Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Første posten min her på forumet.? Jeg har en dvergpinscher på snart 2 år. Hun har siden hun var liten valp slitt med angst, inkludert mild seperasjonsangst, men dette har vi jobbet mye med og hun har over lang tid nå taklet veldig fint å være alene hjemme. 

Men nå de siste ukene har hun begynt å hyle i glede hver gang jeg kommer hjem fra jobb/skole, i tillegg til å bjeffe på meg for å få kos og oppmerksomhet fra meg, men det er altså gledeshylingen jeg trenger mest hjelp med.

Det begynte litt forsiktig, bare et kort gledeshyl eller to, men har bare blitt mer og mer høylytt og langvarig for hver dag som går, uavhengig av hvor lenge jeg har vært borte. Det kan være 8 minutter eller 8 timer, og hun blir like glad og hysterisk hver gang jeg kommer hjem uansett.

Hun er den første hunden jeg har hatt selv, så er ganske fersk hundeeier, så det jeg lurer på er om noen av dere har noen tips for hvordan å roe henne fort ned når hun blir så glad. Jeg prøver å ikke gjøre noe stort nummer ut av at jeg kommer hjem, sier bare «Hei», snakker rolig med henne mens jeg tar på båndet, og så rett ut på luftetur uten masse mas. Dette fungerte til å begynne med, men nå holder hun på med å hoppe og logre og hyle selv etter at vi har gått ut, noe som har ført til noen blikk fra naboene, så begynner å bli litt flaut ? 

 

Skrevet

Jeg hadde ignorert henne 100% helt til hun var rolig. Ville ikke sagt hei, ingenting. Hopper hun opp på deg ville jeg are snudd ryggen til Og når hun er rolig, så kan du ta på båndet og gå ut :) Begynner hun igjen, så ignorer igjen. Kan hende at lufteturen øker forventingen/gleden/stresset, og gjør det litt verre. 

Skrevet
20 timer siden, jma skrev:

Jeg hadde ignorert henne 100% helt til hun var rolig. Ville ikke sagt hei, ingenting. Hopper hun opp på deg ville jeg are snudd ryggen til Og når hun er rolig, så kan du ta på båndet og gå ut :) Begynner hun igjen, så ignorer igjen. Kan hende at lufteturen øker forventingen/gleden/stresset, og gjør det litt verre. 

Takk for svar! Det skal jeg prøve ut! ??

  • Like 1
Skrevet

 

På 12/12/2019 at 5:30 PM, jma skrev:

Jeg hadde ignorert henne 100% helt til hun var rolig. Ville ikke sagt hei, ingenting. Hopper hun opp på deg ville jeg are snudd ryggen til Og når hun er rolig, så kan du ta på båndet og gå ut :) Begynner hun igjen, så ignorer igjen. Kan hende at lufteturen øker forventingen/gleden/stresset, og gjør det litt verre. 

Bare husk at det kan bli litt værre før hun skjønner at det å la det være er tingen. Så hold ut om adferden øker den første tiden. :)

  • Like 1
Skrevet
På 12/17/2019 at 4:49 PM, jma skrev:

Åssen har det gått? ?

Går bedre og bedre? Hun bruker fortsatt lang tid på å roe seg, men hun hyler hvertfall ikke ute på tur mer! Så ingen flere dømmende blikk fra naboene ??

  • Like 1
Skrevet
På 12/20/2019 at 8:22 AM, Lovi skrev:

Går bedre og bedre? Hun bruker fortsatt lang tid på å roe seg, men hun hyler hvertfall ikke ute på tur mer! Så ingen flere dømmende blikk fra naboene ??

Så bra! ? Dette er sikkert noe du må jobbe konsekvent med lenge. Får satse på at det går raskere etter hvert ? 

Skrevet

Min tidligere hund var også en som bjeffet mye av glede når vi kom hjem, vi løste det med å tilby han en bamse han var veldig glad i med det samme, så bar han denne i munnen som altså hindret han i å bjeffe, samt vi tok han alltid rett ut for å få tankene over på noe annet.

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet
På 12/22/2019 at 7:35 PM, Stjerneskinn skrev:

Min tidligere hund var også en som bjeffet mye av glede når vi kom hjem, vi løste det med å tilby han en bamse han var veldig glad i med det samme, så bar han denne i munnen som altså hindret han i å bjeffe, samt vi tok han alltid rett ut for å få tankene over på noe annet.

Det hørtes lurt ut! Har en tyggebamse fra Kong hun er veldig glad i og som jeg har klart å stoppe henne fra å tygge i stykker (enn så lenge, hun har sterk kjeve til å veie 5 kg ?), jeg skal prøve å gi henne den neste gang jeg kommer hjem ❤️

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...