Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
På 4/28/2019 at 9:46 PM, Nathalie98 skrev:

Det jeg liker best med å bare ha en, er at jeg føler jeg har så god tid til å gi henne det hun vil og behøver, jeg har god tid til å trene henne, gå lange turer med bare en hund(synes fort det kan bli stress med flere i populære turområder), og generelt det å ha fullt fokus på henne. Litt fordi at jeg i flere av treningsmiljøene mine ikke har mulighet til å drive aktivt med flere hunder, da man ikke har tid til dette, og da også for å slippe å prioritere hvem som skal få trene evt. Hvis hun skal få det hun trenger for å prestere på det nivået jeg ønsker så har jeg ikke tid til en til ?

I tillegg synes lommeboka mi at det er mer enn nok med en hund, to hunder skal ha dobbelt så mye mat, som gir dobbelt så mye utgifter der, den må ha en del eget utstyr som vil gå i stykker, man må forsikre to hunder, jeg må ha penger til veterinær til to(jeg er for mye der...), og jeg er avhengig av å ha muligheten til pass. Føler det å finne pass til Lita ikke er noe problem, til to synes jeg er mye vanskeligere, spesielt dersom en av de har litt utfordringer eller annet. Generelt trives jeg veldig godt med hverdagen slik den er nå og vil sånn sett gjerne ha bare ha en hund en stund til, selv om det må komme en til etterhvert.

Gode poenger her altså ! 

Jeg hadde faktisk glemt å tenke igjennom det første du sier her; dette med tid og trening. Jeg ser at du trener nok mer enn det vi gjør, vi går agility for gøy og vurderer litt rally på siden akkurat nå, så jeg tror ikke det skulle blitt et problem helt ennå ihvertfall ?

Jeg ønsker meg jo nr.2 litt slik som mange andre sier og, at jeg tror han min hadde trivdes veldig godt med en nr. 2 i huset da han er helt sinnsykt sosial og jeg tror det hadde gitt ham mye samtidig som det hadde gitt meg enda en hund å trene med. Når jeg snakker med andre i sheltiemiljøet opplever jeg et veldig enighet i at sheltien kan man ikke ha bare en av; om dette er en gammel greie som ikke helt dør, eller om det er fordi det faktisk er bedre både for hund og eier vet jeg ikke ?

Tror nok nr.2 kommer fortere enn jeg aner da, har i grunnen vært valpesyk siden han min ble stueren... 

  • Like 1
Skrevet
19 timer siden, AuroraOgMattis skrev:

Tror nok nr.2 kommer fortere enn jeg aner da, har i grunnen vært valpesyk siden han min ble stueren... 

Heheh, velkommen til min verden! Venner og familie er litt sånn "Ja, men har du tenkt over dette med to hunder skikkelig?" JA! Jeg har tenkt på dette siden Milo mistet pirajatennene og tisset/bæsjet utenfor. Til høsten blir dette altså hele 3 år. Nummer to er mye mer planlagt enn hva nummer 1 var, for å si det sånn:innocent:

Skrevet
På 4/30/2019 at 8:14 PM, Miloficent skrev:

Heheh, velkommen til min verden! Venner og familie er litt sånn "Ja, men har du tenkt over dette med to hunder skikkelig?" JA! Jeg har tenkt på dette siden Milo mistet pirajatennene og tisset/bæsjet utenfor. Til høsten blir dette altså hele 3 år. Nummer to er mye mer planlagt enn hva nummer 1 var, for å si det sånn:innocent:

Vel, litt det samme her i gården, bortsett fra at jeg har bare hatt småen i et år ? Men det var en venninne av meg som poengterte at selv en uke etter jeg hadde fått ham snakket jeg om en til, så det har visst alltid ubevisst vært planen min ! Synes det er vanskelig å velge tidspunkt nå da, når fremtiden er litt usikker.. Hvis ting går som jeg vil kommer jeg til å begynne på et nytt lenger studie om 1-2 år og da er det greit å vente, men hvis det ikke blir noe av kunne jeg tenkt meg valp ila 12 mnd senest ?

Men slik er det vel for mange, livet er jo sjeldent forutsigbart ?

Skrevet
19 timer siden, AuroraOgMattis skrev:

Vel, litt det samme her i gården, bortsett fra at jeg har bare hatt småen i et år ? Men det var en venninne av meg som poengterte at selv en uke etter jeg hadde fått ham snakket jeg om en til, så det har visst alltid ubevisst vært planen min ! Synes det er vanskelig å velge tidspunkt nå da, når fremtiden er litt usikker.. Hvis ting går som jeg vil kommer jeg til å begynne på et nytt lenger studie om 1-2 år og da er det greit å vente, men hvis det ikke blir noe av kunne jeg tenkt meg valp ila 12 mnd senest ?

Men slik er det vel for mange, livet er jo sjeldent forutsigbart ?

Er som du sier, har nok alltid vært ubevisst min plan oppi hodet også. Men så tok den mer og mer overhånd, så her sitter jeg da med valpeplaner:teehe:Ja fremtiden er jo litt usikker når vi er så unge som vi er, men jeg ser jo på Milo at han takler helt fint en litt uforutsigbar hverdag. Vi flyttet til Danmark i Januar og flytter hjem igjen i Juli til en ny leilighet og det gikk overraskende fint å flytte til DK også. Min mer langsiktige plan er nok å studere i typ Budapest om 2-3 år, så da flyr jeg nok begge hundene ned. Det meste går om man bare er innstilt på det og man er flink økonomisk. Per nå bruker jeg så enormt mye penger på "unødvendige" greier til Milo, så jeg vet jeg kan kutte en del der. 

Jeg har jo også (til høsten) ventet i 3 år med å få valp på grunn av at Milo skulle få vokse seg ferdig mentalt. Han har brukt litt tid, så derfor valgte jeg å vente enda 1 år. Det passet dessuten også bedre med valp rundt bachelorperioden da jeg har mye tid hjemme:ahappy:

Skrevet
4 hours ago, Miloficent said:

Er som du sier, har nok alltid vært ubevisst min plan oppi hodet også. Men så tok den mer og mer overhånd, så her sitter jeg da med valpeplaner:teehe:Ja fremtiden er jo litt usikker når vi er så unge som vi er, men jeg ser jo på Milo at han takler helt fint en litt uforutsigbar hverdag. Vi flyttet til Danmark i Januar og flytter hjem igjen i Juli til en ny leilighet og det gikk overraskende fint å flytte til DK også. Min mer langsiktige plan er nok å studere i typ Budapest om 2-3 år, så da flyr jeg nok begge hundene ned. Det meste går om man bare er innstilt på det og man er flink økonomisk. Per nå bruker jeg så enormt mye penger på "unødvendige" greier til Milo, så jeg vet jeg kan kutte en del der. 

Jeg har jo også (til høsten) ventet i 3 år med å få valp på grunn av at Milo skulle få vokse seg ferdig mentalt. Han har brukt litt tid, så derfor valgte jeg å vente enda 1 år. Det passet dessuten også bedre med valp rundt bachelorperioden da jeg har mye tid hjemme:ahappy:

Herlig tråd, kjenner meg igjen i mye! ? Godt å få kontakt med noen likesinnede, si! 

Har snoket her siden den ble opprettet men egentlig hatt det alt for hektisk til å involvere meg men nå klarte jeg ikke å la være! Hva slags Budapest-planer er det snakk om? ?

Skrevet
13 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Herlig tråd, kjenner meg igjen i mye! ? Godt å få kontakt med noen likesinnede, si! 

Har snoket her siden den ble opprettet men egentlig hatt det alt for hektisk til å involvere meg men nå klarte jeg ikke å la være! Hva slags Budapest-planer er det snakk om? ?

Ja helt enig, så deilig å høre om andre som også er unge med hund:innocent:

Jeg tar bachelor i barnevern, så tenker på en master rundt noe psykologi/sosialfaglig/samfunnsmessig. Nå har jeg ikke sjekket sånn altfor godt opp i det, men har av en eller annen merkelig grunn alltid hatt lyst å bo i Budapest. En stor del av det er jo også at det er enormt hundevennlig, billig å bo (ut i fra hva jeg har hørt) og ikke minst en fin by som er sentralt i forhold til å reise litt rundt i Europa!:D Nå bor jeg jo i Danmark men føler ikke det er "langt nok borte" og vil utfordre meg selv litt og ikke minst motbevise de som sier du har lagt livet på hylla når du får deg hund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...