Gå til innhold
Hundesonen.no

Cavalier king Charles spaniel?


Bali
 Share

Recommended Posts

Er innom cavalieren også i jakten på en liten, trivelig familiehund uten samkjønnsaggresjon og med liten radius. Hadde en cavalier i oppveksten og dette var en fantastisk snill liten sak. 

Vet jo at mye har skjedd med rasen siden den gang og helsen gjør at jeg i utgangspunktet er veldig skeptisk. 

Syringomyelia - hvordan kan jeg finne ut informasjon om dette på evt aktuelle linjer? Kan ikke finne noe om dette i dogweb. Finnes det noe register eller må en stole på oppdretteren kommer med av informasjon? Har forstått at evt arvelighet og mønster for dette ikke er kartlagt, men jeg vil ikke ha hund av slike linjer. 

Radius - hvordan er egentlig radiusen på en cavalier? Kan den være med familien løs? Den vi hadde i oppveksten kunne det, men det var jo et individ for veldig lenge siden. 

Oppdrettere - er det noe som har tips til seriøse oppdrettere som det kan være aktuelt å se nærmere på? Listen på cavalier klubben sin side er lang, og det er ikke mange som har informative og oppdaterte nettsider. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til noen cavalierer, alle har dessverre SM i større eller mindre grad. Oppdretterne har ikke hatt lyst til å høre om det, og i alle fall to av de har søsken som har blitt avlet på. Den ene av de to ble avlivet i ung alder, den andre lever i dag, men er under oppfølging. En tredje jeg kjenner til har helseproblemer som allergi og patellaluksasjon. Cavalieren sliter dessverre med mye når det kommer til helse, jeg ville ikke tatt sjansen på å kjøpe en, spesielt ettersom mange oppdrettere ikke vil innrømme at den har problemer i det hele tatt. Det var favorittrasen min da jeg var liten, men ikke noe jeg kunne tenkt meg i dag. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Quack skrev:

Jeg kjenner til noen cavalierer, alle har dessverre SM i større eller mindre grad. Oppdretterne har ikke hatt lyst til å høre om det, og i alle fall to av de har søsken som har blitt avlet på. Den ene av de to ble avlivet i ung alder, den andre lever i dag, men er under oppfølging. En tredje jeg kjenner til har helseproblemer som allergi og patellaluksasjon. Cavalieren sliter dessverre med mye når det kommer til helse, jeg ville ikke tatt sjansen på å kjøpe en, spesielt ettersom mange oppdrettere ikke vil innrømme at den har problemer i det hele tatt. Det var favorittrasen min da jeg var liten, men ikke noe jeg kunne tenkt meg i dag. 

Takk for svar. Helsen til cavalier virker ganske uoversiktlig, og det er vel kanskje dumt å ta sjansen. Selvom cavalieren som jeg hadde i barndommen både hadde fantastisk gemytt og god helse. 

Send meg gjerne en pm om linjer/oppdrettere som jeg i alle fall bør styre unna. 

Alle forsøk på å finne den rette rasen leder meg stadig tilbake til puddel, kanskje de bør få en sjanse ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Bali said:

Send meg gjerne en pm om linjer/oppdrettere som jeg i alle fall bør styre unna. 

Jeg kan telle på to fingre de oppdretterne jeg ville handlet hos her i landet, så da er det lettere å sende en pm om hvem (jeg anser det for) å være minst risiko å handle hos ;) Når det er sagt så kan det være et godt alternativ å ta en titt på danske oppdrettere, de er mye flinkere til å scanne for SM og resultatene ligger åpent på nett. Ellers er det jo mange andre sykdommer som har lignende symptomer som SM, så jeg tenker man skal være litt forsiktig med å spekulere i hvilke hunder som har dette med mindre de faktisk er scannet og har fått en grad. Ellers kommer det nye retningslinjer for hjerteundersøkelser ved årsskiftet, så da vil du finne hjertestatus på cavalier i dogweb. Jeg har forøvrig ikke inntrykk av at verken allergi eller PL er er stort problem hos rasen, HD derimot hører jeg om stadig vekk (min har det), og det tror jeg ikke du finner noen som tester for. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg kan telle på to fingre de oppdretterne jeg ville handlet hos her i landet, så da er det lettere å sende en pm om hvem (jeg anser det for) å være minst risiko å handle hos ;) Når det er sagt så kan det være et godt alternativ å ta en titt på danske oppdrettere, de er mye flinkere til å scanne for SM og resultatene ligger åpent på nett. Ellers er det jo mange andre sykdommer som har lignende symptomer som SM, så jeg tenker man skal være litt forsiktig med å spekulere i hvilke hunder som har dette med mindre de faktisk er scannet og har fått en grad. Ellers kommer det nye retningslinjer for hjerteundersøkelser ved årsskiftet, så da vil du finne hjertestatus på cavalier i dogweb. Jeg har forøvrig ikke inntrykk av at verken allergi eller PL er er stort problem hos rasen, HD derimot hører jeg om stadig vekk (min har det), og det tror jeg ikke du finner noen som tester for. Dessverre.

Send meg gjerne en pm ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Blir cocker spaniel for stor? De har også sine greier, men mitt inntrykk er at de har blitt bedre både på helse og gemytt, og at det er enklere (mindre vanskelig?) å finne seriøse oppdrettere.

Jeg synes cocker spaniel blir for stor, mannen derimot synes den er perfekt i størrelse.

Mitt ankepunkt mot cocker er gemytt (og mengder med mykt pels). Vi har barn som en vant til hunder, men det kommer til å være barn inn og ut av huset på besøk de neste 10 årene som sikkert ikke er vant til hunder. En litt stor og i verste fall litt nervøs hund er ikke veien til lykke da tror jeg. 

Vi skal innom rasestanden på dogs4all og kikke på cocker også, men jeg er ikke helt overbevist. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder fortsatt en knapp på engelsk springer spaniel jeg da, hvis dere nå først skal inn i spaniel-land ;) En veldig trivelig rase med gjennomgående godt gemytt og god helse, og personlig synes jeg det greit å gå litt opp i størrelse når barn er involvert. En liten cavalier blir fort overkjørt av entusiastiske barn, og rasen er så snill og myk at de sier ikke ifra når det blir for mye heller. Med min frøken må jeg virkelig være oppmerksom når vi møter barn som vil hilse, for signalene hennes for når det blir litt mye er så subtile at de nesten er usynlige.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg holder fortsatt en knapp på engelsk springer spaniel jeg da, hvis dere nå først skal inn i spaniel-land ;) En veldig trivelig rase med gjennomgående godt gemytt og god helse, og personlig synes jeg det greit å gå litt opp i størrelse når barn er involvert. En liten cavalier blir fort overkjørt av entusiastiske barn, og rasen er så snill og myk at de sier ikke ifra når det blir for mye heller. Med min frøken må jeg virkelig være oppmerksom når vi møter barn som vil hilse, for signalene hennes for når det blir litt mye er så subtile at de nesten er usynlige.

Springer spaniel blir nok altfor stor for oss, har en hundebestmor som skal passe hunden på dagtid og hun er ikke klar for stor hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...