Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, noen som har tips til hvordan man kan trene på at hunden skal gå pent?

Schæfer hann på 11mnd, så er en del kraft i han. Han går som regel fint, men greit å hvite hva jeg skal gjøre, da det ikke funket å stoppe opp, å vente til han setter seg, da hver gang jeg stopper opp så setter han seg på «plass/fot»

Skrevet

Så fint at han setter seg på plass/fot når du stopper! Da har du en god forutsetning for å lykkes med treningen videre? Bare fortsett å stopp hver gang han drar, så vil han nok skjønne tegninga til slutt. Her har det tatt over 2 mndr og han går fortsatt ikke perfekt - så ting tar tid! Spesielt med en unghund som har masse fluer i hodet, i ditt tilfelle. Ha gjerne på sele og halsbånd. Sele = trekk/gjør hva du vil (ta gjerne magebelte på deg selv) og halsbånd = trening/ikke dra. Så veksler du mellom disse. Lurt at hunden får gjerne løpe litt fritt og få ut litt krutt før du begynner med båndtreningsøkten. Evt la han trekke i sele før.

Skrevet

Her er en video om å trene gå pent i bånd, kanskje den har noen gode tips? 

Ellers, jeg prøvde å bruke metoden der jeg ventet på slakt bånd før vi gikk videre med min, det hadde null effekt. I stedet belønnet jeg for frivillig kontakt og for at hunden selv gikk med slakt bånd. Jeg skiftet retning ofte, hver gang hunden nesten kom til enden av båndet, snudde jeg brått og gikk motsatt vei. Jeg belønnet for at hunden kom til meg, gikk et stykke «feil vei», før jeg snudde og fortsatte den veien vi skulle gå. Dette førte til mye mindre frustrasjon hos oss begge. Dette er enklest med langt bånd, tre til fem meter, for eksempel. Ikke bruk flexiline, da den aldri blir slakk (med mindre stoppen er på).

Sist, noe mange ikke er klar over, hunder som går med halsbånd drar noen ganger mer i båndet enn hunder som gå med sele. Dette fordi det er ubehagelig med et stramt bånd rundt halsen, hunden prøver å gå i fra det, noe som fører til mer press på halsen og mer drag. Det kan hjelpe å bytte utstyr for noen hunder, men mest før det blir en vane å dra i båndet. 

Skrevet
10 minutter siden, Quack skrev:

 

Ellers, jeg prøvde å bruke metoden der jeg ventet på slakt bånd før vi gikk videre med min, det hadde null effekt. I stedet belønnet jeg for frivillig kontakt og for at hunden selv gikk med slakt bånd. Jeg skiftet retning ofte, hver gang hunden nesten kom til enden av båndet, snudde jeg brått og gikk motsatt vei. Jeg belønnet for at hunden kom til meg, gikk et stykke «feil vei», før jeg snudde og fortsatte den veien vi skulle gå. Dette førte til mye mindre frustrasjon hos oss begge. Dette er enklest med langt bånd, tre til fem meter, for eksempel. Ikke bruk flexiline, da den aldri blir slakk (med mindre stoppen er på).

Sist, noe mange ikke er klar over, hunder som går med halsbånd drar noen ganger mer i båndet enn hunder som gå med sele. Dette fordi det er ubehagelig med et stramt bånd rundt halsen, hunden prøver å gå i fra det, noe som fører til mer press på halsen og mer drag. Det kan hjelpe å bytte utstyr for noen hunder, men mest før det blir en vane å dra i båndet. 

Dette er også min erfaring. Jeg har aldri lykkes med den der "stopp hver gang hunden drar" på noen hund. Jeg tenker det er flere grunner til det, den ene er at man aldri (ivertfall ikke normale, oppegående, utålmodige mennesker) klarer å gjennomføre det helt konsekvent, og så lenge hunden opplever at den av og til får gå videre når den trekker, så er det jo ikke noe særlig grunn til å la vær. Det andre er jo at man ikke viser hva man vil ha istedenfor trekkingen. Da syns jeg det fungerer bedre å belønne for at hunden har kontakt med deg (gjennom å ta kontakt med deg med blikket, eller følge dine bevegelser), og endre retning ofte som beskrevet over her, "du må følge med på meg for det er jeg som har kontroll på hvor vi skal og hvor fort vi skal gå dit". Jeg er også opptatt av å belønne (med ros eller godbit) den spontane kontakten på en tur. For eksempel når hunden tar kontakt med deg med blikket når den går i bånd, eller (når den er løs) stopper snusing og løping, og tar kontakt med deg for å vite hvor du er.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...