Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg er ny her. Har fulgt med på forumet en stund og har fått mye hjelp av det ?Jeg håper nå å få hjelp med min hunds atferd. 
   Jeg vil at hunden min skal slutte å legge seg ned når vi møter andre hunder på tur. Dette skjer særlig hvis vi går på en smal vei og det ikke er mulighet til å lage større avstand. Da låser han seg på den andre og stirrer. Umulig å få kontakt. Av og til bykser han mot den andre hunden mens jeg blir stående å holde igjen. Jeg har sett mange andre hunder som gjør det samme. Men jeg syns det er slitsomt og vil ha en slutt på det. Er også interessert i å vite hvorfor han gjør dette. Har prøvd å søke på ulike forum men der har det vært totalt forskjellige forklaringer på denne atferden. Det er det for så vidt ute blant folk og. Noen roser han og sier han er snill som gjør seg liten, andre sier det er ufin oppførsel. Er litt forvirret. Kan noen hjelpe meg? På forhånd takk! 

Skrevet (endret)

Hva slags rase er det? 
 

Du kan begynne med å trene kontakt i nærheten av andre hunder, og gradvis redusere avstanden og vanskelighetsgraden etter hvert som hunden lykkes med å ha fokus på deg og ikke den andre hunden. Bare viktig å ha en belønning som har stor verdi for hunden, og belønne mens hunden har godt fokus. Har du en hundeklubb i nærheten du kan få hjelp av? 
 

Ville også generelt trent mye lydighet, Og ha klare regler for hunden i hverdagen. Da vil det etter hvert også bli lettere for deg å kreve at hunden går pent ved siden av deg istede for å legge seg ned, når dere kommer så langt. 

Endret av jma
  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Min gjør akkurat det samme. Jeg har tolket det dithen at hun legger seg ned fordi hun vil hilse (eller leke). At hun hopper mot dem (noe jeg forsøker å unngå) skyldes at hun er sosialt litt klønete fra tid til annen og tror alle er supervenner. Det har ikke hjulpet at tullete hundeeiere tenker «ååååå så søtt» og slipper hunden sin bort for å hilse når hun legger seg ned. På tross av klar beskjed fra meg. Belønning oppnådd. Kanskje er det også et snev av usikkerhet her. At hun tenker at om hun legger seg ned så har hun kontroll på situasjonen. Jeg kan ikke slepe henne noen veier og hun kan følge med nøye på hvor den andre hunden går og hva den gjør. Men jeg vet ikke.

For vår del er det veldig kontekstavhengig. På tur i skog og mark hvor vi treffer en enkelt hund er det verst. Rusletur i fredelige smågater litt mindre ille. På bytur eller under treff med mange andre hunder er det overhodet ikke noe problem. Jeg tror også det kommer litt an på hunden vi møter - noen bryr hun seg nada om, spesielt bjeffete småbikkjer. Da holder hun bare på med sitt.

Har trent mye gå fot, og nå begynner det å løsne i smågater og slikt dersom jeg ser «faren» før det er for sent. Må passe på å alltid ha godbiter med meg (vel, jeg kan lure henne fra tid til annen ved å stikke hånda ned i godbitlomma, men det gjør jeg bare om jeg må). At det har gått tregt skyldes at slike situasjoner ikke oppstår så altfor ofte (noen få ganger per uke maks) kombinert med at det som kunne vært en god treningssituasjon altså saboteres av den andre hundeeieren. Et skritt fram og to tilbake liksom. Å simulere slike situasjoner under trening har ingen effekt, det gjør hun helt fint. 

Jeg tror noe av årsaken her også er at vi ikke omgås mye hunder til daglig. Da blir det liksom en skikkelig happening hver gang vi treffer på noen. Har i det siste gått turer med en del andre hunder, og jeg tror også det har hjulpet.

Ble ikke veldig konkret dette, men oppsummert: Tren kontakt/gå ved fot. Ikke la din hund hoppe mot den andre (kort inn båndet), og si i fra til den andre eieren at dere øver på å ikke hilse. Tålmodighet. Vær i forkant - få hunden til å gå ved fot FØR den blir oppmerksom på den andre hunden og ha godbitene klare. Muligens kan del å gå turer med mange andre forskjellige hunder også hjelpe.

Endret av tillien
  • Thanks 1
Skrevet
17 timer siden, tillien skrev:

Min gjør akkurat det samme. Jeg har tolket det dithen at hun legger seg ned fordi hun vil hilse (eller leke). At hun hopper mot dem (noe jeg forsøker å unngå) skyldes at hun er sosialt lott klønete fra tid til annen og tror alle er superveteran. Det har ikke hjulpet at tullete hundeeiere tenker «ååååå så søtt» og slipper hunden sin bort for å hilse når hun legger seg ned. På tross av klar beskjed fra meg. Belønning oppnådd. Kanskje er det også et snev av usikkerhet her. At hun tenker at om hun legger seg ned så har hun kontroll på situasjonen. Jeg kan ikke slepe henne noen veier og hun kan følge med nøye på hvor den andre hunden går og hva den gjør. Men jeg vet ikke.

For vår del er det veldig kontekstavhengig. På tur i skog og mark hvor vi treffer en enkelt hund er det verst. Rusletur i fredelige smågater litt mindre ille. På bytur eller under treff med mange andre hunder er det overhodet ikke noe problem. Jeg tror også det kommer litt an på hunden vi møter - noen bryr hun seg nada om, spesielt bjeffete småbikkjer. Da holder hun bare på med sitt.

Har trent mye gå fot, og nå begynner det å løsne i smågater og slikt dersom jeg ser «faren» før det er for sent. Må passe på å alltid ha godbiter med meg (vel, jeg kan lure henne fra tid til annen ved å stikke hånda ned i godbitlomma, men det gjør jeg bare om jeg må). At det har gått tregt skyldes at slike situasjoner ikke oppstår så altfor ofte (noen få ganger per uke maks) kombinert med at det som kunne vært en god treningssituasjon altså saboteres av den andre hundeeieren. Et skritt fram og to tilbake liksom. Å simulere slike situasjoner under trening har ingen effekt, det gjør hun helt fint. 

Jeg tror noe av årsaken her også er at vi ikke omgås mye hunder til daglig. Da blir det liksom en skikkelig happening hver gang vi treffer på noen. Har i det siste gått turer med en del andre hunder, og jeg tror også det har hjulpet.

Ble ikke veldig konkret dette, men oppsummert: Tren kontakt/gå ved fot. Ikke la din hund hoppe mot den andre (kort inn båndet), og si i fra til den andre eieren at dere øver på å ikke hilse. Tålmodighet. Vær i forkant - få hunden til å gå ved fot FØR den blir oppmerksom på den andre hunden og ha godbitene klare. Muligens kan del å gå turer med mange andre forskjellige hunder også hjelpe.

Setter pris på svar. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Hos oss virker det som det sakte bedrer seg etterhvert som han blir eldre (er to år nå). Merker også at han er mer interessert i hva som foregår på bakken enn i andre hunder. Er glad for svar! Har skjønt at trening på kontakt og passering samt å være i forkant er viktig.  Og ikke hilse på andre hunder en stund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...