Gå til innhold
Hundesonen.no

Ett steg tilbake i passeringstrening etter løpetid


Malen
 Share

Recommended Posts

Vi har trent myye passering de siste månedene, og hadde virkelig kommet kjempelangt. Fra å bjeffe og gjøre utfall mot folk og hunder på tur, kunne vi passere på gangveier uten problem så lenge jeg så de vi skulle passere først, og fikk jobbet henne inn. Men så kom løpetid nr 2 ?

Det er nå 5 uker siden løpetiden begynte, så vet ikke om det har noe å si at det er såppass kort tid siden, men uti løpetiden og nå i etterkant har hun begynt å reagere voldsomt på hunder på tur igjen. Vil nesten si vi er tilnærmet helt tilbake til start. Å passere folk er ikke noe problem, de ser hun såvidt på, og kommer inn for å få godbit. Så hun har tydeligvis beholdt assosiasjonen med at å møte folk ute = godbit. Å passere hunder i bånd er kjempevanskelig. Hun drar og bjeffer, selv om jeg jobber inn kontakten på forhånd, går i så lang bue som mulig eller setter henne ned. Jeg prøver å bare ta henne med forbi men er utfordrende på gangveier som i tillegg er smalere pga snøen. Når hun møter hunder løs er det ikke noe problem, hun hilser, leker litt og går videre. Men dette skjer veldig sjeldent om dagen. På trening er det mye enklere, både på fellestreninger og når vi f eks trener på å gå i byen, da er det akkurat som hun er i en annen modus, og vet at hun skal gå på siden og holde kontakt, uansett hva vi møter på. 

Er det noen som har noen tips? Sitter det fortsatt i etter løpetiden så det vil bedre seg etterhvert, eller må vi rett og slett begynne treningen helt på nytt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pr nå så er det nok nødvendig å ta treningen så langt tilbake at det funker her og nå. De har sånne perioder i puberteten hvor ting blir vanskeligere. De er forbigående og du vil nok merke forskjell til det bedre igjen. Det vil du mest sannsynlig få uansett, men på en hund som tidligere har vært reaktiv så ville jeg ikke tatt det eskalere noe i mellomtiden. Det fører nok ikke noe positivt med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ta det tilbake. Gi henne enda større avstand til den andre hunden (om mulig) under passering eller finn en lomme, stopp helt opp og tren kontakt mens den andre passerer :) Men jeg vil også tro at treningen nå går mye fortere frem igjen da du og hun vet hun kan! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Eevee skrev:

Ja, ta det tilbake. Gi henne enda større avstand til den andre hunden (om mulig) under passering eller finn en lomme, stopp helt opp og tren kontakt mens den andre passerer :) Men jeg vil også tro at treningen nå går mye fortere frem igjen da du og hun vet hun kan! 

Takk for svar! 

Vi trener og trener, men det er utfordrende å rett og slett få til å gi henne nok avstand til andre hunder om dagen, vi bor i boligfelt med mange hundenaboer, og høye brøytekanter på alle sider. Det gjør det vanskelig både å gi henne avstand, og også å ha oversikt rundt oss så jeg kan forberede meg, se alternativer til hvor vi kan finne lommer osv. De lengre turene etter jobb går greit, for da har vi tid og mulighet til å gå litt andre steder, men ser det er mer utfordrende på morgenturen, og tisseturer ellers. Men nå er vel smeltesesongen i gang så akkurat dette vil bli lettere ganske fort vil jeg tro ? Så det er vel bare å jobbe videre, og spare de virkelig beste belønningene til passeringer (her går jeg i fella for ofte.. Hun er jo så flink ellers også.?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greier du ikke å evt få henne i en sitt og bare stå og fôre henne med godbiter mens de går forbi på andre siden av veien heller? En av mine nødløsninger er å hive ut godbitsøk til Odin, da er han stort sett opptatt av det heller enn passerende hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Greier du ikke å evt få henne i en sitt og bare stå og fôre henne med godbiter mens de går forbi på andre siden av veien heller? En av mine nødløsninger er å hive ut godbitsøk til Odin, da er han stort sett opptatt av det heller enn passerende hunder.

På andre siden av veien går fint der det er fortau på begge sider, så de gangene vi har mulighet til det bare krysser vi over, og bruker kontaktord og fôrer på. Det er nok avstand for henne.  Rundt her vi bor er det bare gangveier/smale veier, så da er det mer utfordrende. Når snøen går kan vi gå ut på siden av veien, men akkurat nå er det for mye snø. Så det vi gjør i nærområdet er egentlig bare å snu, og det funker greit så lenge vi ser den andre hunden før henne. Men det gir heller ingen treningsutbytte i og med at hun ikke ser den andre hunden. Tenker likevel det er er det beste nå, for å gi færrest mulig situasjoner som blir for vanskelig for henne. 

Jeg tror ikke godbitsøk er "nok" for henne nå, men det kan vi absolutt prøve på grøntområdene rundt her etterhvert. Ser for meg at alt blir enklere nærmere våren, uten at vi skal vente med treningen av den grunn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...