Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp på 9 uker som er EKSTREMT redd for mennesker


Sabrina
 Share

Recommended Posts

3 hours ago, Sabrina said:

Tusen takk for alle svar her inne.

 

Jeg snakket med adferdspesialister og prøvde diverse ting i 1,5 uke- men uten hell. Han ble nesten heller bare verre med tiden.. etter 2,5 uke var han fortsatt livredd for sønnen i huset som han fikk gode opplevelser med hver eneste dag. Og enda reddere for alle som kom inn døren.. så jeg leverte han tilbake for 2 dager siden.. føles veldig trist og føler meg misslykket som ikke «fikk han til».. men det føles likevel ut som en riktig avgjørelse når det først var som det var.. 

 

 

En valp i den alderen skal være tilgjengelig, tillitsfull og nysgjerrig. Du skal ikke føle deg skuffet over å ikke «ha fått til» en valp som åpenbart ikke var helt rett skrudd sammen. 

Masse lykke til videre. Håper du får deg en ny (og velfungerende) hund etter hvert. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Artemis skrev:

En valp i den alderen skal være tilgjengelig, tillitsfull og nysgjerrig. Du skal ikke føle deg skuffet over å ikke «ha fått til» en valp som åpenbart ikke var helt rett skrudd sammen. 

Masse lykke til videre. Håper du får deg en ny (og velfungerende) hund etter hvert. ?

Ja det er jo det jeg også tenker at en valp skal være.. så skuffelsen ble jo veldig stor for hele familien når det endte slik det gjorde.. men vi skaffet oss hund for å få et nytt familiemedlem som kan være med på det som skjer. Men slik han var kunne vi jo ikke tatt han med oss noen plass.. så selvom det var fryktelig vondt, så måtte det bare bli sånn.. er allerede på utkikk etter en ny valp. Håper på bedre lykke denne gangen ??
 

igjen; takk for alle innspill alle sammen, det har hjulpet meg veldig i avgjørelsen ?♥️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Sabrina skrev:

Tusen takk for alle svar her inne.

 

Jeg snakket med adferdspesialister og prøvde diverse ting i 1,5 uke- men uten hell. Han ble nesten heller bare verre med tiden.. etter 2,5 uke var han fortsatt livredd for sønnen i huset som han fikk gode opplevelser med hver eneste dag. Og enda reddere for alle som kom inn døren.. så jeg leverte han tilbake for 2 dager siden.. føles veldig trist og føler meg misslykket som ikke «fikk han til».. men det føles likevel ut som en riktig avgjørelse når det først var som det var.. 

 

 

Stor klem til deg! Og en klapp på skulderen. Det krever mye å ta en slik avgjørelse, og det kan umulig ha vært lett. Men du skal ikke føle deg mislykket. En valp som det vil aldri bli normaltfungerende, rett og slett. 

Håper dere finner en ny, frisk valp ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Ozzy skrev:

Stor klem til deg! Og en klapp på skulderen. Det krever mye å ta en slik avgjørelse, og det kan umulig ha vært lett. Men du skal ikke føle deg mislykket. En valp som det vil aldri bli normaltfungerende, rett og slett. 

Håper dere finner en ny, frisk valp ?

Tusen takk ♥️♥️♥️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Schnauzernoob skrev:

Hvordan reagerte oppdretter?

De «forstod» det, men sa i samme setning at «da får JEG prøve å få skikk på han», som at det har med «oppdragelsen» å gjøre.. jeg har forklart veldig tydelig hvordan det har vært, og også at jeg har involvert adferdsspesialister for å prøve alle muligheter.. så de burde jo forstå at dette handler om hvordan hunden er skrudd sammen oppi topplokket, at han har noen mangler som ikke kan «tvinges» på plass, men som hverdagen heller må tilpasses til.. å i en hverdag der man har forskjellige mennesker og barn innom daglig, så funket ikke det for vår del.. 

så joda, de sa de forstod..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 hours ago, Sabrina said:

De «forstod» det, men sa i samme setning at «da får JEG prøve å få skikk på han», som at det har med «oppdragelsen» å gjøre.. jeg har forklart veldig tydelig hvordan det har vært, og også at jeg har involvert adferdsspesialister for å prøve alle muligheter.. så de burde jo forstå at dette handler om hvordan hunden er skrudd sammen oppi topplokket, at han har noen mangler som ikke kan «tvinges» på plass, men som hverdagen heller må tilpasses til.. å i en hverdag der man har forskjellige mennesker og barn innom daglig, så funket ikke det for vår del.. 

så joda, de sa de forstod..

Veldig spesielt. Kanskje de har hatt for "hard" oppdragelse av han fra han var bitteliten babyvalp? Veldig synd. Håper dere finner den valpen dere fortjener, og håper valpen kommer til noen som kanskje bor litt avsides. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...