Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en alaska husky på snart 2 år. I sommer bygde vi en hundegård, og hun stortrivdes. Vi har pleid å ha henne der på dagtid når samboer har vært på jobb, og jeg har vært hjemme med vår hjertesyke datter som før sin første operasjon (for ca. 2 måneder siden) trengte en del oppfølging. Det har gått kjempefint. 

Etter dette, i ca. 2 måneder altså, så har jeg stort sett hatt bikkja inne mens samboer har vært på jobb. Innimellom pleier jeg å slippe henne ut når jeg f. Eks må vaske og løpe litt rundt mens minstemann ligger på lekematta på gulvet (vår husky er et stort surrehue, og jeg stoler ikke på at hun ikke tråkker på datteren min i lek med katta?). Men i det siste har hun begynte å pipe veldig når hun er i hundegården.. Ikke hele tiden, men plutselig kan hun stå lenge å pipe. Hun er en nervøs hund, og jeg syntes det er synd at hun plutselig virker missfornøyd med å være i hundegården.

Vi har hatt et ønske om å anskaffe oss en hund til, men siden vi har tilbragt og kommer til å tilbringe mye tid på sykehuset (hvertfall det kommende året) holder det foreløpig med en. Når vår datter er innlagt på sykehuset bor hunden vår på en gård. En gård de løper fritt hele dagen, med mange andre hunder. Der har hun vært når vi har vært bortreist siden hun var valp, og hun elsker det. Det er dyrt å ha henne der, og vi hadde gått konkurs om vi skulle hatt to hunder der i flere uker om gangen. 

Jeg vil gjerne ha muligheten til å ha hunden vår noen timer i hundegård de dagene jeg ikke kan løpe rundt og følge med på både hund, katt og barn. Og hun pleide jo å trives... Hva kan vi gjøre for å få henne til å like å være der igjen? Det er en kjempefin hundegård med stor plass, og et isolert hundehus. Hun får rå mat hun kan kose seg med, tyggebein, leker og alt hun liker. 

Jeg skjønner at dette handler om at hun er alene, og helst vil ligge på sofaen inne. Når vi kommer for å hente henne ut så klikker det helt. Hun uler, piper, hopper og virker helt gal... Hun har aldri vært sånn her før, og jeg skjønner ikke hva det skyldes. Det har bare helt plutselig kommet etter at vi begynte å ha henne inne igjen. 

Hun har ingenting imot at vi drar ifra henne mens hun er inne, så jeg forstår ikke hva det er som har skjedd. 

Er det noen som har tips? Eller evt. måter vi kan gjøre det å være i hundegården til en koselig opplevelse igjen? 

Hun blir påvirket av ganske små hendelser, så jeg har mistanke om at noe har skjedd, men jeg vet ikke hva... Før så stortrivdes hun i bil, men når vi var ute å kjørte for et halvt år siden røk calipern og hun har etter dette vært overnervøs for å kjøre bil... 

Beklager rotete tekst. 

Skrevet
Just now, Söring said:

Vi har en alaska husky på snart 2 år. I sommer bygde vi en hundegård, og hun stortrivdes. Vi har pleid å ha henne der på dagtid når samboer har vært på jobb, og jeg har vært hjemme med vår hjertesyke datter som før sin første operasjon (for ca. 2 måneder siden) trengte en del oppfølging. Det har gått kjempefint. 

Etter dette, i ca. 2 måneder altså, så har jeg stort sett hatt bikkja inne mens samboer har vært på jobb. Innimellom pleier jeg å slippe henne ut når jeg f. Eks må vaske og løpe litt rundt mens minstemann ligger på lekematta på gulvet (vår husky er et stort surrehue, og jeg stoler ikke på at hun ikke tråkker på datteren min i lek med katta?). Men i det siste har hun begynte å pipe veldig når hun er i hundegården.. Ikke hele tiden, men plutselig kan hun stå lenge å pipe. Hun er en nervøs hund, og jeg syntes det er synd at hun plutselig virker missfornøyd med å være i hundegården.

Vi har hatt et ønske om å anskaffe oss en hund til, men siden vi har tilbragt og kommer til å tilbringe mye tid på sykehuset (hvertfall det kommende året) holder det foreløpig med en. Når vår datter er innlagt på sykehuset bor hunden vår på en gård. En gård de løper fritt hele dagen, med mange andre hunder. Der har hun vært når vi har vært bortreist siden hun var valp, og hun elsker det. Det er dyrt å ha henne der, og vi hadde gått konkurs om vi skulle hatt to hunder der i flere uker om gangen. 

Jeg vil gjerne ha muligheten til å ha hunden vår noen timer i hundegård de dagene jeg ikke kan løpe rundt og følge med på både hund, katt og barn. Og hun pleide jo å trives... Hva kan vi gjøre for å få henne til å like å være der igjen? Det er en kjempefin hundegård med stor plass, og et isolert hundehus. Hun får rå mat hun kan kose seg med, tyggebein, leker og alt hun liker. 

Jeg skjønner at dette handler om at hun er alene, og helst vil ligge på sofaen inne. Når vi kommer for å hente henne ut så klikker det helt. Hun uler, piper, hopper og virker helt gal... Hun har aldri vært sånn her før, og jeg skjønner ikke hva det skyldes. Det har bare helt plutselig kommet etter at vi begynte å ha henne inne igjen. 

Hun har ingenting imot at vi drar ifra henne mens hun er inne, så jeg forstår ikke hva det er som har skjedd. 

Er det noen som har tips? Eller evt. måter vi kan gjøre det å være i hundegården til en koselig opplevelse igjen? 

Hun blir påvirket av ganske små hendelser, så jeg har mistanke om at noe har skjedd, men jeg vet ikke hva... Før så stortrivdes hun i bil, men når vi var ute å kjørte for et halvt år siden røk calipern og hun har etter dette vært overnervøs for å kjøre bil... 

Beklager rotete tekst. 

Kan du ikke ha henne i en avgrenset del av huset når du er hjemme, slik at hun ser dere, men ikke er i kontakt med barnet? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...