt bjeffete småbikkjer. Da holder hun bare på med sitt.

Har trent mye gå fot, og nå begynner det å løsne i smågater og slikt dersom jeg ser «faren» før det er for sent. Må passe på å alltid ha godbiter med meg (vel, jeg kan lure henne fra tid til annen ved å stikke hånda ned i godbitlomma, men det gjør jeg bare om jeg må). At det har gått tregt skyldes at slike situasjoner ikke oppstår så altfor ofte (noen få ganger per uke maks) kombinert med at det som kunne vært en god treningssituasjon altså saboteres av den andre hundeeieren. Et skritt fram og to tilbake liksom. Å simulere slike situasjoner under trening har ingen effekt, det gjør hun helt fint. 

Jeg tror noe av årsaken her også er at vi ikke omgås mye hunder til daglig. Da blir det liksom en skikkelig happening hver gang vi treffer på noen. Har i det siste gått turer med en del andre hunder, og jeg tror også det har hjulpet.

Ble ikke veldig konkret dette, men oppsummert: Tren kontakt/gå ved fot. Ikke la din hund hoppe mot den andre (kort inn båndet), og si i fra til den andre eieren at dere øver på å ikke hilse. Tålmodighet. Vær i forkant - få hunden til å gå ved fot FØR den blir oppmerksom på den andre hunden og ha godbitene klare. Muligens kan del å gå turer med mange andre forskjellige hunder også hjelpe.

Endret av tillien
  • Thanks 1
Skrevet
17 timer siden, tillien skrev:

Min gjør akkurat det samme. Jeg har tolket det dithen at hun legger seg ned fordi hun vil hilse (eller leke). At hun hopper mot dem (noe jeg forsøker å unngå) skyldes at hun er sosialt lott klønete fra tid til annen og tror alle er superveteran. Det har ikke hjulpet at tullete hundeeiere tenker «ååååå så søtt» og slipper hunden sin bort for å hilse når hun legger seg ned. På tross av klar beskjed fra meg. Belønning oppnådd. Kanskje er det også et snev av usikkerhet her. At hun tenker at om hun legger seg ned så har hun kontroll på situasjonen. Jeg kan ikke slepe henne noen veier og hun kan følge med nøye på hvor den andre hunden går og hva den gjør. Men jeg vet ikke.

For vår del er det veldig kontekstavhengig. På tur i skog og mark hvor vi treffer en enkelt hund er det verst. Rusletur i fredelige smågater litt mindre ille. På bytur eller under treff med mange andre hunder er det overhodet ikke noe problem. Jeg tror også det kommer litt an på hunden vi møter - noen bryr hun seg nada om, spesielt bjeffete småbikkjer. Da holder hun bare på med sitt.

Har trent mye gå fot, og nå begynner det å løsne i smågater og slikt dersom jeg ser «faren» før det er for sent. Må passe på å alltid ha godbiter med meg (vel, jeg kan lure henne fra tid til annen ved å stikke hånda ned i godbitlomma, men det gjør jeg bare om jeg må). At det har gått tregt skyldes at slike situasjoner ikke oppstår så altfor ofte (noen få ganger per uke maks) kombinert med at det som kunne vært en god treningssituasjon altså saboteres av den andre hundeeieren. Et skritt fram og to tilbake liksom. Å simulere slike situasjoner under trening har ingen effekt, det gjør hun helt fint. 

Jeg tror noe av årsaken her også er at vi ikke omgås mye hunder til daglig. Da blir det liksom en skikkelig happening hver gang vi treffer på noen. Har i det siste gått turer med en del andre hunder, og jeg tror også det har hjulpet.

Ble ikke veldig konkret dette, men oppsummert: Tren kontakt/gå ved fot. Ikke la din hund hoppe mot den andre (kort inn båndet), og si i fra til den andre eieren at dere øver på å ikke hilse. Tålmodighet. Vær i forkant - få hunden til å gå ved fot FØR den blir oppmerksom på den andre hunden og ha godbitene klare. Muligens kan del å gå turer med mange andre forskjellige hunder også hjelpe.

Setter pris på svar. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Hos oss virker det som det sakte bedrer seg etterhvert som han blir eldre (er to år nå). Merker også at han er mer interessert i hva som foregår på bakken enn i andre hunder. Er glad for svar! Har skjønt at trening på kontakt og passering samt å være i forkant er viktig.  Og ikke hilse på andre hunder en stund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...