Gå til innhold
Hundesonen.no

Dømmer du folk etter utseendet?


Djervekvinnen

Recommended Posts

hehe. Sånn når man føler at noen er penere og mer populær enn deg selv. Men ikke negativt. Er det mer negativt føler man seg mer truet. :P Det var bare et komplimang :P

Hehe, spurte fordi jeg lurte ikke fordi jeg tok det negativt! Men tusen takk, det var utrolig hygg da...! :)

Men du har da ingen grunn til å føle deg "truet" du da!!! ;):P:P Du er jo kjempe søt!!! :D

(Og se hvem av oss som er singel da...........) :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg dømmer folk :) prøver å la være, men er søren ikke lett når det går ei blond ei og vrikker noe sinnsykt på rompa å ser hovent på alle og enhver, et sånt blikk og uttrykk som sier at de er bedre enn alle andre. *kremt* bimbo. Men har i bakhodet at det kan hende at hu ikke er så bimbo som hu ser ut til. Men allikevel. (dette var på ingen måte ment som negativt på blondiner altså kun et eksempel :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vanligvis ikke. Men når jeg ser på mennesker, så kan jeg ofte se litt av personligheten dems (ikke om noen er slem/bitchy/overlegen osv, men om noen går og smiler og ler hele tiden, så kan jeg tenke "hun der er sikker koselig" osv).

Jeg går aldri og jeg tenker "hu der gidder jeg jeg ikke snakke med, for hun ser sånn og sånn ut selv om jeg ikke kjenner henne" :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både nei og ja. Jeg leser mennesker veldig fort, men det er ikke det samme som å forhåndsdømme folk. Jeg kan for eksempel tenke "hun der har nok jobbet litt for lenge i den butikken" eller "han er sikkert typen som besøker bestemoren sin en gang i uka". Utseendet avslører mye om hva slags person som befinner seg under maska, og mange er lett å gjennsomskue.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg konsentrerer meg om vesenet...og dommen faller på det.

Enkelt og greit fordi det lyser igjennom uansett hvordan du er kledd eller ser ut sånn ellers.

Folk har sikkert veldig lett for å dømme meg,men jeg er klar over det og later som om jeg ikke merker de målende blikkene som eventuelt måtte komme.Fordi folk er forskjellige.

Jeg er typen som snakker med uteliggere og alt mulig som er snillt og ser snillt ut.

Tar gjerne en tur innom Frelsesarmeen på en kaffekopp og hilser på alle de menneskene som kan se ekle og skitne ut,men som ofte sprudler av liv og latter i sitt eget lille miljø.(litt ot kanskje)

Må innrømme at de jeg dømte litt i den sammenhengen var de snurpete damene som serverte kaffe og matrasjoner til løsfuglene.Jeg tenkte på hvordan de klarte å være så på avstand og ikke minst klare å la være å le av disse raringene med alle de merkelige uttalelsene og påfunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.... Jeg må indrømme at det er noe jeg ikke tenker på så mye.. hehe

Når jeg begynner å snakke med vedkommende så prøver jeg å skjønne litt av de da.. for å liksom tenke åå ja hun er en sånn person...

Men utseende messig så bryr jeg meg ikke..

Siden jeg ikke er så veldig selv digger selv.. så bryr jeg meg rett å slett ikke om det.

:thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, om hund og eier virker sæææres stereotype, på den ene eller den andre måten , så tenker jeg jo mitt..

En skal jo ikke se bort ifra at noen individer går rundt med intensjonen å ville skape et inntrykk også, med klær frisyre og kroppsspråk. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, tror ikke jeg dømmer så fort. Eneste jeg kommer på nå er for noen uker siden når jeg var i sentrum kom det gående en mann (rundt 30 år kanskje) med laang svart jakke helt ned til skoene, som forøvrig var sorte skinnstøvler. Han hadde et skikkelig skummelt uttrykk :D Ble helt ærlig redd jeg - så jo ut som han morderen i en skrekkfilm jeg så for en stund siden :P Det er det skumleste jeg har sett på Leknes til nå, haha :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, kan vel ikke komme bort fra det tror jeg. Jeg kan jo tenke mitt, men jeg lar det aldri gå ut over noen. Jeg er i alle fall like åpen for dem for det, hvis ikke finner jeg jo aldri ut hvordan de er. Jeg prøver i alle fall så godt jeg kan :) Det er ikke alltid like lett da. De som er mest utsatt hos meg er bimboer ala big brother i år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...