Gå til innhold
Hundesonen.no

Ett steg tilbake i passeringstrening etter løpetid


Malen
 Share

Recommended Posts

Vi har trent myye passering de siste månedene, og hadde virkelig kommet kjempelangt. Fra å bjeffe og gjøre utfall mot folk og hunder på tur, kunne vi passere på gangveier uten problem så lenge jeg så de vi skulle passere først, og fikk jobbet henne inn. Men så kom løpetid nr 2 ?

Det er nå 5 uker siden løpetiden begynte, så vet ikke om det har noe å si at det er såppass kort tid siden, men uti løpetiden og nå i etterkant har hun begynt å reagere voldsomt på hunder på tur igjen. Vil nesten si vi er tilnærmet helt tilbake til start. Å passere folk er ikke noe problem, de ser hun såvidt på, og kommer inn for å få godbit. Så hun har tydeligvis beholdt assosiasjonen med at å møte folk ute = godbit. Å passere hunder i bånd er kjempevanskelig. Hun drar og bjeffer, selv om jeg jobber inn kontakten på forhånd, går i så lang bue som mulig eller setter henne ned. Jeg prøver å bare ta henne med forbi men er utfordrende på gangveier som i tillegg er smalere pga snøen. Når hun møter hunder løs er det ikke noe problem, hun hilser, leker litt og går videre. Men dette skjer veldig sjeldent om dagen. På trening er det mye enklere, både på fellestreninger og når vi f eks trener på å gå i byen, da er det akkurat som hun er i en annen modus, og vet at hun skal gå på siden og holde kontakt, uansett hva vi møter på. 

Er det noen som har noen tips? Sitter det fortsatt i etter løpetiden så det vil bedre seg etterhvert, eller må vi rett og slett begynne treningen helt på nytt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pr nå så er det nok nødvendig å ta treningen så langt tilbake at det funker her og nå. De har sånne perioder i puberteten hvor ting blir vanskeligere. De er forbigående og du vil nok merke forskjell til det bedre igjen. Det vil du mest sannsynlig få uansett, men på en hund som tidligere har vært reaktiv så ville jeg ikke tatt det eskalere noe i mellomtiden. Det fører nok ikke noe positivt med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ta det tilbake. Gi henne enda større avstand til den andre hunden (om mulig) under passering eller finn en lomme, stopp helt opp og tren kontakt mens den andre passerer :) Men jeg vil også tro at treningen nå går mye fortere frem igjen da du og hun vet hun kan! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Eevee skrev:

Ja, ta det tilbake. Gi henne enda større avstand til den andre hunden (om mulig) under passering eller finn en lomme, stopp helt opp og tren kontakt mens den andre passerer :) Men jeg vil også tro at treningen nå går mye fortere frem igjen da du og hun vet hun kan! 

Takk for svar! 

Vi trener og trener, men det er utfordrende å rett og slett få til å gi henne nok avstand til andre hunder om dagen, vi bor i boligfelt med mange hundenaboer, og høye brøytekanter på alle sider. Det gjør det vanskelig både å gi henne avstand, og også å ha oversikt rundt oss så jeg kan forberede meg, se alternativer til hvor vi kan finne lommer osv. De lengre turene etter jobb går greit, for da har vi tid og mulighet til å gå litt andre steder, men ser det er mer utfordrende på morgenturen, og tisseturer ellers. Men nå er vel smeltesesongen i gang så akkurat dette vil bli lettere ganske fort vil jeg tro ? Så det er vel bare å jobbe videre, og spare de virkelig beste belønningene til passeringer (her går jeg i fella for ofte.. Hun er jo så flink ellers også.?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greier du ikke å evt få henne i en sitt og bare stå og fôre henne med godbiter mens de går forbi på andre siden av veien heller? En av mine nødløsninger er å hive ut godbitsøk til Odin, da er han stort sett opptatt av det heller enn passerende hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Greier du ikke å evt få henne i en sitt og bare stå og fôre henne med godbiter mens de går forbi på andre siden av veien heller? En av mine nødløsninger er å hive ut godbitsøk til Odin, da er han stort sett opptatt av det heller enn passerende hunder.

På andre siden av veien går fint der det er fortau på begge sider, så de gangene vi har mulighet til det bare krysser vi over, og bruker kontaktord og fôrer på. Det er nok avstand for henne.  Rundt her vi bor er det bare gangveier/smale veier, så da er det mer utfordrende. Når snøen går kan vi gå ut på siden av veien, men akkurat nå er det for mye snø. Så det vi gjør i nærområdet er egentlig bare å snu, og det funker greit så lenge vi ser den andre hunden før henne. Men det gir heller ingen treningsutbytte i og med at hun ikke ser den andre hunden. Tenker likevel det er er det beste nå, for å gi færrest mulig situasjoner som blir for vanskelig for henne. 

Jeg tror ikke godbitsøk er "nok" for henne nå, men det kan vi absolutt prøve på grøntområdene rundt her etterhvert. Ser for meg at alt blir enklere nærmere våren, uten at vi skal vente med treningen av den grunn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...