Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen på snart 6 måneder er veldig glad i folk. Sånn litt i overkant glad i dem. Det begynner å bli et problem, hunden er stor og impulskontrollen lav. Passering går sånn halvveis bra, men med mye trekk. Verste er hvis folk kommer på besøk, eller jeg stopper for å veksle noen ord ute. Da er hun helt spinnvill. Jeg kan få henne til å sitte, men i neste sekund hopper hun, og jeg får ikke kontakt med henne. Hun blir helt «låst» i fokuseringen på det andre mennesket (eller hund, samme problemstilling overfor andre hunder)

Vi har vært konsekvente fra første stund; ikke hilse før du er rolig (skjer sjelden!), ikke lov å hoppe opp på folk osv. Men det går ikke inn. Har øvd masse på passering, der begynner jeg å ane konturen av at det går rett vei, om enn sakte. Men kommer folk innom hoppe på/hilse på-avstand, er hun i full gang. 

Jeg har begynt å unngå steder hvor jeg vet det er en del folk (feks populære turstier), fordi hun er såpass sterk og turen lett blir litt sånn marerittaktig. Og det er jo ikke noe gøy. Ringer det på døra må vi være to hjemme; en som holder hunden og en som åpner døra. Vi har øvd masse og gått på kurs. Fått folk til å komme på «øvebesøk», ikke hilse før hun er rolig, snu seg når hun blir for ivrig osv osv. Men ingen framgang enda. 

 

Noen gode tips? Kan en annen type sele eller bånd funke? (Nå har vi helt standard valpesele og sånn flexibånd. Ingen forskjell i hilseiveren om jeg kobler henne på halsbåndet). Lure treningstips?

Skrevet (endret)

Har ikke egentlig noe svar til deg, jeg har en sånn selv (Golden), hun er fire år, og er i "besøkssituasjoner" like ille fortsatt (passering av folk og dyr derimot er veldig bra nå). MEN det jeg ser akkurat i sånne situasjoner hvor vi har besøk, er at hvis jeg lukker henne ute/inne på rommet hennes (vi har et eget hunderom knyttet til vårt rom, og inngjerdet hage) akkurat når folk kommer inn døra, slik at hun ikke møter dem i døra. Og lar folk komme inn, sette seg ned ("situasjonen roer seg") osv, før jeg lar henne hilse. Da går dette mye bedre. Da får hun ikke hilse i de situasjonene hvor hun tydeligvis blir veldig stresset, men først når alle andre er ferdig med hilsing og heiing og har slått seg til ro. Hun er fortsatt veldig glad* for at folk har kommet, men hun er ivertfall litt mer nede på bakken;) 

 

*Jeg sier glad, men egentlig oppfatter jeg det mer som stress (typisk golden/flat-stress?), likner mest på en liten valp som desperat legger seg på rygg/slikker i munnviken osv, bare voksen hund-versjonen

Endret av *Marianne*
Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Har ikke egentlig noe svar til deg, jeg har en sånn selv (Golden), hun er fire år, og er i "besøkssituasjoner" like ille fortsatt (passering av folk og dyr derimot er veldig bra nå). MEN det jeg ser akkurat i sånne situasjoner hvor vi har besøk, er at hvis jeg lukker henne ute/inne på rommet hennes (vi har et eget hunderom knyttet til vårt rom, og inngjerdet hage) akkurat når folk kommer inn døra, slik at hun ikke møter dem i døra. Og lar folk komme inn, sette seg ned ("situasjonen roer seg") osv, før jeg lar henne hilse. Da går dette mye bedre. Da får hun ikke hilse i de situasjonene hvor hun tydeligvis blir veldig stresset, men først når alle andre er ferdig med hilsing og heiing og har slått seg til ro. Hun er fortsatt veldig glad* for at folk har kommet, men hun er ivertfall litt mer nede på bakken;) 

 

*Jeg sier glad, men egentlig oppfatter jeg det mer som stress (typisk golden/flat-stress?), likner mest på en liten valp som desperat legger seg på rygg/slikker i munnviken osv, bare voksen hund-versjonen

 Kanskje ingen stor overraskelse at det er Golden vi også har ?

Men ja, det skal jeg prøve. Vi har et «avlukke» til henne rett ved inngangsdøra hvor hun kan stå inntil besøket har kommet seg inn døra. Kanskje det hjelper på å roe ned situasjonen. 

  • Haha 1
Skrevet

Det beste er å ikke hilse. Hjemme kan dere jo sette opp en grind? Eller bruke bånd til hun er rolig. Evt hele tiden om hun ikke roer seg etterhvert heller. Det kan ta litt tid, men det roer seg med trening og nye forventinger, og alder. ? 

Det er vell ikke noe utstyr som hjelper på å roe ned iveren, så her er det evt bare alternativer som kan hjelpe deg å ha bedre kontroll slik at du lettere får til passeringer uten for mye styr. Grime kan jo hjelpe. En del hunder synes det blir ekkelt å stramme til i grima og behersker seg litt bedre da. Ellers er det avledning og motbetinging som gjelder. Ha med gode godbiter og vær i forkant, gå litt til siden og be henne sitte om det hjelper. Stopper dere å snakker med folk så kan du jo godt bare stå litt på avstand, belønne ofte og begynner hun å kave seg opp så kan du jo forsøke å fysisk hanke henne inn å rolig og bestemt hjelpe henne ned i sitt igjen om du ikke får avbrutt henne med stemme eller godbit. Med hjelpe henne så mener jeg fysisk, ei hånd i halsbåndet eller sela og ei på rompa, Ikke trykke henne ned hardt, men rolig vise henne hva du vil. Når man hanker de helt inn og begrenser mulighetene roer de seg som regel noe og er litt mer åpen for andre forslag. Ellers får du bare øve på det og avtal med folk du kjenner eller spør folk du møter som vil slå av en prat om de kan stå der til hun er rolig igjen før dere går videre. Det er trening i det og, selv om hun ikke tar godbiter eller noe. Bare det å ikke få noen løsning på iveren og samtidig få slått av en prat uten noe hilsing etterpå, bare gå videre. ?

All kontakt trening og lek osv dere gjør både med og uten forstyrrelse vil også hjelpe på sikt samt det å øve på å roe ned og øvelser på impulskontroll. Ifht interaksjon med mennesker så ville jeg bare startet med at folk kan ha godbiter å si sitt å belønne det uten noe hilsing utover det ignorering. Vet ikke med deg, men jeg synes iallefall flexiliner er vanskelig å håndtere på en god måte om hunden begynner å kave seg opp så du kan jo evt vurdere et vanlig bånd(eller en langline) å se om det kan gi deg litt bedre kontroll i de vanskelige situasjonene? For det er noe med hvordan man greier å håndtere det og. Jo fortere og bedre man får kontroll jo mindre får hunden utav det.?

Skrevet

Sele med frontfeste (jeg kobler gjerne sammen halsbåndet og frontfestet for ekstra sikring) gir deg bedre kontroll. Dropp fleksibåndet, bruk heller et litt langt bånd (jeg har 5 meter på mine, 3 meter er også ganske langt og gir litt rom for bevegelse).

Ellers så er det terping på ro og kontakt, og sladring. Treningen er igrunn den samme som på andre hunder, og krever masse trening. Det krever også at du kan si til de du møter at de må stå litt lengre unna og at du må jobbe litt med hunden mens dere snakker. Så ber du om sitt/ligg på så stor avstand at hunden uansett ikke rekker dem for å hoppe opp, og belønner så ofte som du må for at hunden skal bli værende i posisjonen. Og masse sladretrening på tur.

Jeg ville også droppet hilsing en stund, og bare trent på ro ved besøk.

Skrevet
56 minutter siden, simira skrev:

Sele med frontfeste (jeg kobler gjerne sammen halsbåndet og frontfestet for ekstra sikring) gir deg bedre kontroll. Dropp fleksibåndet, bruk heller et litt langt bånd (jeg har 5 meter på mine, 3 meter er også ganske langt og gir litt rom for bevegelse).

Ellers så er det terping på ro og kontakt, og sladring. Treningen er igrunn den samme som på andre hunder, og krever masse trening. Det krever også at du kan si til de du møter at de må stå litt lengre unna og at du må jobbe litt med hunden mens dere snakker. Så ber du om sitt/ligg på så stor avstand at hunden uansett ikke rekker dem for å hoppe opp, og belønner så ofte som du må for at hunden skal bli værende i posisjonen. Og masse sladretrening på tur.

Jeg ville også droppet hilsing en stund, og bare trent på ro ved besøk.

Takk, jeg tar til meg alle tips og råd, og skal bli enda med bevisst på trening h.e.l.e. tiden, ikke bare når vi «trener» (mannen har et stykke igjen før han har skjønt det, for å si det sånn).

 

Mulig dumt spørsmål, men hva er sladring/sladretrening? Det var et nytt begrep for meg.

Skrevet
1 hour ago, Colargol said:

Mulig dumt spørsmål, men hva er sladring/sladretrening? Det var et nytt begrep for meg.

Du belønner hunden for å se på det den er redd/giret for og så ta kontakt med deg. Dette kan du jobbe med på tur, med tilfeldig forbipasserende. Så fort hunden får øye på et menneske, på tilstrekkelig avstand, sier du "bra" (eller klikker, hvis du klikkertrener). Forhåpentligvis ser hunden på deg, og du belønner. Formålet er å få en hund som når den er et menneske, eller en hund, sykkel eller hva som helst som er vanskelig henvender seg til deg og sier "se der er en X, gi meg belønning!

Det vil selvfølgelig ta tid for hunden å lære å beherske seg når utfordringen kommer nærmere, men hvis du er flink så får du en hund som sitter/går og ser på deg mens den kaster blikk bort på det vanskelige. Jeg går selv med to potensielle bråkebøtter på tur på hhv. 10 og 40 kg, som vanligvis går og ser på meg i passeringer fordi dette har vi jobbet MYE med.

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...