Gå til innhold
Hundesonen.no

Urolig valp når vi er på besøk


Nima
 Share

Recommended Posts

Valp 3,5 mnd. Skal på valpekurs om en mnd, ble litt sent desverre. 

Men i mellomtiden, kan dere gi meg noen gode råd? 

Han fjeffer lite når jeg er alene med han hjemme, men så snart vi kommer til andre, så biter han de i hendene, er «overalt» og finner ikke roen. Alle soer det er normalt, men jeg liker det dårlig. Jeg vil han skal klare å finne roen slik at det går ann å være på besøk hos andre. Tips? Jeg er 1.gangs hundeeier så alt er helt nytt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Start hjemme med å jobbe med at han skal legge seg på et lite teppe (vetbed er praktisk og greit). Få ham til å legge seg ned der, og belønn det med godbiter. Belønn slik at han ikke trenger å reise seg for å få tak i dem, men gi dem slik at han blir liggende, om du greier.

Når dere skal på besøk, ta med teppet, og ha ham i bånd. Det beste er om han da kan ligge i bånd, ved siden av deg, ta med godbiter og belønn så ofte som nødvendig for å få ham til å legge seg og bli liggende.

Dette tar tid og trening, og er forhåpentligvis noe dere vil lære på valpekurset også. Det at hunden kan legge seg ned og slappe av hvor som helst er gull verdt når de kan det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, så det er dette de mener med at vi skal ha med oss et «ro-teppe»! Jeg fattet ingenting, men har helt glemt å spørre de. Men dette var gode tips, jeg skal virkelig jobbe med det. Er godt i gang med å lære han å ligge og å bliiii, så har jo på en måte startet. Tisen takk. 

 

Nytt spørsmål: Nå som våren er her, så blir også folk mer ute. Vi har en diger hage uten gjerder (jeg leier). Han er ofte ute i 15meters line og trives med det. Han kommer inn når han selv måtte ønske. Men nå har han begynt å bjeffe på alt han både ser og ikke ser. Jeg vet egentlig at jeg ikke skal ta han inn når dette skjer, men jeg trives dårlig med hunder som står ute å bjeffer. Hvordan kan jeg gjøre dette på mest mulig riktig måte? Han adlyder hysjjj ganske greit, men jeg føler at han også bjeffer litt kun for at jeg skal si hysj og han få godbit, og da er vi jo på feil spor. Samme er det med biting på meg. Så snart jeg tar frem godbit, er han verdens snilleste hund, men slutter jeg, så biter han. Hva gjør jeg galt? Han får ikke alltid godbit, for han trives godt kun med kos også. 

 

Regner med alt dette er mye samme teknikk, så trenger bare litt veiledning og justering, så tror jeg at jeg er på riktig spor igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem har sagt du ikke skal ta ham inn? Jeg ville absolutt tatt ham inn så fort som mulig når det er tilløp til bjeffing. I tillegg ville jeg vært mest mulig ute der sammen med ham, og belønnet ro og kontakt når det går folk og hunder forbi, du har MYE igjen for å lære ham å ikke bjeffe på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig foretrekker jeg å lære inn ro uten godbit eller ros fordi jeg ikke synes det blir noe ro når man belønner. Bare uro og tigging/mas og i beste fall én hund som ligger rolig, men som ligger å venter på belønning istedet for å slappe av. Gå ut å gjør noe konstruktivt så valpen er sliten også hjelp den til ro etterpå om den ikke greier det selv. Med bånd eller med å be den legge seg, verbalt om den kan det eller ved å hjelpe den ned  ligg, bare rolig og forsiktig. Gjenta til hunden slukner, uten å bli irritert selvsagt. Samme ville jeg gjort på besøk. Gå tur først og hjelp hunden å begrense seg etterpå. Dette blir og et godt grunnlag til senere ved å skape forventning til ro, ingenting skjer her, bare å roe ned å slukne. Når valpen er ferdig med hvilen har Den er godt utgangspunkt, Den er uthvilt, Den har vært på tur så den er ikke helt ustimulert, Og plassen og folka er ikke lenger nye eller fult så spennende som de gjerne et i en hilsesituasjon. Da kan man la den utforske, hilse, leke, alt ettersom. Så kan man trene på kontakt og ignorering innimellom, timeout når oppførselen eskalerer og ny ro trening når valpen begynner å bli overtrøtt igjen eller når du synes det er på tide.og ta gjerne med leker og slikt som hunden får holde på med og som folk kan bruke til å leke med om de vil, istedet for hender osv.

Godbiter mot biting tenker jeg fungerer om du kan være i forkant og det gir noen varig endring i fokus, der og da. Viss ikke blir det fort bare til at hunden er mer på deg fordi det gir godis, eller oppmerksomhet. Prøv å vær i forkant, gå ut å gjør noe fornuftig eller ta ei treningsøkt inne eller noe sånt, før det bikker over,deretter gå inn å hjelp hunden i ro med en gang. Eller bare gå rett på ro/timeout om du ikke greier å være i forkant. Vær litt raus med div tyggednacks  nå så gjør du livet litt enklere for deg selv. Og ikke vær redd hverken for å aktivisere hunden godt eller for å "kreve" ro når det trengs. Bedre med noen gode økter aktivitet etterfulgt av gode perioder med ro og hvile enn at de bare holder på i evigheter uten hvile 

Ute ville jeg definitivt tatt han inn om han bjeffer  generelt sett. Bjeffer han for oppmerksomhet så tenker jeg at du har latt han stå der for lenge. Start med kortere tid ute, her og gjerne etter aktivitet så han er rolig, og/eller gi han noe å gjøre. Godbitsøk, tyggebein, en leke han liker å pusle med på egenhånd. Og at han inn før han kjeder seg/la være å sette han der om han ikke er i det humøret. For å skape gode vaner, unngå uønsket adferd og unngå at dette blir en plass han kjeder seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar og gode råd. Jeg tar de til meg. Har prøvd meg på rotrening i ettermiddag og det ser ut til å fungere. Litt protester så klart fordi dette er nytt, men så roet han seg og sov lenge. Jeg fortsetter med dette i morgen. 

 

Han er aldri ute om han ikke selv vil eller vi er naturlig ute i hagen. Og han sier i fra når han vil inn selv, så å stå ute fordi han kjeder seg har aldri skjedd. Jeg følger med han hele tiden fra vinduet. Han liker ofte å bare sitte og se, men så har han de siste par ukene begynt å bjeffe på naboen fordi han vil bort til de og hilse når han ikke får. Før dette var han ikke så mye ute som nå, fordi da var det ganske enkelt ikke plass til å være så mye ute pga snømengde. Derfor er dette ganske nytt. 

 

Men jeg skal teste ut og se hva som fungerer og ikke. Tusen takk for at dere gidder å hjelpe slike newbie som meg. Det hjelper iaf meg masse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alder har jo mye å si, Og modenhet,men det er nå behagelig at ting går så enkelt som mulig frem til de blir eldre og, heldigvis én del man kan påvirke.? bare vær forberedt på at det kan komme noen perioder opp igjennom på ferden til voksen som kan påvirke dem en del og ganske brått, gjerne til det verre. Det er ikke fordi tiltak dere gjør ikke virker, men fordi hormoner herjer i kroppen og gjør ting vanskelig for dem. Men det går over igjen. Gjerne etter en måneds tid.? 

Det er ikke farlig å kjede seg litt, tenkte mer ifht om du opplever at han bjeffer for å mase/få deg ut. Da er det bedre å bare ta han inn og prøve å unngå at han blir så lenge ute neste gang så han ikke lærer seg det? for lærer han å mase å at du kommer ut så kan det hende han begynner med det også når han ikke nødvendigvis kjeder seg, bare fordi det er gøyere at du er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk. Er jeg riktig heldig så får jeg både en tobeint og en firbeint med hormoner samtidig, så jeg er allerede mentalt forberedt på det ?

Det er mest bare det å komme på riktig spor når keg føler jeg har ramlet av som er greia. Kommer jeg opp på sporet igjen, så er det ikke noe problem. Derfor spurte jeg før det blir ille. Prøver å ta det så tidlig som mulig og spørre før det blir forferdelig. Da kan jeg justere meg inn med en gang, føler det er lettere. 

Mye av grunnen til at det ble mye ut og inn var pga dotreningen. Jeg kan ikke være ute med han hele dagen, så da blir det ofte til at han fortsetter å være ute fordi han selv vil. Det hsr fungert veldig fint til nå. Men så begynte folk å sitte ute osv, så da kom dette med varslingen inn. Ikke noe alvorlig enda, vil bare spørre og ta det tidlig. 

Men takk for svar. Nå er det natta på han frem til i morgen, så nå kan jeg puste ut for i dag. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...