Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Ser at flere og flere sier at den og den rasen egner seg godt til familiehund, feks en golden retriever blir ofte omtalt som det. Så da lurer jeg litt på hva dere betegner som en familiehund? Hvor mye aktivitet (mentalt og fysisk) skal hunden ha? Hvor mye tur får den? Er en familiehund en hund som ikke er med på div hundesporter og bare går tur? 

Nå generaliserer jeg veldig i forhold til «bare» tur og ingen hundesport, forstår selvfølgelig også at en kan gjøre begge deler. 

Ser også at noen selger jakthunder som også er gode familiehunder, men som det senere vises at hunden omplasseres fordi den krever mye. Så da lurer jeg bare på hva som legges i dette ordet?

Endret av Miloficent
Skrevet

De fleste hunder i Norge i dag er familiehunder. Og så varierer det nok veldig hva folk legger i det.

Noen hunder er "bare" familiehund, og da tenker jeg at det er en hund som ikke trenes eller brukes aktivt i noen sport eller bruksområde utenom tur og familiehverdag. I beste fall en joggetur med matmor etter at ungene har lagt seg, i verste fall er dagens tur å rusle til barnehagen (og stå bundet utenfor der og bjeffe...) når barna hentes. Varierende med mental aktivisering ettersom hva man har lært på valpekurs, men gjerne med på "alt" som skjer i familien.

Og så finnes det såklart hunder som trenes og brukes aktivt, og de aller, aller fleste bruks- og konkurransehunder i Norge er jo også familiehunder, det vil si bor og lever inne med familien og tar del i deres hverdag, i tillegg til å brukes aktivt til det den er avlet til. Om familielivet da inkluderer små barn og lite tid/vanskelige prioriteringer så kan det jo fort skje at det blir for lite tid til hunden tenker jeg, selv om man hadde en ambisjon om noe annet.

Jeg tenker at en rase som passer som familiehund (med eller uten noe annet)  bør være en hund som tåler litt uten å utvikle problemadferd, enten det er perioder med lite aktivitet, mye ståk og støy fra unger og kanskje en litt masete og uforutsigbar hverdag. Jeg tenker at hunder som lett vokter eller gjeter ikke nødvendigvis er gode familiehunder siden slike ting lett kan trigges av barn og barns venner på besøk.

 

  • Like 5
Skrevet

Enig med det siste avsnittet til @simira.

I mitt hode er en familiehund en hund som ikke krever noe særlig mer enn tur, for det kan fort skje at det er all aktiviteten den får en periode pga andre ting som skjer i familien. En familiehund kan fint trenes i diverse hundesporter, men den klarer også seg fint uten trening. Ellers må det være en rimelig mentalt stabil hund som takler alt familielivet vil bringe. Ikke noe lydvar hund, ikke en hund som er skeptisk til mennesker blant annet.

  • Like 1
Skrevet

Det er vell veldig opp til hver enkelt å bestemme hva de legger i det, men personlig tenker jeg alle hunder er fine familiehunder. Som simira sa lever jo de fleste hunder i dag som familiehunder, altså inne som en del av familien, sammen med barna og er med på det som skjer, som passer å ha med hund på. Og det er vell der min definisjon ligger. 

Men, om noen spør i rasevalg etter en familiehund så er det nok noen raser jeg kan ha lettere for å anbefale enn andre. Hvem kommer jo litt an på kanskje alder på barn, hvilket aktivitetsnivå som beskrives og ønsker de måtte ha til en hund utover det. Men først og fremst anbefaler jeg gjerne raser som det ikke er så utbredt med div issues eller potensielle problemer, hunder som er enkle å ha med rundt, enkle å ha rundt barn, både egne og besøkende, osv. Noen er jo mer utsatt for gjeting/jaging/napping feks, noen er mer utsatt for sosial usikkerhet eller sånne ting som kan bli utfordrende i en travel hverdag med mye besøk osv, i en del tilfeller er det kanskje greit å foreslå noe som ikke er så utsatt for å få hundeaggresjon i tilfelle det er viktig å ha med hunden rundt over alt osv. Men tenker i grunn det finnes mange raser i den kategorien der, etter mitt skjønn, Og tenker ikke nødvendigvis i de baner at hunden må være av selskapshund type for å passe inn. Jeg kan godt anse en del jakthunder, husky m.fl som gode, enkle familiehunder. Jakt retriever osv og for den del, ettersom jeg anser det som enkle og milde hunder å forholde seg til. Lite problemer liksom. Men til en aktiv familie da selvsagt.?

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vel det som kan karaktiseres som famliliehund. Han blir ikke brukt til noe spesielt :) Han er jo blandingshund, så det er begrenset hva jeg kan melde han på + at vi har ikke trent på noe spesielt. 

Vi går 3 turer om dagen og det virker som han er fornøyd med det livet han har. Nå blir han snart 9 år, så han ikke så kravstor på noen områder lenger. Vi trener litt på triks innimellom og innimellom tar jeg med godbiter på turer, som jeg gjemmer.  Da får han brukt hodet litt også, i stedenfor å BARE gå tur... :)

I tillegg har vi hage, som han kan kose seg i. På sommeren er han gjerne ute lenge, for å se på livet, men aller mest for å sole seg... :D I tillegg får han stort sett være med overalt vi er, om det så bare er en liten svipptur på butikken. 

Jo, jeg tror han et bra liv, selv om han "bare" er familiehund... :D:D

  • Like 1
Skrevet

Spennende å høre deres meninger altså☺️ 

Milo er en blandingshund som i utgangspunktet var tiltenkt et liv som min bestevenn og turkamerat. Men så ble jeg brått mer interessert i hund og har startet med rallylydighet samt et ønske om agility. Han krever mye hjernetrim og elsker trening, så jeg er usikker på om han ville klassifiseres som en familiehund. Milo er nok gammel og grå innen jeg får barn, mann og hus - det passer egentlig fint tror jeg?? Jeg ser også på en familiehund som mye av det dere beskriver! 

Skrevet (endret)

Når noen presenterer hunden sin som familiehund, tenker jeg på en hund som hovedsakelig ble skaffet for å være et familiemedlem, altså å ha en hund man kan ha med på tur, trene enkle ting med, som er lett å oppdra til å fungere godt i en uforutsigbar hverdag og som tolererer barn i alle aldre. Den trenger ikke nødvendigvis være lite krevende generelt i form av aktivitet, verken fysisk eller mentalt, men den må være tilpasningsdyktig og tåle perioder med mindre aktivitet.

En jakthund, brukshund eller gjeterhund kan selvfølgelig også være en familiehund, de fleste er jo det i dag. I Norge tar jeg det vel litt for gitt at hundene automatisk er det.  Som regel vil man da presentere disse hundene som et av de førstnevnte, eks. jakthund, for så å legge til at det også er en familiehund.

Det jeg legger i "typene" blir da hvilket formål hunden hovedsakelig ble anskaffet for og brukes til. Jeg ser ingen motsetning i en familiehund og en hund som brukes til litt utstilling, rally eller lydighet, hunden er hovedsakelig en familiehund. Skaffer du derimot en hund til jakt blir denne delen en viktig del av hundeholdet, det gjør at jeg ville kalt den en jakthund - selv om den også er en familiehund i hverdagen.

Endret av Tyttebæra
  • Like 2
Skrevet

Jeg syns det er et godt spørsmål: Hva er egentlig en familiehund?

I mitt hode, i en helt banal tankegang, er det en hund man elsker betingelsesløst, uavhengig av om den har de talentene eller egenskapene man egentlig ønsket

  • Like 1
Skrevet

I mitt hode er det først og fremst så enkelt som en hund som går godt overens med folk i alle aldre, tåler å håndteres av disse, lite ressursforsvar, som tåler en del styr, nye plasser, folk, folk på besøk, hunder på besøk og en variert hverdag med alt fra veldig hektisk til roligere perioder... Altså en trygg og nervesterk menneskeglad hund uten særlige diller, vokt, skepsis og aller minst alle typer aggresjon mot folk og fe. 

Jeg synes ikke det er hensiktsmessig å skille begrepet ut fra jakthunder eller andre typer brukshunder. Eller etter hvor mye aktivitet de trenger. Familier har vidt forskjellig aktivitetsnivå og familier består ofte av både jegere, folk med redningshunder og folk som driver med hundesport. De fleste jakthunder er feks i aller høyeste grad først og fremst familiehunder og blir brukt til jakt (inkludert trening) maks 2 måneder i året etter innlæringen. Jeg har inntrykk av at det stort sett går fint. Man skal ikke undervurdere alt en hund som er inkludert som en fullverdig del av en barnefamilie får av stimulus, det er ikke bare hundetrening og evt annen hundespesifikk aktivitet (feks jakt) som stimulerer en hund nok til at den får et godt liv.

Jeg vet ikke om jeg kjøper premisset om at jakthunder blir omplassert av familier mer enn andre hunder i familier eller for den saks skyld hos par eller enslige. Både familier, par og enslige kan gjøre dårlige valg og det er mange hunder av mange raser som har fått kjent på det. Aller hyppigst ser jeg det imidlertid når det er snakk om store endringer: Folk som flytter fra hverandre, i lag og ikke minst når man plutselig står der med en baby eller to. Det siste er noe folk har planlagt for i veldig forskjellig grad, og det er nok mange utfordringer som kan utløse en omplassering i slike tilfeller. Uansett rase. 

  • Like 2
Skrevet

Når man sier man ønsker en familiehund, så tenker jeg på kriterier som 
- Enkel å oppdra, tåler litt "feil".
- Ikke noen drifter som kan skape større utfordringer som f.eks. sterkt vokterinstinkt. Kanskje tildels også jaktinstinkt.
- Rase som har lett for å være sosial og imøtekommende mot hunder og folk uten nøye sosialisering.
- Grei å ha løs.

Som flere nevner, er mange brukshunder også familiehunder. Men jeg vil tørre å påstå at den gjennomsnittlige familien vil ha lettere for å oppdra og få en fungerende golden retriever enn en malle, bruksschäfer eller hollender. Da også om man tar utgangspunkt i at alle individene i dette tenkte scenarioet har god mentalitet. Det betyr ikke at sistnevnte ikke er gode familiehunder, men de krever kanskje noe mer av eier i oppveksten enn en del andre hunder gjør. Raser som er kjent for å være mer offensive kan nok fort skape en del mer utfordringer enn defensive raser.

Jeg tenker ikke egentlig så fryktelig mye på aktivitetsnivå og hvor mye hunden krever fysisk eller mentalt, men heller hva hunden krever av "andre greier" som ofte sees i sammenheng med diverse drifter. Jaktlyst, vokt og gjeting kan skape en del problemer hos en familie som skal ha hund til tur og kos. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...