Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er der lettest å ta med hundebur inn på selve utstillinga ved å bære buret på langs? Eller å ha fire hjul under buret å trille inn stående? Hvordan får man plass da når man er så brei? Om det er høye dørterskler eller om det er trapper der? Hva da?

 

Der er sånn med gitter på så er litt tungt.

Skrevet (endret)

Er bare usikker på hva som er mest praktisk og lettvint. Litt ekkelt å komme med en stor tralle og folk har satt seg ned også kommer ikke tralle mi forbi siden den er for stor. Hva gjør man da?

Endret av Aea
Skrevet

Nå vet ikke jeg hva slags hund du har, men jeg synes det er absolutt mest praktisk og lettvint med vogn. Da får jeg enkelt og greit med meg alt av pikkpakk samtidig som jeg har full kontroll på hunden.

  • Like 1
Skrevet

Hunden veier 25 kilo og jeg er redd for om jeg da har hunden i buret mens jeg triller at det blir litt tungt å dra 25 kilo pluss stæsj. Spesielt hvis det er dørterskler. 

Skrevet

Eg brukar tøybur og bærer det inn sammenleggbart og slår det opp ved ringen. Har eg lite ****-pakk med meg, går eg med bikkja samtidig, men om eg har mykje, bærer eg heller inn alt ****-pakket mitt først og "slår camp" før eg går ut igjen og hentar bikkja :) 

Skrevet
På 8/17/2019 at 7:34 PM, Aea skrev:

Hunden veier 25 kilo og jeg er redd for om jeg da har hunden i buret mens jeg triller at det blir litt tungt å dra 25 kilo pluss stæsj. Spesielt hvis det er dørterskler. 

Hunden har ben og kan vel gå selv ? Jeg har tøybur (som jeg svært sjeldent har med og setter opp, vel og merke), som jeg da bare bærer med meg og setter opp ved ringen. Har en annen bag som rommer alt dilldall som må være med. Så ett tøybur på skulderen, en bag over den andre, så går dyrene på føttene sine også surrer vi oss bort til ringen ?

Skrevet
Just now, Anooni said:

Hunden har ben og kan vel gå selv ? 

Kan bare snakke for meg selv, men det er trangt på utstillinger, folk har tidvis null kontroll på dyrene sine og skal hunden gå selv har hun hatt nærkontakt med sikkert tjue potensielt lusebefengte nesemiddhunder før jeg er fremme ved ringen. Så det skjer ikke at hun går selv på sånne steder.

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Kan bare snakke for meg selv, men det er trangt på utstillinger, folk har tidvis null kontroll på dyrene sine og skal hunden gå selv har hun hatt nærkontakt med sikkert tjue potensielt lusebefengte nesemiddhunder før jeg er fremme ved ringen. Så det skjer ikke at hun går selv på sånne steder.

Nå har vel ikke du hund på over 20 kg heller, så sikkert enklere for deg å ta den under arma å gå :) Mine får dog gå selv.

Skrevet

Jeg kan ikke bruke tøybur da hunden bryter seg ut.

Er det tungt å bære på sånt stålbur? Eller er det best å trille stålburet inn på trille? 

Tenkte at kanskje hunden kan gå selv ved siden av mens jeg tar med bur. Enten at jeg går to ganger eller tar med alt på en gang?

Er ofte man får parkering langt unna inngangen så blir kanskje litt tungt å bære bur? Skal jo bære en stol også.

I tillegg er det ofte kø ved inngangen.

 

 

Skrevet

Ett sånn enkelt stålbur er veldig lette å bære, særlig mtp at det er håndtak på det. Vil ikke si det er noe mer kronglete enn tøyburet. 

Eneste forskjellen er at det tar litt mer plass å sette det opp :)

Skrevet
13 timer siden, Aea skrev:

Jeg kan ikke bruke tøybur da hunden bryter seg ut.

Er det tungt å bære på sånt stålbur? Eller er det best å trille stålburet inn på trille? 

Tenkte at kanskje hunden kan gå selv ved siden av mens jeg tar med bur. Enten at jeg går to ganger eller tar med alt på en gang?

Er ofte man får parkering langt unna inngangen så blir kanskje litt tungt å bære bur? Skal jo bære en stol også.

I tillegg er det ofte kø ved inngangen.

 

 

Det er veldig individuelt hva folk foretrekker. Noen synes det er styrete med tralle, noen synes det er enklere for da slipper de å bære vekten osv. Det er vel egentlig bare å prøve deg litt frem. Jeg for min del orker ikke å trille med noen tralle. Passasjen på plassen varierer veldig, det er oftest meget trangt. Utendørs er det ikke alltid underlaget er trallevennlig, heller. Men det er en smakssak. Jeg synes det er uproblematisk å bære med meg det jeg skal ha, selv da jeg har bært stålburene til venner av meg. Det er ikke kilometervis man skal gå, så med mindre man har skikkelige helseplager er det overkommelig å bære.

Skrevet

Jeg har brukt alle varianter opp gjennom årene. Nå bruker vi tøybur som vi enten bærer eller har på sekketralle. Sekketralle er et greit alternativt til å slippe å bære, da tar det litt mindre plass (ikke i bredden). Men et stålbur som ikke er altfor tungt går greit å bære også. 

Det du kan gjøre er å bære tingene inn først, og deretter hente hunden. Det er desidert det som er enklest, men tar mest tid. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...