Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke utfordringer møter dere i hundetrening?


sidnajse
 Share

Recommended Posts

Som tittelen sier, så lurer jeg altså på hvilke utfordringer dere møter på når dere trener hund, gjerne også de positive sidene. Nevn gjerne rase også, evt. også annen relevant informasjon:)

For oss så er utfordringene at hun raskt går lei av å repetere, og at hun kan være litt selvstendig, treningen skal foregå på hennes premisser. Det skal ikke mye til før hun kobler litt av og synes at bakken plutselig ble veldig spennende:P Hun er ikke av den mest intense typen heller. Heldigvis tar hun ting veldig raskt, når hun er motivert for det. Hun er blanding av litt ymse; litt labb, mest puddel (dverg og stor).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med whippetene er det driv og treningsmotivasjon generelt som er problemet. Det går helt fint med litt kosetrening, det synes de er veldig gøy, men blir det for seriøst så gidder de ikke. Derfor trener jeg de bare for morroskyld. De fungerer best på treninger der jeg ikke har spesielle krav eller mål med treningen, bare masse belønninger og kos og tull. Jeg blir i veldig godt humør av å trene de når vi først gjør det, for de tuller og fjaser rundt og alt er egentlig bare litt kaos ?

Så pga. det har jeg også en ekte treningshund. Nå skal det sies at flere bruker whippetene sine i sport, men jeg personlig synes det er mer givende å trene en hund som allerede har motivasjonen på plass fra start av, sånn at vi ikke trenger å jobbe med det.

Med schäferen på 1 år har jeg hatt et par større treningsutfordringer. Den ene har vært slipp og å komme tilbake med leker. Jeg brukte 8 måneder på å knekke koden og jobbe med problemet på en slik måte at jeg faktisk kom i mål. Nå er ikke slipp noe problem lenger. Det hender hun fortsatt låser seg (ikke vil slippe på kommando), men vi har funnet løsninger på det, så det er ikke noe konflikt lenger. Jeg tror det har sittet litt lengre inne hos henne fordi det bunnet i ressursforsvar, så jeg måtte vende om hjernen hennes til å tro at hun er sjefen over leken og at jeg aldri tar den fra henne med makt. Nå hun bare forsto at jeg ikke skulle ta den fra henne, men at hun kunne velge å gi den til meg så løsnet det. Nå tilbyr hun kamplek til alle som tar utfordringen, det er kjekt å se! 

Utfordring nr. to har vært at hun lett blir frustrert på trening. Det gjør hun enda, men det har blitt mye bedre. Har måtte jobbe en del med meg selv og finne andre løsninger for henne i treningen enn jeg har gjort på tidligere hunder. Vi jobber med prinsippet om feilfri innlæring. Det er ganske nytt for meg også, så vi jobber og lærer oss det sammen :)

Ellers så er det alltids noen humper og hull her og der i treningen, men vi finner som regel utav det, enten med litt hjelp eller så finner vi utav det selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du fortelle mer om feilfri innlæring, @Sprettballen?:)

@Wilhelmina Haha, på gode dager så har vi det samme problemet:P Uten å si noe som helst, og Sydney tilbyr både på plass, rull rundt, spille død og what not...Er igrunn et godt tegn, da:)

Endret av sidnajse
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er meg selv og det at jeg hater repetisjon og terping på ikke-funksjonelle moment som er den største utfordringen for vår del. Type om hun sitter skjevt i utgangsstilling, om hun ikke går spesielt pent ved fot - ting som man kan få trekk på i konkurranse (dog i mindre grad enn for andre grener - her snakker vi retrieverjakt), men som fungerer helt fint i praktisk liv (og jakt). Jeg har nok på de fleste områder ikke klart å nå hennes grense. Hun kan jobbe til hun stuper, konstant motivert, konstant oppmerksom, jeg har rett og slett ikke opplevd at hun går lei eller at hun synes noe spesifikt er spesielt kjedelig, ingenting hun ikke har tatt fryktelig fort bortsett fra når jeg selv har tenkt feil i innlæringen.

Men litt er det da med henne også. Det aller største konkrete problemet er at hun blir utålmodig av å vente på sin tur. Hun er tålmodig i vår trening, når vi er i aksjon, men om det flyr dummer i lufta og enda verre om de er akkompagnert med skudd og hun ikke får hentet dem selv så blir hun helt fortvilet. Hun bjeffer, sliter i båndet, graver i jorden... og jeg har ikke fått kontroll på det. Uten at vi har hatt så altfor mange slike fellestreninger å gjøre det på så langt. Samme om hun sitter i bil og venter når vi er på kurs eller trening. Hun er ikke dum og skjønner forskjellen på det og om jeg er i et møte. Hun vet det skal skje noe kult snart, kanskje mistenker hun at jeg driver med noe gøy uten henne og/eller hun hører eller ser andre hunder gjøre noe...

Ellers så kan det begynne å koke litt om hun gjør noe som hun synes er ekstra gøy og hun kan da ty til overslagshandlinger som å spise gress/jord noen sekunder. Og hun blir litt slurvete. Når dette skjer er dessuten litt vanskelig å forutsi. Noen ganger er det åpenbart mest snakk om dagsformen. Andre ganger utløses det av at hun ikke finner en dummy når vi feks trener markering. Da går halen fortere og fortere og hun blir mer og mer gira og når hun finner den tar hun med seg denne giringa inn i neste øvelse. Og så er det det at den mest effektive innlæringen for henne er lek. Det girer opp og de fleste mener vel det ikke er rett type belønning for retrieverjakt. Men jeg veksler litt. Mest mat. Problemet er at noen ganger virker det som om hun girer seg enda mer opp av forventning og/eller frustrasjon av at "når kommer draleken", mens andre ganger burde jeg vel latt leken ligge i det store og hele siden det får henne til å tippe over. Her ligger det nok mye på meg som uerfaren hundefører altså, det er jo alltid et samspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, sidnajse skrev:

Kan du fortelle mer om feilfri innlæring, @Sprettballen?:)

Feilfri innlæring handler i korte trekk om å gjøre treningen så enkel at hunden alltid lykkes, og øke kriteriene så gradvis at hunden fortsatt får det til. Det betyr ikke at man aldri skal feile den, men man tilstreber hele tiden at hunden skal klare det kriteriet du har satt. Får den det ikke til, går man kjapt tilbake på kriteriene sine. Det forebygger frustrasjon. Jeg har også brukt varierende kvalitet for å få progresjon i en øvelse som har vært vanskelig. Der forsøk, men dog ikke "godt nok" har blitt belønnet med tørrfôr, mens gode forsøk har blitt belønnet med pølse, karbonade etc. og jackpot med f.eks. lek på supre forsøk. På den måten får du ikke frustrasjon fordi du venter ut, men du får likevel belønnet bedre de skikkelige forsøkene til hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, sidnajse skrev:

Som tittelen sier, så lurer jeg altså på hvilke utfordringer dere møter på når dere trener hund, gjerne også de positive sidene. Nevn gjerne rase også, evt. også annen relevant informasjon:)

Vel vi møter jo titt på utfordringer på trening, like så ofte som vi møter på ting som går superlett. Den største utfordringen for min del med Milo er at han blir så giret at han bare fjaser med å hoppe rundt eller gjøre dekk/sitt i tide og utide frem til han får en kommando. Når kommandoen kommer så gjør han det han skal for en godbit, mens med en ball så koker det litt vel mye i toppen og hvis jeg venter han ut kan han bli frustrert å starte å bjeffe eller vise alle triksene i boken. Dette er dog noe vi jobber med, sånn at jeg bruker ball der jeg vil ha han gira og på, mens godbit brukes for å roe han ned. Prøver også å lære han at han skal holde kommandoen selvom han får en godbit, og at vi kan gjøre sammensatte øvelser uten påfyll med godis hele tiden (øvelser han altså kan godt). Skulle alikevel ønsket at han bevarte roen selvom ballen er tilstede, men han bare eeeeelsker ball? Ellers hvis han kjeder seg litt under trening (feks fellestreninger der vi gjør ting etter tur) så kan han finne på grave febrilskt i bakken eller konstant snuse under kjedelige øvelser hvis han lukter noe spennende på bakken.

Dette med at han girer seg enormt er jo også veldig positivt. Han er ALLTID klar for trening, elsker å jobbe og vi har kjempegod kontakt stortsett. Vi har startet med lydighet (rettet mot konkurranse) ganske sent og ser utfordringer med det, med tanke på at enkelte ting som feks utgangsstilling hadde vært mye lettere å trent på fra han var valp kontra 2 år gammel. Jeg er også ganske fersk i gamet, så vi lærer sammen? Milo er blanding av dansk-svensk gårdshund, toller og cocker spaniel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to tollere, en på snart 8 år og en på snart 1 år. Jeg har vært ganske bevisst på hva som har vært utfordringer med hun eldste og jobbet mye med det på den yngste for å unngå problemer. Den eldste girer seg til tider alt for mye opp under trening og i andre situasjoner det skjer noe gøy, som f.eks bading. Med hun kjenner jeg meg veldig igjen i det @Miloficent sier. Hun tilbyr atferd i hytt og pine og blir frustrert om hun ikke får noe. Jeg tror at i hennes tilfelle grunner det mye i dårlig impulskontroll. Nå som hun begynner å bli gammel og har kreft konkurerrer vi ikke lydighet eller RL lengre så jeg trener bare for gøy. Jeg lar hun slurve og tulle som hun vil, vi trener for bare for gøy ?

Valpen, som jeg kaller han selv om han snart er et år, har jeg hatt litt andre utfordringer med. Jeg har trent mye ro og selvkontroll fordi han kan til tider være "all over the place". Jeg ønsker å gå jaktprøver med han, og er så imponert over roen han har under jakttrening selv om dummyer kastes. Problemet her der i mot er at han ikke kommer tilbake med ting han apporterer. Han synes det er så kult og leker "fang meg hvis du kan" leken med meg. Det er så frustrerende at jeg nå har lagt det litt på hylla. Nå jobber vi bare med håndtarget for at han etterhvert skal kunne avlevere i hånden. Han har vært en stortyv som valp og jeg har vært dum og ikke tenkt så mye over at jeg flyr etter han for å få tilbake ting han har stjelt ? Jeg prøver å bytte til meg ting nå, og det går litt bedre, men det er krise om han er løs og finner en ball eller noe annet kult. Da løper han bare rundt meg og bøller. Håper vi snart også knekker koden sånn som @Sprettballen?

Endret av litchi
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...