Gå til innhold
Hundesonen.no

Overtatt hund, feil valg?


jeanette-k
 Share

Recommended Posts

Jeg har i flere år gått og lekt med tanken om å få hund nummer 2. Jeg har sett på fordelene både for og i mot å ha to hunder.  Endelig tok jeg motet til å bestemte meg for at ting lå til rette og tiden var inne. Saken er at nå er jeg usikker på om jeg egentlig var klar for to hunder og om jeg har ork til det, og om det faktisk var dette jeg ønskte. Jeg har hatt hunden i ca. en uke, noe som ikke er lenge, og vet ikke om det er for liten tid til å kome til en konklusjon?

Når jeg overtok den andre hunden tok det lang tid, bortimot 4-5 mnd. før jeg kjente at det var riktig valg. Jeg vet at ting tar tid og det er ikke gjort på en uke at hunden har slått seg til ro og akseptert forholdene. Det er ikke det jeg ikke liker hunden, hun er kjempe herlig på mange områder. Det er også områder som tar motet litt fra meg, men med tid kan det fikses. Jeg greier ikke finne ut om jeg faktisk ønsker to hunder eller om det er noe jeg har glorifisert for meg selv, og har tenkt at jeg ønsker meg. Jeg føler at jeg kanskje ikke har tenkt nok igjennom det, samtidig som om jeg ikke kun visst hvordan det var før jeg hadde en hund nummer to.

Det jeg ønsker med innlegget er å høre andre sine erfaringer og hvilke konklusjoner de trakk? Om noen har vert i en lignende situasjon? Jeg vet at jeg har ressurser og kompetanse til å få det til. Men er det rettferdig ovenfor hundene å beholde begge, når jeg er så usikker? Burde jeg gi det mer tid?

Det var litt rotete innlegg, men det er litt sånn det er i hodet mitt om dagen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke helt å skjønne hvor skoen egentlig trykker her, men det spiller kanskje ingen rolle egentlig. 
Det har åpenbart skjedd en endring i hundeholdet ditt, som du ikke er sikker på at du ønsker. 

Eneste jeg kan bidra med her er egentlig å fortelle litt om de tingene jeg opplevde da jeg gikk fra en til to hunder, for mange år siden. 
Jeg hadde da en hund som var som limt i rompa på meg, hun var skyggen min. 
Da hun fikk "samboer" av samme slaget, mista vi den litt tette, intense kontakten, noe som der og da faktisk føltes litt sårt, på en måte. 
Det var i aller høyeste grad sunt for hunden å ikke være fullt så avhengig av meg, men det føltes litt leit altså, i starten. 
Har hatt 2-3 hunder hele veien etter dette, og tviler på at jeg noensinne vil gå tilbake til å ha bare en (med mindre jeg da er hjemmeværende). 

Det er noe lettere å hente valp, kontra voksen, ifht å bygge samarbeid, tillit og få en god flyt i hverdagen. 
Omplasseringshunder kommer med en bagasje (ikke negativt ment, de bare har lært ting et annet sted), og valpene er mer av et blankt ark. Jeg synes du skal følge magefølelsen din, når du kommer så langt at du har fått sortert alt av tanker. 
Både du, hunden du hadde fra før, og den nye, er best tjent med at du ønsker dette fullt ut. 
Funker det ikke, så er det faktisk helt greit. Det er ikke alltid ting funker som man tenkte. 

Jeg henta omplasseringshund i fjor, med ukjent bakgrunn. 
Jeg møtte hunden en stund før avgjørelsen ble tatt, og jeg kjente veldig på at jeg ville synes det var leit om noen andre snappa henne foran nesa på meg. Denne følelsen tror jeg har vært ganske avgjørende for forholdet vi har fått bygga opp.
Hvis du distanserer deg, så blir det liksom ikke helt rett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...