Gå til innhold
Hundesonen.no

Dømmer du folk etter utseendet?


Djervekvinnen

Recommended Posts

hehe. Sånn når man føler at noen er penere og mer populær enn deg selv. Men ikke negativt. Er det mer negativt føler man seg mer truet. :P Det var bare et komplimang :P

Hehe, spurte fordi jeg lurte ikke fordi jeg tok det negativt! Men tusen takk, det var utrolig hygg da...! :)

Men du har da ingen grunn til å føle deg "truet" du da!!! ;):P:P Du er jo kjempe søt!!! :D

(Og se hvem av oss som er singel da...........) :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg dømmer folk :) prøver å la være, men er søren ikke lett når det går ei blond ei og vrikker noe sinnsykt på rompa å ser hovent på alle og enhver, et sånt blikk og uttrykk som sier at de er bedre enn alle andre. *kremt* bimbo. Men har i bakhodet at det kan hende at hu ikke er så bimbo som hu ser ut til. Men allikevel. (dette var på ingen måte ment som negativt på blondiner altså kun et eksempel :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vanligvis ikke. Men når jeg ser på mennesker, så kan jeg ofte se litt av personligheten dems (ikke om noen er slem/bitchy/overlegen osv, men om noen går og smiler og ler hele tiden, så kan jeg tenke "hun der er sikker koselig" osv).

Jeg går aldri og jeg tenker "hu der gidder jeg jeg ikke snakke med, for hun ser sånn og sånn ut selv om jeg ikke kjenner henne" :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både nei og ja. Jeg leser mennesker veldig fort, men det er ikke det samme som å forhåndsdømme folk. Jeg kan for eksempel tenke "hun der har nok jobbet litt for lenge i den butikken" eller "han er sikkert typen som besøker bestemoren sin en gang i uka". Utseendet avslører mye om hva slags person som befinner seg under maska, og mange er lett å gjennsomskue.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg konsentrerer meg om vesenet...og dommen faller på det.

Enkelt og greit fordi det lyser igjennom uansett hvordan du er kledd eller ser ut sånn ellers.

Folk har sikkert veldig lett for å dømme meg,men jeg er klar over det og later som om jeg ikke merker de målende blikkene som eventuelt måtte komme.Fordi folk er forskjellige.

Jeg er typen som snakker med uteliggere og alt mulig som er snillt og ser snillt ut.

Tar gjerne en tur innom Frelsesarmeen på en kaffekopp og hilser på alle de menneskene som kan se ekle og skitne ut,men som ofte sprudler av liv og latter i sitt eget lille miljø.(litt ot kanskje)

Må innrømme at de jeg dømte litt i den sammenhengen var de snurpete damene som serverte kaffe og matrasjoner til løsfuglene.Jeg tenkte på hvordan de klarte å være så på avstand og ikke minst klare å la være å le av disse raringene med alle de merkelige uttalelsene og påfunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.... Jeg må indrømme at det er noe jeg ikke tenker på så mye.. hehe

Når jeg begynner å snakke med vedkommende så prøver jeg å skjønne litt av de da.. for å liksom tenke åå ja hun er en sånn person...

Men utseende messig så bryr jeg meg ikke..

Siden jeg ikke er så veldig selv digger selv.. så bryr jeg meg rett å slett ikke om det.

:thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, om hund og eier virker sæææres stereotype, på den ene eller den andre måten , så tenker jeg jo mitt..

En skal jo ikke se bort ifra at noen individer går rundt med intensjonen å ville skape et inntrykk også, med klær frisyre og kroppsspråk. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, tror ikke jeg dømmer så fort. Eneste jeg kommer på nå er for noen uker siden når jeg var i sentrum kom det gående en mann (rundt 30 år kanskje) med laang svart jakke helt ned til skoene, som forøvrig var sorte skinnstøvler. Han hadde et skikkelig skummelt uttrykk :D Ble helt ærlig redd jeg - så jo ut som han morderen i en skrekkfilm jeg så for en stund siden :P Det er det skumleste jeg har sett på Leknes til nå, haha :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, kan vel ikke komme bort fra det tror jeg. Jeg kan jo tenke mitt, men jeg lar det aldri gå ut over noen. Jeg er i alle fall like åpen for dem for det, hvis ikke finner jeg jo aldri ut hvordan de er. Jeg prøver i alle fall så godt jeg kan :) Det er ikke alltid like lett da. De som er mest utsatt hos meg er bimboer ala big brother i år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...