Gå til innhold
Hundesonen.no

Husky har plutselig begynt å pipe i hundegård..


Söring
 Share

Recommended Posts

Vi har en alaska husky på snart 2 år. I sommer bygde vi en hundegård, og hun stortrivdes. Vi har pleid å ha henne der på dagtid når samboer har vært på jobb, og jeg har vært hjemme med vår hjertesyke datter som før sin første operasjon (for ca. 2 måneder siden) trengte en del oppfølging. Det har gått kjempefint. 

Etter dette, i ca. 2 måneder altså, så har jeg stort sett hatt bikkja inne mens samboer har vært på jobb. Innimellom pleier jeg å slippe henne ut når jeg f. Eks må vaske og løpe litt rundt mens minstemann ligger på lekematta på gulvet (vår husky er et stort surrehue, og jeg stoler ikke på at hun ikke tråkker på datteren min i lek med katta?). Men i det siste har hun begynte å pipe veldig når hun er i hundegården.. Ikke hele tiden, men plutselig kan hun stå lenge å pipe. Hun er en nervøs hund, og jeg syntes det er synd at hun plutselig virker missfornøyd med å være i hundegården.

Vi har hatt et ønske om å anskaffe oss en hund til, men siden vi har tilbragt og kommer til å tilbringe mye tid på sykehuset (hvertfall det kommende året) holder det foreløpig med en. Når vår datter er innlagt på sykehuset bor hunden vår på en gård. En gård de løper fritt hele dagen, med mange andre hunder. Der har hun vært når vi har vært bortreist siden hun var valp, og hun elsker det. Det er dyrt å ha henne der, og vi hadde gått konkurs om vi skulle hatt to hunder der i flere uker om gangen. 

Jeg vil gjerne ha muligheten til å ha hunden vår noen timer i hundegård de dagene jeg ikke kan løpe rundt og følge med på både hund, katt og barn. Og hun pleide jo å trives... Hva kan vi gjøre for å få henne til å like å være der igjen? Det er en kjempefin hundegård med stor plass, og et isolert hundehus. Hun får rå mat hun kan kose seg med, tyggebein, leker og alt hun liker. 

Jeg skjønner at dette handler om at hun er alene, og helst vil ligge på sofaen inne. Når vi kommer for å hente henne ut så klikker det helt. Hun uler, piper, hopper og virker helt gal... Hun har aldri vært sånn her før, og jeg skjønner ikke hva det skyldes. Det har bare helt plutselig kommet etter at vi begynte å ha henne inne igjen. 

Hun har ingenting imot at vi drar ifra henne mens hun er inne, så jeg forstår ikke hva det er som har skjedd. 

Er det noen som har tips? Eller evt. måter vi kan gjøre det å være i hundegården til en koselig opplevelse igjen? 

Hun blir påvirket av ganske små hendelser, så jeg har mistanke om at noe har skjedd, men jeg vet ikke hva... Før så stortrivdes hun i bil, men når vi var ute å kjørte for et halvt år siden røk calipern og hun har etter dette vært overnervøs for å kjøre bil... 

Beklager rotete tekst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Söring said:

Vi har en alaska husky på snart 2 år. I sommer bygde vi en hundegård, og hun stortrivdes. Vi har pleid å ha henne der på dagtid når samboer har vært på jobb, og jeg har vært hjemme med vår hjertesyke datter som før sin første operasjon (for ca. 2 måneder siden) trengte en del oppfølging. Det har gått kjempefint. 

Etter dette, i ca. 2 måneder altså, så har jeg stort sett hatt bikkja inne mens samboer har vært på jobb. Innimellom pleier jeg å slippe henne ut når jeg f. Eks må vaske og løpe litt rundt mens minstemann ligger på lekematta på gulvet (vår husky er et stort surrehue, og jeg stoler ikke på at hun ikke tråkker på datteren min i lek med katta?). Men i det siste har hun begynte å pipe veldig når hun er i hundegården.. Ikke hele tiden, men plutselig kan hun stå lenge å pipe. Hun er en nervøs hund, og jeg syntes det er synd at hun plutselig virker missfornøyd med å være i hundegården.

Vi har hatt et ønske om å anskaffe oss en hund til, men siden vi har tilbragt og kommer til å tilbringe mye tid på sykehuset (hvertfall det kommende året) holder det foreløpig med en. Når vår datter er innlagt på sykehuset bor hunden vår på en gård. En gård de løper fritt hele dagen, med mange andre hunder. Der har hun vært når vi har vært bortreist siden hun var valp, og hun elsker det. Det er dyrt å ha henne der, og vi hadde gått konkurs om vi skulle hatt to hunder der i flere uker om gangen. 

Jeg vil gjerne ha muligheten til å ha hunden vår noen timer i hundegård de dagene jeg ikke kan løpe rundt og følge med på både hund, katt og barn. Og hun pleide jo å trives... Hva kan vi gjøre for å få henne til å like å være der igjen? Det er en kjempefin hundegård med stor plass, og et isolert hundehus. Hun får rå mat hun kan kose seg med, tyggebein, leker og alt hun liker. 

Jeg skjønner at dette handler om at hun er alene, og helst vil ligge på sofaen inne. Når vi kommer for å hente henne ut så klikker det helt. Hun uler, piper, hopper og virker helt gal... Hun har aldri vært sånn her før, og jeg skjønner ikke hva det skyldes. Det har bare helt plutselig kommet etter at vi begynte å ha henne inne igjen. 

Hun har ingenting imot at vi drar ifra henne mens hun er inne, så jeg forstår ikke hva det er som har skjedd. 

Er det noen som har tips? Eller evt. måter vi kan gjøre det å være i hundegården til en koselig opplevelse igjen? 

Hun blir påvirket av ganske små hendelser, så jeg har mistanke om at noe har skjedd, men jeg vet ikke hva... Før så stortrivdes hun i bil, men når vi var ute å kjørte for et halvt år siden røk calipern og hun har etter dette vært overnervøs for å kjøre bil... 

Beklager rotete tekst. 

Kan du ikke ha henne i en avgrenset del av huset når du er hjemme, slik at hun ser dere, men ikke er i kontakt med barnet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...