Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivrig i møte med mennesker


Colargol
 Share

Recommended Posts

Valpen på snart 6 måneder er veldig glad i folk. Sånn litt i overkant glad i dem. Det begynner å bli et problem, hunden er stor og impulskontrollen lav. Passering går sånn halvveis bra, men med mye trekk. Verste er hvis folk kommer på besøk, eller jeg stopper for å veksle noen ord ute. Da er hun helt spinnvill. Jeg kan få henne til å sitte, men i neste sekund hopper hun, og jeg får ikke kontakt med henne. Hun blir helt «låst» i fokuseringen på det andre mennesket (eller hund, samme problemstilling overfor andre hunder)

Vi har vært konsekvente fra første stund; ikke hilse før du er rolig (skjer sjelden!), ikke lov å hoppe opp på folk osv. Men det går ikke inn. Har øvd masse på passering, der begynner jeg å ane konturen av at det går rett vei, om enn sakte. Men kommer folk innom hoppe på/hilse på-avstand, er hun i full gang. 

Jeg har begynt å unngå steder hvor jeg vet det er en del folk (feks populære turstier), fordi hun er såpass sterk og turen lett blir litt sånn marerittaktig. Og det er jo ikke noe gøy. Ringer det på døra må vi være to hjemme; en som holder hunden og en som åpner døra. Vi har øvd masse og gått på kurs. Fått folk til å komme på «øvebesøk», ikke hilse før hun er rolig, snu seg når hun blir for ivrig osv osv. Men ingen framgang enda. 

 

Noen gode tips? Kan en annen type sele eller bånd funke? (Nå har vi helt standard valpesele og sånn flexibånd. Ingen forskjell i hilseiveren om jeg kobler henne på halsbåndet). Lure treningstips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke egentlig noe svar til deg, jeg har en sånn selv (Golden), hun er fire år, og er i "besøkssituasjoner" like ille fortsatt (passering av folk og dyr derimot er veldig bra nå). MEN det jeg ser akkurat i sånne situasjoner hvor vi har besøk, er at hvis jeg lukker henne ute/inne på rommet hennes (vi har et eget hunderom knyttet til vårt rom, og inngjerdet hage) akkurat når folk kommer inn døra, slik at hun ikke møter dem i døra. Og lar folk komme inn, sette seg ned ("situasjonen roer seg") osv, før jeg lar henne hilse. Da går dette mye bedre. Da får hun ikke hilse i de situasjonene hvor hun tydeligvis blir veldig stresset, men først når alle andre er ferdig med hilsing og heiing og har slått seg til ro. Hun er fortsatt veldig glad* for at folk har kommet, men hun er ivertfall litt mer nede på bakken;) 

 

*Jeg sier glad, men egentlig oppfatter jeg det mer som stress (typisk golden/flat-stress?), likner mest på en liten valp som desperat legger seg på rygg/slikker i munnviken osv, bare voksen hund-versjonen

Endret av *Marianne*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Har ikke egentlig noe svar til deg, jeg har en sånn selv (Golden), hun er fire år, og er i "besøkssituasjoner" like ille fortsatt (passering av folk og dyr derimot er veldig bra nå). MEN det jeg ser akkurat i sånne situasjoner hvor vi har besøk, er at hvis jeg lukker henne ute/inne på rommet hennes (vi har et eget hunderom knyttet til vårt rom, og inngjerdet hage) akkurat når folk kommer inn døra, slik at hun ikke møter dem i døra. Og lar folk komme inn, sette seg ned ("situasjonen roer seg") osv, før jeg lar henne hilse. Da går dette mye bedre. Da får hun ikke hilse i de situasjonene hvor hun tydeligvis blir veldig stresset, men først når alle andre er ferdig med hilsing og heiing og har slått seg til ro. Hun er fortsatt veldig glad* for at folk har kommet, men hun er ivertfall litt mer nede på bakken;) 

 

*Jeg sier glad, men egentlig oppfatter jeg det mer som stress (typisk golden/flat-stress?), likner mest på en liten valp som desperat legger seg på rygg/slikker i munnviken osv, bare voksen hund-versjonen

 Kanskje ingen stor overraskelse at det er Golden vi også har ?

Men ja, det skal jeg prøve. Vi har et «avlukke» til henne rett ved inngangsdøra hvor hun kan stå inntil besøket har kommet seg inn døra. Kanskje det hjelper på å roe ned situasjonen. 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er å ikke hilse. Hjemme kan dere jo sette opp en grind? Eller bruke bånd til hun er rolig. Evt hele tiden om hun ikke roer seg etterhvert heller. Det kan ta litt tid, men det roer seg med trening og nye forventinger, og alder. ? 

Det er vell ikke noe utstyr som hjelper på å roe ned iveren, så her er det evt bare alternativer som kan hjelpe deg å ha bedre kontroll slik at du lettere får til passeringer uten for mye styr. Grime kan jo hjelpe. En del hunder synes det blir ekkelt å stramme til i grima og behersker seg litt bedre da. Ellers er det avledning og motbetinging som gjelder. Ha med gode godbiter og vær i forkant, gå litt til siden og be henne sitte om det hjelper. Stopper dere å snakker med folk så kan du jo godt bare stå litt på avstand, belønne ofte og begynner hun å kave seg opp så kan du jo forsøke å fysisk hanke henne inn å rolig og bestemt hjelpe henne ned i sitt igjen om du ikke får avbrutt henne med stemme eller godbit. Med hjelpe henne så mener jeg fysisk, ei hånd i halsbåndet eller sela og ei på rompa, Ikke trykke henne ned hardt, men rolig vise henne hva du vil. Når man hanker de helt inn og begrenser mulighetene roer de seg som regel noe og er litt mer åpen for andre forslag. Ellers får du bare øve på det og avtal med folk du kjenner eller spør folk du møter som vil slå av en prat om de kan stå der til hun er rolig igjen før dere går videre. Det er trening i det og, selv om hun ikke tar godbiter eller noe. Bare det å ikke få noen løsning på iveren og samtidig få slått av en prat uten noe hilsing etterpå, bare gå videre. ?

All kontakt trening og lek osv dere gjør både med og uten forstyrrelse vil også hjelpe på sikt samt det å øve på å roe ned og øvelser på impulskontroll. Ifht interaksjon med mennesker så ville jeg bare startet med at folk kan ha godbiter å si sitt å belønne det uten noe hilsing utover det ignorering. Vet ikke med deg, men jeg synes iallefall flexiliner er vanskelig å håndtere på en god måte om hunden begynner å kave seg opp så du kan jo evt vurdere et vanlig bånd(eller en langline) å se om det kan gi deg litt bedre kontroll i de vanskelige situasjonene? For det er noe med hvordan man greier å håndtere det og. Jo fortere og bedre man får kontroll jo mindre får hunden utav det.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sele med frontfeste (jeg kobler gjerne sammen halsbåndet og frontfestet for ekstra sikring) gir deg bedre kontroll. Dropp fleksibåndet, bruk heller et litt langt bånd (jeg har 5 meter på mine, 3 meter er også ganske langt og gir litt rom for bevegelse).

Ellers så er det terping på ro og kontakt, og sladring. Treningen er igrunn den samme som på andre hunder, og krever masse trening. Det krever også at du kan si til de du møter at de må stå litt lengre unna og at du må jobbe litt med hunden mens dere snakker. Så ber du om sitt/ligg på så stor avstand at hunden uansett ikke rekker dem for å hoppe opp, og belønner så ofte som du må for at hunden skal bli værende i posisjonen. Og masse sladretrening på tur.

Jeg ville også droppet hilsing en stund, og bare trent på ro ved besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, simira skrev:

Sele med frontfeste (jeg kobler gjerne sammen halsbåndet og frontfestet for ekstra sikring) gir deg bedre kontroll. Dropp fleksibåndet, bruk heller et litt langt bånd (jeg har 5 meter på mine, 3 meter er også ganske langt og gir litt rom for bevegelse).

Ellers så er det terping på ro og kontakt, og sladring. Treningen er igrunn den samme som på andre hunder, og krever masse trening. Det krever også at du kan si til de du møter at de må stå litt lengre unna og at du må jobbe litt med hunden mens dere snakker. Så ber du om sitt/ligg på så stor avstand at hunden uansett ikke rekker dem for å hoppe opp, og belønner så ofte som du må for at hunden skal bli værende i posisjonen. Og masse sladretrening på tur.

Jeg ville også droppet hilsing en stund, og bare trent på ro ved besøk.

Takk, jeg tar til meg alle tips og råd, og skal bli enda med bevisst på trening h.e.l.e. tiden, ikke bare når vi «trener» (mannen har et stykke igjen før han har skjønt det, for å si det sånn).

 

Mulig dumt spørsmål, men hva er sladring/sladretrening? Det var et nytt begrep for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Colargol said:

Mulig dumt spørsmål, men hva er sladring/sladretrening? Det var et nytt begrep for meg.

Du belønner hunden for å se på det den er redd/giret for og så ta kontakt med deg. Dette kan du jobbe med på tur, med tilfeldig forbipasserende. Så fort hunden får øye på et menneske, på tilstrekkelig avstand, sier du "bra" (eller klikker, hvis du klikkertrener). Forhåpentligvis ser hunden på deg, og du belønner. Formålet er å få en hund som når den er et menneske, eller en hund, sykkel eller hva som helst som er vanskelig henvender seg til deg og sier "se der er en X, gi meg belønning!

Det vil selvfølgelig ta tid for hunden å lære å beherske seg når utfordringen kommer nærmere, men hvis du er flink så får du en hund som sitter/går og ser på deg mens den kaster blikk bort på det vanskelige. Jeg går selv med to potensielle bråkebøtter på tur på hhv. 10 og 40 kg, som vanligvis går og ser på meg i passeringer fordi dette har vi jobbet MYE med.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...