Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
3 hours ago, Sabrina said:

Tusen takk for alle svar her inne.

 

Jeg snakket med adferdspesialister og prøvde diverse ting i 1,5 uke- men uten hell. Han ble nesten heller bare verre med tiden.. etter 2,5 uke var han fortsatt livredd for sønnen i huset som han fikk gode opplevelser med hver eneste dag. Og enda reddere for alle som kom inn døren.. så jeg leverte han tilbake for 2 dager siden.. føles veldig trist og føler meg misslykket som ikke «fikk han til».. men det føles likevel ut som en riktig avgjørelse når det først var som det var.. 

 

 

En valp i den alderen skal være tilgjengelig, tillitsfull og nysgjerrig. Du skal ikke føle deg skuffet over å ikke «ha fått til» en valp som åpenbart ikke var helt rett skrudd sammen. 

Masse lykke til videre. Håper du får deg en ny (og velfungerende) hund etter hvert. ?

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, Artemis skrev:

En valp i den alderen skal være tilgjengelig, tillitsfull og nysgjerrig. Du skal ikke føle deg skuffet over å ikke «ha fått til» en valp som åpenbart ikke var helt rett skrudd sammen. 

Masse lykke til videre. Håper du får deg en ny (og velfungerende) hund etter hvert. ?

Ja det er jo det jeg også tenker at en valp skal være.. så skuffelsen ble jo veldig stor for hele familien når det endte slik det gjorde.. men vi skaffet oss hund for å få et nytt familiemedlem som kan være med på det som skjer. Men slik han var kunne vi jo ikke tatt han med oss noen plass.. så selvom det var fryktelig vondt, så måtte det bare bli sånn.. er allerede på utkikk etter en ny valp. Håper på bedre lykke denne gangen ??
 

igjen; takk for alle innspill alle sammen, det har hjulpet meg veldig i avgjørelsen ?♥️

Skrevet
14 timer siden, Sabrina skrev:

Tusen takk for alle svar her inne.

 

Jeg snakket med adferdspesialister og prøvde diverse ting i 1,5 uke- men uten hell. Han ble nesten heller bare verre med tiden.. etter 2,5 uke var han fortsatt livredd for sønnen i huset som han fikk gode opplevelser med hver eneste dag. Og enda reddere for alle som kom inn døren.. så jeg leverte han tilbake for 2 dager siden.. føles veldig trist og føler meg misslykket som ikke «fikk han til».. men det føles likevel ut som en riktig avgjørelse når det først var som det var.. 

 

 

Stor klem til deg! Og en klapp på skulderen. Det krever mye å ta en slik avgjørelse, og det kan umulig ha vært lett. Men du skal ikke føle deg mislykket. En valp som det vil aldri bli normaltfungerende, rett og slett. 

Håper dere finner en ny, frisk valp ?

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Ozzy skrev:

Stor klem til deg! Og en klapp på skulderen. Det krever mye å ta en slik avgjørelse, og det kan umulig ha vært lett. Men du skal ikke føle deg mislykket. En valp som det vil aldri bli normaltfungerende, rett og slett. 

Håper dere finner en ny, frisk valp ?

Tusen takk ♥️♥️♥️

Skrevet
Akkurat nå, Schnauzernoob skrev:

Hvordan reagerte oppdretter?

De «forstod» det, men sa i samme setning at «da får JEG prøve å få skikk på han», som at det har med «oppdragelsen» å gjøre.. jeg har forklart veldig tydelig hvordan det har vært, og også at jeg har involvert adferdsspesialister for å prøve alle muligheter.. så de burde jo forstå at dette handler om hvordan hunden er skrudd sammen oppi topplokket, at han har noen mangler som ikke kan «tvinges» på plass, men som hverdagen heller må tilpasses til.. å i en hverdag der man har forskjellige mennesker og barn innom daglig, så funket ikke det for vår del.. 

så joda, de sa de forstod..

Skrevet
19 hours ago, Sabrina said:

De «forstod» det, men sa i samme setning at «da får JEG prøve å få skikk på han», som at det har med «oppdragelsen» å gjøre.. jeg har forklart veldig tydelig hvordan det har vært, og også at jeg har involvert adferdsspesialister for å prøve alle muligheter.. så de burde jo forstå at dette handler om hvordan hunden er skrudd sammen oppi topplokket, at han har noen mangler som ikke kan «tvinges» på plass, men som hverdagen heller må tilpasses til.. å i en hverdag der man har forskjellige mennesker og barn innom daglig, så funket ikke det for vår del.. 

så joda, de sa de forstod..

Veldig spesielt. Kanskje de har hatt for "hard" oppdragelse av han fra han var bitteliten babyvalp? Veldig synd. Håper dere finner den valpen dere fortjener, og håper valpen kommer til noen som kanskje bor litt avsides. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...