Gå til innhold
Hundesonen.no

Ressursforsvar hos ny valp


Pinkpashion
 Share

Recommended Posts

Vår valp kom hit for ei uke siden, er 10 uker gammel nå. Fra før av har vi ei tispe på snart 2 år. Vi er to voksne og to barn i huset. 
 

Tispa vår er ufattelig snill. Aldri vist aggresjon eller noen form for utagering ovenfor oss eller mennesker, heller ikke dyr. Hun tåler at vi tar fra henne matskåla for å fylle i mer mat, at vi tar fra henne ting hun finner ute - rett og slett helt fantastisk og det har aldri vært noen utfordringer. 
 

Valpen viser ressursforsvar ved måltidene. Ikke bare ovenfor sin egen mat, men kan gjerne knurre til tispa slipper det hun har i munnen og forlater matskåla hvis valpen vil ha maten hennes. Hun setter dessverre ikke ned foten når valpen trør over grensen. Valpen er bare 10 uker, og planen er jo at de skal leve sammen i mange år fremover. Jeg synes dette er vanskelig fordi tispa blir usikker og lar valpen «få viljen sin» når den vil overta maten hennes. 

Valpen var sjefen i kullet og holdt på slik hos oppdretter også, men da med søskenene sine, ikke med de eldre hundene i hjemmet. Dette fikk vi vite bare noen dager før overtagelse, men vi hadde håpet valpen ikke skulle prøve seg på tispa vår. 

Noen gode råd? Vil dette gå over når valpen erfarer at bytting og deling er positivt, at hjemmet vårt bugner over at mat og godsaker? Og at det ikke er nødvendig å passe på maten? Er det virkelig normalt at en liten valp styrer slik? Nå krisemaksimerer jeg, men jeg ser for meg at flere problemer vil oppstå etterhvert.  
 

Kjenner bare jeg er fyllt med en vond følelse nå over dårlig samvittighet for tispa som er så snill. Ønsker hun skal bli tøffere og sette ned foten når valpen jager henne bort. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALDRI forvent at den voksne tispa skal «sette ned foten» og lære valpen noe som helst, det er DIN jobb som eier å gå inn og hjelpe hunden som trenger det, de skal ikke «ordne opp sjøl».

Iom at valpen har en slik oppførsel så ville jeg satt noen klare grenser. Ikke ha tyggeting/snacks liggende fremme, lær de å holde seg på plassen sin med tyggetingene sine/når de får mat og at det ikke er lov til å gå bort til den andre når denne har tyggeting eller mat f.eks. Evt. skill de fysisk når de får tyggeting/mat med grinder eller på separate rom om nødvendig. Jo mer valpen får erfaring i at den kan bølle til seg det den vil ha, jo verre blir den, og tispa kommer neppe til å bli tøffere og sette ned foten på en god måte, mest sannsynlig vil hun enten la seg overkjøre resten av livet, eller så vil hun en dag eksplodere og det ender i stygg slosskamp og potensielt hunder som ikke tåler trynet av hverandre i ettertid.

Endret av Luma
  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Luma skrev:

ALDRI forvent at den voksne tispa skal «sette ned foten» og lære valpen noe som helst, det er DIN jobb som eier å gå inn og hjelpe hunden som trenger det, de skal ikke «ordne opp sjøl».

Iom at valpen har en slik oppførsel så ville jeg satt noen klare grenser. Ikke ha tyggeting/snacks liggende fremme, lær de å holde seg på plassen sin med tyggetingene sine/når de får mat og at det ikke er lov til å gå bort til den andre når denne har tyggeting eller mat f.eks. Evt. skill de fysisk når de får tyggeting/mat med grinder eller på separate rom om nødvendig. Jo mer valpen får erfaring i at den kan bølle til seg det den vil ha, jo verre blir den, og tispa kommer neppe til å bli tøffere og sette ned foten på en god måte, mest sannsynlig vil hun enten la seg overkjøre resten av livet, eller så vil hun en dag eksplodere og det ender i stygg slosskamp og potensielt hunder som ikke tåler trynet av hverandre i ettertid.

Takk for svar. Jeg mener ikke at hundene skal ordne opp selv, men jeg hadde håpet at tispa skulle kreve sin rett til å beholde sin mat. Slik at valpen ikke «vinner» i slike situasjoner. 
 

Skal sies at vi har opplevd flere situasjoner hvor valpen knurrer til tispa og virker hissig - hva bør vi gjøre da? Ta valpen bort fra henne? Tispa blir litt satt ut og går bare usikkert bort fra valpen. Er redd dette skal eskalere og bli et uhåndterbart problem med tiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Pinkpashion skrev:

Takk for svar. Jeg mener ikke at hundene skal ordne opp selv, men jeg hadde håpet at tispa skulle kreve sin rett til å beholde sin mat. Slik at valpen ikke «vinner» i slike situasjoner. 
 

Skal sies at vi har opplevd flere situasjoner hvor valpen knurrer til tispa og virker hissig - hva bør vi gjøre da? Ta valpen bort fra henne? Tispa blir litt satt ut og går bare usikkert bort fra valpen. Er redd dette skal eskalere og bli et uhåndterbart problem med tiden. 

Jeg fikk en valp med samme type ressursforsvar og opplevde at min voksne hund gikk vekk fra matskåla når valpen kom og knurret henne vekk. Min teori er at den voksne tispa reagerte riktig med å trekke seg unna. Hun viste valpen at den ikke trengte å oppføre seg slik.  Det jeg gjorde videre var å fore de i hvert sitt rom og valpen ble ikke sluppert ut før den voksne var ferdig med sin mat. Etter en par uker kunne de spise i samme rom. Selv har jeg puttet mere mat i skåla mens valpen spiste, så den ikke skulle bli på vakt om det kom ett menneske nær han. 
I dag ser jeg lite eller inget til matforsvar :)  Matlysta er like bra :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Avani skrev:

Jeg fikk en valp med samme type ressursforsvar og opplevde at min voksne hund gikk vekk fra matskåla når valpen kom og knurret henne vekk. Min teori er at den voksne tispa reagerte riktig med å trekke seg unna. Hun viste valpen at den ikke trengte å oppføre seg slik.  Det jeg gjorde videre var å fore de i hvert sitt rom og valpen ble ikke sluppert ut før den voksne var ferdig med sin mat. Etter en par uker kunne de spise i samme rom. Selv har jeg puttet mere mat i skåla mens valpen spiste, så den ikke skulle bli på vakt om det kom ett menneske nær han. 
I dag ser jeg lite eller inget til matforsvar :)  Matlysta er like bra :) 

Tusen takk, akkurat det jeg trengte å høre i dag. Vi håper det skal rette på seg med gode erfaringer rundt måltidet. 
 

Våre kan spise i samme rom uten problemer, men knurringen kommer når valpen forlater sin skål og går over i tispa sin, for så å knurre henne bort. Ei heller knurring på oss. Vi belønner med godbiter underveis i måltidet, spesielt når tispa er i nærheten mens valpen spiser. Så vi har jo er godt utgangspunkt å jobbe videre med. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Pinkpashion skrev:

Tusen takk, akkurat det jeg trengte å høre i dag. Vi håper det skal rette på seg med gode erfaringer rundt måltidet. 
 

Våre kan spise i samme rom uten problemer, men knurringen kommer når valpen forlater sin skål og går over i tispa sin, for så å knurre henne bort. Ei heller knurring på oss. Vi belønner med godbiter underveis i måltidet, spesielt når tispa er i nærheten mens valpen spiser. Så vi har jo er godt utgangspunkt å jobbe videre med. 

Da trenger dere bare å dele rommet i to så valpen ikke kommer seg bort til den voksne under måltider :)

Endret av Avani
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...