Overtatt hund, feil valg?

[jeanette-k]

Jeg har i flere år gått og lekt med tanken om å få hund nummer 2. Jeg har sett på fordelene både for og i mot å ha to hunder.  Endelig tok jeg motet til å bestemte meg for at ting lå til rette og tiden var inne. Saken er at nå er jeg usikker på om jeg egentlig var klar for to hunder og om jeg har ork til det, og om det faktisk var dette jeg ønskte. Jeg har hatt hunden i ca. en uke, noe som ikke er lenge, og vet ikke om det er for liten tid til å kome til en konklusjon?

Når jeg overtok den andre hunden tok det lang tid, bortimot 4-5 mnd. før jeg kjente at det var riktig valg. Jeg vet at ting tar tid og det er ikke gjort på en uke at hunden har slått seg til ro og akseptert forholdene. Det er ikke det jeg ikke liker hunden, hun er kjempe herlig på mange områder. Det er også områder som tar motet litt fra meg, men med tid kan det fikses. Jeg greier ikke finne ut om jeg faktisk ønsker to hunder eller om det er noe jeg har glorifisert for meg selv, og har tenkt at jeg ønsker meg. Jeg føler at jeg kanskje ikke har tenkt nok igjennom det, samtidig som om jeg ikke kun visst hvordan det var før jeg hadde en hund nummer to.

Det jeg ønsker med innlegget er å høre andre sine erfaringer og hvilke konklusjoner de trakk? Om noen har vert i en lignende situasjon? Jeg vet at jeg har ressurser og kompetanse til å få det til. Men er det rettferdig ovenfor hundene å beholde begge, når jeg er så usikker? Burde jeg gi det mer tid?

Det var litt rotete innlegg, men det er litt sånn det er i hodet mitt om dagen.

 

[Shokata]

Jeg klarer ikke helt å skjønne hvor skoen egentlig trykker her, men det spiller kanskje ingen rolle egentlig. 
Det har åpenbart skjedd en endring i hundeholdet ditt, som du ikke er sikker på at du ønsker. 

Eneste jeg kan bidra med her er egentlig å fortelle litt om de tingene jeg opplevde da jeg gikk fra en til to hunder, for mange år siden. 
Jeg hadde da en hund som var som limt i rompa på meg, hun var skyggen min. 
Da hun fikk "samboer" av samme slaget, mista vi den litt tette, intense kontakten, noe som der og da faktisk føltes litt sårt, på en måte. 
Det var i aller høyeste grad sunt for hunden å ikke være fullt så avhengig av meg, men det føltes litt leit altså, i starten. 
Har hatt 2-3 hunder hele veien etter dette, og tviler på at jeg noensinne vil gå tilbake til å ha bare en (med mindre jeg da er hjemmeværende). 

Det er noe lettere å hente valp, kontra voksen, ifht å bygge samarbeid, tillit og få en god flyt i hverdagen. 
Omplasseringshunder kommer med en bagasje (ikke negativt ment, de bare har lært ting et annet sted), og valpene er mer av et blankt ark. Jeg synes du skal følge magefølelsen din, når du kommer så langt at du har fått sortert alt av tanker. 
Både du, hunden du hadde fra før, og den nye, er best tjent med at du ønsker dette fullt ut. 
Funker det ikke, så er det faktisk helt greit. Det er ikke alltid ting funker som man tenkte. 

Jeg henta omplasseringshund i fjor, med ukjent bakgrunn. 
Jeg møtte hunden en stund før avgjørelsen ble tatt, og jeg kjente veldig på at jeg ville synes det var leit om noen andre snappa henne foran nesa på meg. Denne følelsen tror jeg har vært ganske avgjørende for forholdet vi har fått bygga opp.
Hvis du distanserer deg, så blir det liksom ikke helt rett.