Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som tittelen sier, så lurer jeg altså på hvilke utfordringer dere møter på når dere trener hund, gjerne også de positive sidene. Nevn gjerne rase også, evt. også annen relevant informasjon:)

For oss så er utfordringene at hun raskt går lei av å repetere, og at hun kan være litt selvstendig, treningen skal foregå på hennes premisser. Det skal ikke mye til før hun kobler litt av og synes at bakken plutselig ble veldig spennende:P Hun er ikke av den mest intense typen heller. Heldigvis tar hun ting veldig raskt, når hun er motivert for det. Hun er blanding av litt ymse; litt labb, mest puddel (dverg og stor).

Skrevet

Cavalier. Veldig ivrig, og tilbyr tusen atferder i sekundet som gjør det veldig utfordrende å time belønning ? Hun har også veldig lett for å kjede sammen momenter, og kan fint innbille seg at det skal en dekk inn i en sitt-stå øvelse, for eksempel ?

Skrevet

Med whippetene er det driv og treningsmotivasjon generelt som er problemet. Det går helt fint med litt kosetrening, det synes de er veldig gøy, men blir det for seriøst så gidder de ikke. Derfor trener jeg de bare for morroskyld. De fungerer best på treninger der jeg ikke har spesielle krav eller mål med treningen, bare masse belønninger og kos og tull. Jeg blir i veldig godt humør av å trene de når vi først gjør det, for de tuller og fjaser rundt og alt er egentlig bare litt kaos ?

Så pga. det har jeg også en ekte treningshund. Nå skal det sies at flere bruker whippetene sine i sport, men jeg personlig synes det er mer givende å trene en hund som allerede har motivasjonen på plass fra start av, sånn at vi ikke trenger å jobbe med det.

Med schäferen på 1 år har jeg hatt et par større treningsutfordringer. Den ene har vært slipp og å komme tilbake med leker. Jeg brukte 8 måneder på å knekke koden og jobbe med problemet på en slik måte at jeg faktisk kom i mål. Nå er ikke slipp noe problem lenger. Det hender hun fortsatt låser seg (ikke vil slippe på kommando), men vi har funnet løsninger på det, så det er ikke noe konflikt lenger. Jeg tror det har sittet litt lengre inne hos henne fordi det bunnet i ressursforsvar, så jeg måtte vende om hjernen hennes til å tro at hun er sjefen over leken og at jeg aldri tar den fra henne med makt. Nå hun bare forsto at jeg ikke skulle ta den fra henne, men at hun kunne velge å gi den til meg så løsnet det. Nå tilbyr hun kamplek til alle som tar utfordringen, det er kjekt å se! 

Utfordring nr. to har vært at hun lett blir frustrert på trening. Det gjør hun enda, men det har blitt mye bedre. Har måtte jobbe en del med meg selv og finne andre løsninger for henne i treningen enn jeg har gjort på tidligere hunder. Vi jobber med prinsippet om feilfri innlæring. Det er ganske nytt for meg også, så vi jobber og lærer oss det sammen :)

Ellers så er det alltids noen humper og hull her og der i treningen, men vi finner som regel utav det, enten med litt hjelp eller så finner vi utav det selv :)

Skrevet (endret)

Kan du fortelle mer om feilfri innlæring, @Sprettballen?:)

@Wilhelmina Haha, på gode dager så har vi det samme problemet:P Uten å si noe som helst, og Sydney tilbyr både på plass, rull rundt, spille død og what not...Er igrunn et godt tegn, da:)

Endret av sidnajse
Skrevet

Jeg tror det er meg selv og det at jeg hater repetisjon og terping på ikke-funksjonelle moment som er den største utfordringen for vår del. Type om hun sitter skjevt i utgangsstilling, om hun ikke går spesielt pent ved fot - ting som man kan få trekk på i konkurranse (dog i mindre grad enn for andre grener - her snakker vi retrieverjakt), men som fungerer helt fint i praktisk liv (og jakt). Jeg har nok på de fleste områder ikke klart å nå hennes grense. Hun kan jobbe til hun stuper, konstant motivert, konstant oppmerksom, jeg har rett og slett ikke opplevd at hun går lei eller at hun synes noe spesifikt er spesielt kjedelig, ingenting hun ikke har tatt fryktelig fort bortsett fra når jeg selv har tenkt feil i innlæringen.

Men litt er det da med henne også. Det aller største konkrete problemet er at hun blir utålmodig av å vente på sin tur. Hun er tålmodig i vår trening, når vi er i aksjon, men om det flyr dummer i lufta og enda verre om de er akkompagnert med skudd og hun ikke får hentet dem selv så blir hun helt fortvilet. Hun bjeffer, sliter i båndet, graver i jorden... og jeg har ikke fått kontroll på det. Uten at vi har hatt så altfor mange slike fellestreninger å gjøre det på så langt. Samme om hun sitter i bil og venter når vi er på kurs eller trening. Hun er ikke dum og skjønner forskjellen på det og om jeg er i et møte. Hun vet det skal skje noe kult snart, kanskje mistenker hun at jeg driver med noe gøy uten henne og/eller hun hører eller ser andre hunder gjøre noe...

Ellers så kan det begynne å koke litt om hun gjør noe som hun synes er ekstra gøy og hun kan da ty til overslagshandlinger som å spise gress/jord noen sekunder. Og hun blir litt slurvete. Når dette skjer er dessuten litt vanskelig å forutsi. Noen ganger er det åpenbart mest snakk om dagsformen. Andre ganger utløses det av at hun ikke finner en dummy når vi feks trener markering. Da går halen fortere og fortere og hun blir mer og mer gira og når hun finner den tar hun med seg denne giringa inn i neste øvelse. Og så er det det at den mest effektive innlæringen for henne er lek. Det girer opp og de fleste mener vel det ikke er rett type belønning for retrieverjakt. Men jeg veksler litt. Mest mat. Problemet er at noen ganger virker det som om hun girer seg enda mer opp av forventning og/eller frustrasjon av at "når kommer draleken", mens andre ganger burde jeg vel latt leken ligge i det store og hele siden det får henne til å tippe over. Her ligger det nok mye på meg som uerfaren hundefører altså, det er jo alltid et samspill.

Skrevet
1 time siden, sidnajse skrev:

Kan du fortelle mer om feilfri innlæring, @Sprettballen?:)

Feilfri innlæring handler i korte trekk om å gjøre treningen så enkel at hunden alltid lykkes, og øke kriteriene så gradvis at hunden fortsatt får det til. Det betyr ikke at man aldri skal feile den, men man tilstreber hele tiden at hunden skal klare det kriteriet du har satt. Får den det ikke til, går man kjapt tilbake på kriteriene sine. Det forebygger frustrasjon. Jeg har også brukt varierende kvalitet for å få progresjon i en øvelse som har vært vanskelig. Der forsøk, men dog ikke "godt nok" har blitt belønnet med tørrfôr, mens gode forsøk har blitt belønnet med pølse, karbonade etc. og jackpot med f.eks. lek på supre forsøk. På den måten får du ikke frustrasjon fordi du venter ut, men du får likevel belønnet bedre de skikkelige forsøkene til hunden. 

Skrevet
4 timer siden, sidnajse skrev:

Som tittelen sier, så lurer jeg altså på hvilke utfordringer dere møter på når dere trener hund, gjerne også de positive sidene. Nevn gjerne rase også, evt. også annen relevant informasjon:)

Vel vi møter jo titt på utfordringer på trening, like så ofte som vi møter på ting som går superlett. Den største utfordringen for min del med Milo er at han blir så giret at han bare fjaser med å hoppe rundt eller gjøre dekk/sitt i tide og utide frem til han får en kommando. Når kommandoen kommer så gjør han det han skal for en godbit, mens med en ball så koker det litt vel mye i toppen og hvis jeg venter han ut kan han bli frustrert å starte å bjeffe eller vise alle triksene i boken. Dette er dog noe vi jobber med, sånn at jeg bruker ball der jeg vil ha han gira og på, mens godbit brukes for å roe han ned. Prøver også å lære han at han skal holde kommandoen selvom han får en godbit, og at vi kan gjøre sammensatte øvelser uten påfyll med godis hele tiden (øvelser han altså kan godt). Skulle alikevel ønsket at han bevarte roen selvom ballen er tilstede, men han bare eeeeelsker ball? Ellers hvis han kjeder seg litt under trening (feks fellestreninger der vi gjør ting etter tur) så kan han finne på grave febrilskt i bakken eller konstant snuse under kjedelige øvelser hvis han lukter noe spennende på bakken.

Dette med at han girer seg enormt er jo også veldig positivt. Han er ALLTID klar for trening, elsker å jobbe og vi har kjempegod kontakt stortsett. Vi har startet med lydighet (rettet mot konkurranse) ganske sent og ser utfordringer med det, med tanke på at enkelte ting som feks utgangsstilling hadde vært mye lettere å trent på fra han var valp kontra 2 år gammel. Jeg er også ganske fersk i gamet, så vi lærer sammen? Milo er blanding av dansk-svensk gårdshund, toller og cocker spaniel.

Skrevet (endret)

Jeg har to tollere, en på snart 8 år og en på snart 1 år. Jeg har vært ganske bevisst på hva som har vært utfordringer med hun eldste og jobbet mye med det på den yngste for å unngå problemer. Den eldste girer seg til tider alt for mye opp under trening og i andre situasjoner det skjer noe gøy, som f.eks bading. Med hun kjenner jeg meg veldig igjen i det @Miloficent sier. Hun tilbyr atferd i hytt og pine og blir frustrert om hun ikke får noe. Jeg tror at i hennes tilfelle grunner det mye i dårlig impulskontroll. Nå som hun begynner å bli gammel og har kreft konkurerrer vi ikke lydighet eller RL lengre så jeg trener bare for gøy. Jeg lar hun slurve og tulle som hun vil, vi trener for bare for gøy ?

Valpen, som jeg kaller han selv om han snart er et år, har jeg hatt litt andre utfordringer med. Jeg har trent mye ro og selvkontroll fordi han kan til tider være "all over the place". Jeg ønsker å gå jaktprøver med han, og er så imponert over roen han har under jakttrening selv om dummyer kastes. Problemet her der i mot er at han ikke kommer tilbake med ting han apporterer. Han synes det er så kult og leker "fang meg hvis du kan" leken med meg. Det er så frustrerende at jeg nå har lagt det litt på hylla. Nå jobber vi bare med håndtarget for at han etterhvert skal kunne avlevere i hånden. Han har vært en stortyv som valp og jeg har vært dum og ikke tenkt så mye over at jeg flyr etter han for å få tilbake ting han har stjelt ? Jeg prøver å bytte til meg ting nå, og det går litt bedre, men det er krise om han er løs og finner en ball eller noe annet kult. Da løper han bare rundt meg og bøller. Håper vi snart også knekker koden sånn som @Sprettballen?

Endret av litchi
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...