Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp sammen med voksen hund med separasjonsangst


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Hva gjør man da? Har 2 voksne, den ene med separasjonsangst og den andre ikke. Den med angst må stå i bur for å ikke ødelegge døra totalt, og hyler når den er alene (selv om den andre voksne er der). Hvordan i alle dager skal jeg gjøre en valp trygg på å være alene når det er en hund med separasjonsangst der? Hunden med angst er min samboer sin, den trygge er min :(

Endret av MerlePerle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd så langt som mulig å legge opp alenetreningen slik at valpen er med den trygge hunden, og at den med separasjonsangst er med ut. Siden dere allerede har en trygg sammen med den med angst så har det tydeligvis ikke hjulpet noe særlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den med angst burde vell strengt tatt ikke bli etterlatt alene inne så det burde jo egentlig ikke være en problemstilling, beklager om jeg fremstår som frekk, men det er rett og slett ikke hyggelig å sette igjen en hund med angst i en situasjon den er engstelig i og dra fra.. Og for å svare på spm, valpen burde ikke være alene sammen med en hund med sep. angst, så jeg ville rett og slett funnet en alternativ løsning om den andre skal være der. Ta med i bil feks. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Malamuten said:

Den med angst burde vell strengt tatt ikke bli etterlatt alene inne så det burde jo egentlig ikke være en problemstilling, beklager om jeg fremstår som frekk, men det er rett og slett ikke hyggelig å sette igjen en hund med angst i en situasjon den er engstelig i og dra fra..

Ikke helt uenig, men det er godt mulig at Merle har begrenset innvirkning på det om det ikke er hennes hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hund med separasjonsangst da jeg fikk valp. Men hun var aldri alene mer enn hun tålte, og det burde ikke din samboers hund heller, det blir ikke bedre av å etterlates slik, det må du ta opp med han/henne. En hund med sep.angst skal ikke etterlates slik at den står og hyler. Du kan heller ikke lære valpen å bli trygg alene dersom den er sammen med en med angst. Og jeg hadde vært veldig redd for at den andre trygge skulle blitt påvirket og.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Malamuten said:

Den med angst burde vell strengt tatt ikke bli etterlatt alene inne så det burde jo egentlig ikke være en problemstilling, beklager om jeg fremstår som frekk, men det er rett og slett ikke hyggelig å sette igjen en hund med angst i en situasjon den er engstelig i og dra fra.. Og for å svare på spm, valpen burde ikke være alene sammen med en hund med sep. angst, så jeg ville rett og slett funnet en alternativ løsning om den andre skal være der. Ta med i bil feks. 

 

Jeg har definitivt begrenset innvirkning på det, da det ikke er min hund. Det er litt komplisert...

Hunden er EKSTREMT knyttet til eieren sin, og tåler fint å ligge i bilbur hvor lenge som helst uten noe stress. Av diverse årsaker vil ikke samboeren min ha han i bilen når han er på jobb, og det har jeg ingen innvirkning på ?

Hunden har vært tilnærmet trygg hjemme, før de bodde sammen med meg, men siden jeg er MYE hjemme så har han «glemt» å være alene hjemme. Det som tydeligvis skal til for at hunden skal komme over sep.angsten er at den får være hjemme alene 8 timer hver dag, hvis ikke får den tilbakeskritt. På grunn av at jeg er hjemme stort sett hver dag, får han ikke vendt seg til det. Når den er alene hjemme så hyler den og ødelegger ting/dører, og når eier ikke ønsker å ha den i bilen på jobb, så ser jeg ikke noen annen løsning? Jeg er som sagt mye hjemme, men av og til er jeg ikke det i korte perioder. Om noen har tips som ikke innebærer å la hunden få lov til å gå fritt og ødelegge et helt nytt hus så er jeg åpen for det. Helt klart er jeg enig i at det beste hadde vært om hunden fikk være i bilen mens eier er på jobb.

Det er ikke sånn at denne hunden er mye alene hjemme og hyler, kanskje 2-3 timer i uka, som ikke er nok til at den vender seg til det :( 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke etterlatt noen hund sammen med en med sep. angst som står å hyler i redsel, ikke den andre voksne hunden, og aldri, under noen omstendigheter en valp, det er å be om sep angst på valpen også, går ikke ann å trene på at den skal være trygg mens den andre står der og hyler, den andre voksne hunden kan også bli påvirket av det og ende med å bli utrygg.

Så jeg ville tatt med den med sep angst når valpen skal være alene.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde enten lagt press på eier av den andre hunden til å fikse det problemet, enten det er å trene på det eller ta den med seg eller om du tar den med deg. Eller så får du ta med deg valpen å unngå det da. Ville ikke etterlatt noen hund sammen med en sånn hund. Ikke i samme bygning heller.

Man må jo trene på å bygge opp alene tid gradvis så er det mulig å komme opp på 8 timer 5 dager i uken så burde det være langt mindre problematisk å komme opp i et par tre timer i uken ? du kan jo evt trene med denne voksne samtidig som du likevel holder på å trene med valpen? Kanskje det nytter.

Edit; det er vell heller fordi de har flyttet eller det går skjedd én forandring i livet at den ikke lenger kan være hjemme alene, hva nå enn "tilnærmet trygg" var. Sånne hunder er jo selvsagt mer var for endringer fordi de ikke er trygge i utgangspunktet, så det må gjerne trenes på igjen om det skjer noe nytt. 

Det er ikke uvanlig at hunder med separasjonsangst er tryggere/roligere i bil, av en eller annen grunn. 

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...