Gå til innhold
Hundesonen.no

Nykastrert hund hjemme


Malen
 Share

Recommended Posts

Skrev litt her i høst om problemer rundt hormoner, hyppig løpetid og innbilt svangerskap, og nå er det i morgen som er dagen hun skal kastreres. Passer perfekt, i og med at en av oss har fri helt til 6. januar. 

Har snakket mye med veterinær om tilpassing i forhold til lite aktivitet og hvile, men kom til å tenke på andre praktiske tilpasninger vi kan gjøre hjemme?

Hun sover i senga si på gulvet, men hopper gjerne opp til oss i løpet av natta. Tenker kanskje det er lurt å legge henne rett i senga vår nå i starten så vi unngår at hun hopper?

Hun har vært i narkose en gang tidligere og da mener jeg at det lakk litt urin rett etterpå. Tenker med denne operasjonen at det kan kanskje lekke litt, ville dere evt kjøpt inn tisselaken til plassen hennes i sofaen? 

Er det andre ting som burde kjøpes inn til hverdagen nå i starten? Sånn som eventuell rensing av sår/bandasjebytting/smertestillende regner jeg med at vi får god info om. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge siden jeg kastrerte tispa mi, men jeg husker at jeg var veldig nøye på at hun ikke fikk lov å hoppe og sprette omkring. For hun ble forbausende raskt veldig aktiv igjen etter operasjonen. Jeg løftet henne opp der det var behov (f.eks å komme opp i senga mi) Hun fikk kun tur i kort bånd. Brukte "body" for at hun ikke skulle slikke på såret sitt. Jeg vasket ikke såret, det grodde helt fint uten at jeg trengte å gjøre noe med det (bortsett fra å følge med)

Jeg trente på å ta stingene. Dvs fikk hun til å legge seg på siden mens jeg tok i nærhetene av såret, mens jeg puttet masse godbiter i henne. Fungerte bra det. Veterinærene var storfornøyde. Men det kan hende at din hund blir sydd med tråd som forsvinner av seg selv.

Tisselaken er jo lurt, det var ingen problem med min hund, men hvis din allerede lekker litt så... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sov på madrass i denne perioden sånn at hun ikke hoppa opp i senga (for hun liker å variere hvor hun ligger og kan gjerne hoppe opp og ned noen ganger i løpet av en natt). Gikk kun turer i kort bånd av økende lengde etterhvert, hun orket ikke så mye til å begynne med, var ganske slapp i 3 dager. Hun fikk gå løs etter 2 mnd mener jeg å huske (de indre sårene gror saktere enn de ytre, så selv om det ser fint ut utenpå kan det gå opp igjen innvendig hvis hun blir aktiv for tidlig). Hun fikk også endel rolige aktiviteter, søk og sånn som gjorde at hun fikk litt aktivitet selv om turene ikke var så lange og veldig rolige. Lagde også en provisorisk "trapp" når hun skulle opp i sofaen. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kastrerte tispa vår 2 desember. De første nettene lå jeg på madrass på eget rom på gulvet med henne, slik at hun selv kunne velge hvor hun ville ligge, hvor varmt, kaldt, mykt/hardt hun ville ha det også. Hun fikk på body, og hadde ca 20 sting. 

Veldig usikker, trøtt og vondt det første døgnet. Fikk Sm. Stillende og ikke vær redd for og ringe vetrinær om du mener hun burde få noe annet eller mer. selv ser jeg at jeg burde ringt litt før det jeg gjorde, og spurt etter mer. (Snakk om noen timer hvor jeg var veldig usikker pp om hun fikk nok Sm.stillende eller ikke) endte på at hun desverre ikke fikk det og fikk ordnet opp i det. ❤️ Ellers fikk hun masse god mat, og det satte hun stor pris på, ville heller ikke spise det første døgnet, men etter dette gikk alt ned på høykant. 

 

Jeg tenker at ei god seng eller to, slik at hun kan velge hvor hun vil ligge, madrass på gulvet til du ser hun velger selv og gjøre ting. Hos oss lå jeg på gulvet i nesten 14 dager tror jeg, hun fikk gro godt og lenge, og bestemme delv om hun vil opp trappa eller ikke. Hun valgte lenge og ikke gå opp trappa, eller hoppe opp i sofa etc. 

Masse lykke til ❤️ Frøkna vår fikk desverre en reaksjon på teip/limet de brukte både på operasjonsduken og på det de satte på etterpå. Jeg sender deg også noen bilder på PM ?

IMG_20191206_151306.jpg

 

Endret for og legge til 

Nå er det grodd veldig fint, stingene er tatt og hun er som normalt igjen ? veldig glad for og kunne slippe å Luftes i bånd hele tiden. ?

Endret av LinsorCollie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Rufs skrev:

Lenge siden jeg kastrerte tispa mi, men jeg husker at jeg var veldig nøye på at hun ikke fikk lov å hoppe og sprette omkring. For hun ble forbausende raskt veldig aktiv igjen etter operasjonen. Jeg løftet henne opp der det var behov (f.eks å komme opp i senga mi) Hun fikk kun tur i kort bånd. Brukte "body" for at hun ikke skulle slikke på såret sitt. Jeg vasket ikke såret, det grodde helt fint uten at jeg trengte å gjøre noe med det (bortsett fra å følge med)

Jeg trente på å ta stingene. Dvs fikk hun til å legge seg på siden mens jeg tok i nærhetene av såret, mens jeg puttet masse godbiter i henne. Fungerte bra det. Veterinærene var storfornøyde. Men det kan hende at din hund blir sydd med tråd som forsvinner av seg selv.

Tisselaken er jo lurt, det var ingen problem med min hund, men hvis din allerede lekker litt så... ?

Min er også veldig spretten og aktiv, så kan lett se for meg at vi må være nøye på at hun skal være rolig. Så lurt det med å trene på å ta stingene! Det skal jeg gjøre. 

9 timer siden, Piglet skrev:

Jeg sov på madrass i denne perioden sånn at hun ikke hoppa opp i senga (for hun liker å variere hvor hun ligger og kan gjerne hoppe opp og ned noen ganger i løpet av en natt). Gikk kun turer i kort bånd av økende lengde etterhvert, hun orket ikke så mye til å begynne med, var ganske slapp i 3 dager. Hun fikk gå løs etter 2 mnd mener jeg å huske (de indre sårene gror saktere enn de ytre, så selv om det ser fint ut utenpå kan det gå opp igjen innvendig hvis hun blir aktiv for tidlig). Hun fikk også endel rolige aktiviteter, søk og sånn som gjorde at hun fikk litt aktivitet selv om turene ikke var så lange og veldig rolige. Lagde også en provisorisk "trapp" når hun skulle opp i sofaen. 

Så lurt, fant ut at vi rett og slett skrur bena av senga vår, så hun bare kan gå oppi. Og fant en kasse til å sette ved sofaen så hun slipper å hoppe opp. Takk for tips! 

8 timer siden, LinsorCollie skrev:

Vi kastrerte tispa vår 2 desember. De første nettene lå jeg på madrass på eget rom på gulvet med henne, slik at hun selv kunne velge hvor hun ville ligge, hvor varmt, kaldt, mykt/hardt hun ville ha det også. Hun fikk på body, og hadde ca 20 sting. 

Veldig usikker, trøtt og vondt det første døgnet. Fikk Sm. Stillende og ikke vær redd for og ringe vetrinær om du mener hun burde få noe annet eller mer. selv ser jeg at jeg burde ringt litt før det jeg gjorde, og spurt etter mer. (Snakk om noen timer hvor jeg var veldig usikker pp om hun fikk nok Sm.stillende eller ikke) endte på at hun desverre ikke fikk det og fikk ordnet opp i det. ❤️ Ellers fikk hun masse god mat, og det satte hun stor pris på, ville heller ikke spise det første døgnet, men etter dette gikk alt ned på høykant. 

 

Jeg tenker at ei god seng eller to, slik at hun kan velge hvor hun vil ligge, madrass på gulvet til du ser hun velger selv og gjøre ting. Hos oss lå jeg på gulvet i nesten 14 dager tror jeg, hun fikk gro godt og lenge, og bestemme delv om hun vil opp trappa eller ikke. Hun valgte lenge og ikke gå opp trappa, eller hoppe opp i sofa etc. 

Masse lykke til ❤️ Frøkna vår fikk desverre en reaksjon på teip/limet de brukte både på operasjonsduken og på det de satte på etterpå. Jeg sender deg også noen bilder på PM ?

IMG_20191206_151306.jpg

 

Endret for og legge til 

Nå er det grodd veldig fint, stingene er tatt og hun er som normalt igjen ? veldig glad for og kunne slippe å Luftes i bånd hele tiden. ?

Forstod det som hun skulle få sterke smertestillende i starten, men hvis det ikke holder skal jeg ta kontakt med veterinæren med en gang. Så godt å høre at det er grodd fint. Er så spent på henne etter operasjonen, hun er vanligvis aktiv, håper vi klarer å holde henne rolig lenge nok. Nå er vi jo sammen med henne hele tiden frem til 6. januar, så vil tro det går bra. 

Hun er inne nå, de begynte operasjonen halv ti og jeg er superspent på å høre fra dem. Har heldigvis full tillitt til dem ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...