Gå til innhold
Hundesonen.no

Parre med en "onkel"


Smartingen
 Share

Recommended Posts

Klarte ikke helt å finne en bedre tittel, så det får gå.

Har INGEN peiling på avl og genetikk, men et kull jeg "ser på" skal tispen parres med onkelen sin. Altså broren til moren.

Blir ikke det veldig mye felles? Er sånt bra? Så vidt jeg kan se på stamtavlen er det kun disse som går igjen i 5 generasjoner bakover, ikke flere felles stamfedre og mødre. Det har kanskje også noe å si?

Dette er en relativt frisk rase, lite/ingen arvelige sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig bra at det er få «gjengangere» forøvrig, men personlig ville jeg styrt unna. Det har også mye å si hvor mange generasjoner du ser på, det kan være mange som går igjen lenger bak i stamtavla. Man må også se på om rasen har utgangspunkt i få individer, noen raser kommer jo fra fem-seks individer som ble funnet på landsbygda etter andre verdenskrig eller sånn, og da er jo det genetiske materialet ganske lite i utgangspunktet. NKKs etiske grunnregler sier: 

2. Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås. Det skal ikke foretas paringer mellom søsken, far/datter, mor/sønn eller tilsvarende tette paringer. Halvsøskenparinger eller paringer med tilsvarende innavlsgrad bør unngås. Innavlsgraden beregnes på grunnlag av en 5 generasjoners stamtavle; ved bruk av importer brukes de stamtavleopplysningene som er tilgjengelig i 3-5 generasjoner.
 
Jeg tenker onkel/niese er helt på grensen. 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Quack skrev:

Det er selvfølgelig bra at det er få «gjengangere» forøvrig, men personlig ville jeg styrt unna. Det har også mye å si hvor mange generasjoner du ser på, det kan være mange som går igjen lenger bak i stamtavla. Man må også se på om rasen har utgangspunkt i få individer, noen raser kommer jo fra fem-seks individer som ble funnet på landsbygda etter andre verdenskrig eller sånn, og da er jo det genetiske materialet ganske lite i utgangspunktet. NKKs etiske grunnregler sier: 

2. Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås. Det skal ikke foretas paringer mellom søsken, far/datter, mor/sønn eller tilsvarende tette paringer. Halvsøskenparinger eller paringer med tilsvarende innavlsgrad bør unngås. Innavlsgraden beregnes på grunnlag av en 5 generasjoners stamtavle; ved bruk av importer brukes de stamtavleopplysningene som er tilgjengelig i 3-5 generasjoner.
 
Jeg tenker onkel/niese er helt på grensen. 

Takk for svar!

Dette er en rase som det tidligere har vært lite stambokføring, slik at lignende raser har gått for denne rasen. Kan dessverre ikke se lengre bak, men er ganske sikker på at det er spredte gener bakover.

Jeg stusset litt på denne kombinasjonen, jeg "kjenner" oppdretteren og vedkommende har alltid vært veldig motivert til å fremme rasen og velge bra individer til avl, tenker ikke på penger i det hele tatt, men lever og ånder for rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av det lite avlsgrunnlag, vanskelig å finne gode kombinasjoner? Hvis det er en veldig liten rase, og dette er gode, friske hunder, så kan det gi mening. Om det er fordi oppdretter ikke gidder å ta turen til Sverige for å finne en hanhund der, så dropp det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, simira skrev:

Av det lite avlsgrunnlag, vanskelig å finne gode kombinasjoner? Hvis det er en veldig liten rase, og dette er gode, friske hunder, så kan det gi mening. Om det er fordi oppdretter ikke gidder å ta turen til Sverige for å finne en hanhund der, så dropp det.

Nei altså, jeg vil ikke påstå det. Det er ganske mange individer nå, rundt om. Dette er for øvrig ikke i Norge. Men så hvis oppdretter mener dette gagner rasen, så er det greit? Da er det ikke for nært?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Smartingen said:

Nei altså, jeg vil ikke påstå det. Det er ganske mange individer nå, rundt om. Dette er for øvrig ikke i Norge. Men så hvis oppdretter mener dette gagner rasen, så er det greit? Da er det ikke for nært?

Det skal være ganske gode grunner for en så nær paring, så jeg mener ikke det er greit om avlsgrunnlaget ellers er stort nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dess mer felles genmateriale, dess større odds for sykdom og da særlig immunrelatert sykdom.

Hva som er for nært er uansett vanskelig å svare på. Det avhenger av hva slags sykdom som forekommer på linjene og hvor mye innavl som er gjort lenger bak. Er det noen av de samme problemene som går igjen på linjene bør man unngå denne typen innavl. Har det forekommet problemer med immunsystem eller fertilitet på linjene ville jeg også vært skeptisk. På en så tett innavlsparring som onkel/niese bør du også sjekke hva mer de har felles bakover i stamtavla, lenger bak enn 5 generasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tyttebæra skrev:

Dess mer felles genmateriale, dess større odds for sykdom og da særlig immunrelatert sykdom. 

Hva som er for nært er uansett vanskelig å svare på. Det avhenger av hva slags sykdom som forekommer på linjene og hvor mye innavl som er gjort lenger bak. Er det noen av de samme problemene som går igjen på linjene bør man unngå denne typen innavl. Har det forekommet problemer med immunsystem eller fertilitet på linjene ville jeg også vært skeptisk. På en så tett innavlsparring som onkel/niese bør du også sjekke hva mer de har felles bakover i stamtavla, lenger bak enn 5 generasjoner.

Takk for svar!

Nå har jeg ikke tenkt å få valp herfra, men kjenner oppdretter litt. Derfor stusset jeg på kombinasjonen. Men rasen er nokså frisk og sannsynligvis er det få om noen andre like stamfedre/mødre bakover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/30/2019 at 1:12 PM, Smartingen skrev:

Takk for svar!

Nå har jeg ikke tenkt å få valp herfra, men kjenner oppdretter litt. Derfor stusset jeg på kombinasjonen. Men rasen er nokså frisk og sannsynligvis er det få om noen andre like stamfedre/mødre bakover.

Bare lyst til å kommentere det jeg uthevet.

Akkurat denne måten å tenke på tror jeg mange oppdrettere har gjort, på raser som i dag kanskje ikke akkurat er så billige å forsikre lengre... 



 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er alt for nært, spesielt om avlsgrunnlaget er tynt. Har rasen god genpool så er det både enklere å finne utavlmuligheter i senere generasjoner og (mer sannsynlig) mindre innavl hos disse individene. I min rase så er det normalen at man kan se flere hunder 2-3-4-5 ganger i stamtavla på 5 isj generasjoner. Når det så itillegg er en 3-4 stk som går igjen hos "alle" slik at sannsynligheten for at det er disse som dobles, tripples osv så er det selvsagt verre enn at to slektninger med lav innavlsgrad i utgangspunktet pares. Men bra, nei, fornuftig, nei, nødvendig, nei. Ikke etter min mening iallefall. Men folk har nå sine grunner og dem om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Shokata skrev:

Bare lyst til å kommentere det jeg uthevet.

Akkurat denne måten å tenke på tror jeg mange oppdrettere har gjort, på raser som i dag kanskje ikke akkurat er så billige å forsikre lengre... 



 

Tviler ikke :) Dette er dog en rase det ikke er overflod av og ikke så høy populæritet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg synes det er alt for nært, spesielt om avlsgrunnlaget er tynt. Har rasen god genpool så er det både enklere å finne utavlmuligheter i senere generasjoner og (mer sannsynlig) mindre innavl hos disse individene. I min rase så er det normalen at man kan se flere hunder 2-3-4-5 ganger i stamtavla på 5 isj generasjoner. Når det så itillegg er en 3-4 stk som går igjen hos "alle" slik at sannsynligheten for at det er disse som dobles, tripples osv så er det selvsagt verre enn at to slektninger med lav innavlsgrad i utgangspunktet pares. Men bra, nei, fornuftig, nei, nødvendig, nei. Ikke etter min mening iallefall. Men folk har nå sine grunner og dem om det.

Takk for svar! Undrer mer og mer om hvorfor vedkommende har tatt dette valget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Smartingen skrev:

Tviler ikke :) Dette er dog en rase det ikke er overflod av og ikke så høy populæritet.

Da er det desto viktigere å "utavle" så mye som mulig for å beholde genetisk diversitet. Det er uhyre lett å gjenta tabbene fra 100 år siden da man visste mindre om effekten av lukket stambok enn man gjør i dag, om man (bare) tenker typelike og pene hunder.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...