Gå til innhold
Hundesonen.no

Parre med en "onkel"


Smartingen
 Share

Recommended Posts

Klarte ikke helt å finne en bedre tittel, så det får gå.

Har INGEN peiling på avl og genetikk, men et kull jeg "ser på" skal tispen parres med onkelen sin. Altså broren til moren.

Blir ikke det veldig mye felles? Er sånt bra? Så vidt jeg kan se på stamtavlen er det kun disse som går igjen i 5 generasjoner bakover, ikke flere felles stamfedre og mødre. Det har kanskje også noe å si?

Dette er en relativt frisk rase, lite/ingen arvelige sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig bra at det er få «gjengangere» forøvrig, men personlig ville jeg styrt unna. Det har også mye å si hvor mange generasjoner du ser på, det kan være mange som går igjen lenger bak i stamtavla. Man må også se på om rasen har utgangspunkt i få individer, noen raser kommer jo fra fem-seks individer som ble funnet på landsbygda etter andre verdenskrig eller sånn, og da er jo det genetiske materialet ganske lite i utgangspunktet. NKKs etiske grunnregler sier: 

2. Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås. Det skal ikke foretas paringer mellom søsken, far/datter, mor/sønn eller tilsvarende tette paringer. Halvsøskenparinger eller paringer med tilsvarende innavlsgrad bør unngås. Innavlsgraden beregnes på grunnlag av en 5 generasjoners stamtavle; ved bruk av importer brukes de stamtavleopplysningene som er tilgjengelig i 3-5 generasjoner.
 
Jeg tenker onkel/niese er helt på grensen. 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Quack skrev:

Det er selvfølgelig bra at det er få «gjengangere» forøvrig, men personlig ville jeg styrt unna. Det har også mye å si hvor mange generasjoner du ser på, det kan være mange som går igjen lenger bak i stamtavla. Man må også se på om rasen har utgangspunkt i få individer, noen raser kommer jo fra fem-seks individer som ble funnet på landsbygda etter andre verdenskrig eller sånn, og da er jo det genetiske materialet ganske lite i utgangspunktet. NKKs etiske grunnregler sier: 

2. Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås. Det skal ikke foretas paringer mellom søsken, far/datter, mor/sønn eller tilsvarende tette paringer. Halvsøskenparinger eller paringer med tilsvarende innavlsgrad bør unngås. Innavlsgraden beregnes på grunnlag av en 5 generasjoners stamtavle; ved bruk av importer brukes de stamtavleopplysningene som er tilgjengelig i 3-5 generasjoner.
 
Jeg tenker onkel/niese er helt på grensen. 

Takk for svar!

Dette er en rase som det tidligere har vært lite stambokføring, slik at lignende raser har gått for denne rasen. Kan dessverre ikke se lengre bak, men er ganske sikker på at det er spredte gener bakover.

Jeg stusset litt på denne kombinasjonen, jeg "kjenner" oppdretteren og vedkommende har alltid vært veldig motivert til å fremme rasen og velge bra individer til avl, tenker ikke på penger i det hele tatt, men lever og ånder for rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av det lite avlsgrunnlag, vanskelig å finne gode kombinasjoner? Hvis det er en veldig liten rase, og dette er gode, friske hunder, så kan det gi mening. Om det er fordi oppdretter ikke gidder å ta turen til Sverige for å finne en hanhund der, så dropp det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, simira skrev:

Av det lite avlsgrunnlag, vanskelig å finne gode kombinasjoner? Hvis det er en veldig liten rase, og dette er gode, friske hunder, så kan det gi mening. Om det er fordi oppdretter ikke gidder å ta turen til Sverige for å finne en hanhund der, så dropp det.

Nei altså, jeg vil ikke påstå det. Det er ganske mange individer nå, rundt om. Dette er for øvrig ikke i Norge. Men så hvis oppdretter mener dette gagner rasen, så er det greit? Da er det ikke for nært?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Smartingen said:

Nei altså, jeg vil ikke påstå det. Det er ganske mange individer nå, rundt om. Dette er for øvrig ikke i Norge. Men så hvis oppdretter mener dette gagner rasen, så er det greit? Da er det ikke for nært?

Det skal være ganske gode grunner for en så nær paring, så jeg mener ikke det er greit om avlsgrunnlaget ellers er stort nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dess mer felles genmateriale, dess større odds for sykdom og da særlig immunrelatert sykdom.

Hva som er for nært er uansett vanskelig å svare på. Det avhenger av hva slags sykdom som forekommer på linjene og hvor mye innavl som er gjort lenger bak. Er det noen av de samme problemene som går igjen på linjene bør man unngå denne typen innavl. Har det forekommet problemer med immunsystem eller fertilitet på linjene ville jeg også vært skeptisk. På en så tett innavlsparring som onkel/niese bør du også sjekke hva mer de har felles bakover i stamtavla, lenger bak enn 5 generasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tyttebæra skrev:

Dess mer felles genmateriale, dess større odds for sykdom og da særlig immunrelatert sykdom. 

Hva som er for nært er uansett vanskelig å svare på. Det avhenger av hva slags sykdom som forekommer på linjene og hvor mye innavl som er gjort lenger bak. Er det noen av de samme problemene som går igjen på linjene bør man unngå denne typen innavl. Har det forekommet problemer med immunsystem eller fertilitet på linjene ville jeg også vært skeptisk. På en så tett innavlsparring som onkel/niese bør du også sjekke hva mer de har felles bakover i stamtavla, lenger bak enn 5 generasjoner.

Takk for svar!

Nå har jeg ikke tenkt å få valp herfra, men kjenner oppdretter litt. Derfor stusset jeg på kombinasjonen. Men rasen er nokså frisk og sannsynligvis er det få om noen andre like stamfedre/mødre bakover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/30/2019 at 1:12 PM, Smartingen skrev:

Takk for svar!

Nå har jeg ikke tenkt å få valp herfra, men kjenner oppdretter litt. Derfor stusset jeg på kombinasjonen. Men rasen er nokså frisk og sannsynligvis er det få om noen andre like stamfedre/mødre bakover.

Bare lyst til å kommentere det jeg uthevet.

Akkurat denne måten å tenke på tror jeg mange oppdrettere har gjort, på raser som i dag kanskje ikke akkurat er så billige å forsikre lengre... 



 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er alt for nært, spesielt om avlsgrunnlaget er tynt. Har rasen god genpool så er det både enklere å finne utavlmuligheter i senere generasjoner og (mer sannsynlig) mindre innavl hos disse individene. I min rase så er det normalen at man kan se flere hunder 2-3-4-5 ganger i stamtavla på 5 isj generasjoner. Når det så itillegg er en 3-4 stk som går igjen hos "alle" slik at sannsynligheten for at det er disse som dobles, tripples osv så er det selvsagt verre enn at to slektninger med lav innavlsgrad i utgangspunktet pares. Men bra, nei, fornuftig, nei, nødvendig, nei. Ikke etter min mening iallefall. Men folk har nå sine grunner og dem om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Shokata skrev:

Bare lyst til å kommentere det jeg uthevet.

Akkurat denne måten å tenke på tror jeg mange oppdrettere har gjort, på raser som i dag kanskje ikke akkurat er så billige å forsikre lengre... 



 

Tviler ikke :) Dette er dog en rase det ikke er overflod av og ikke så høy populæritet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg synes det er alt for nært, spesielt om avlsgrunnlaget er tynt. Har rasen god genpool så er det både enklere å finne utavlmuligheter i senere generasjoner og (mer sannsynlig) mindre innavl hos disse individene. I min rase så er det normalen at man kan se flere hunder 2-3-4-5 ganger i stamtavla på 5 isj generasjoner. Når det så itillegg er en 3-4 stk som går igjen hos "alle" slik at sannsynligheten for at det er disse som dobles, tripples osv så er det selvsagt verre enn at to slektninger med lav innavlsgrad i utgangspunktet pares. Men bra, nei, fornuftig, nei, nødvendig, nei. Ikke etter min mening iallefall. Men folk har nå sine grunner og dem om det.

Takk for svar! Undrer mer og mer om hvorfor vedkommende har tatt dette valget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Smartingen skrev:

Tviler ikke :) Dette er dog en rase det ikke er overflod av og ikke så høy populæritet.

Da er det desto viktigere å "utavle" så mye som mulig for å beholde genetisk diversitet. Det er uhyre lett å gjenta tabbene fra 100 år siden da man visste mindre om effekten av lukket stambok enn man gjør i dag, om man (bare) tenker typelike og pene hunder.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...