Gå til innhold
Hundesonen.no

Spansk Mynde-Galgo Espanol


Guest Jonna

Recommended Posts

Jeg lurer på om det er noen som har kjennskap til denne rasen. Jeg har truffet to fantasktisk individer av denne rasen som var utrolig sosiale av seg for mynder å være. Og siden det er lett å få feil inntrykk av slike "ferske" raser som det er få av så muligens noen flere her har erfaring med dem som vil deles?

(Jeg har desverre for lenge siden sendt mail til oppdrettere i norge uten å få ett svar *skuffende* :D

Prøver nå å få kontakt i Sverige med noen oppdrettere)

ps: har ikke tenkt å skaffe meg en hund av denne rasen med det første, vil nok fort gå 5-10år. Men tiden er alt inne til å innhente informasjon ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man skaffer seg spansk galgo må man huske at de er som mange andre mynder hets hunder.. Man må bare ha det i tankene hele tiden..

Galgoen sies å ha en kanske mildt lunne.. Men som andre mynder jan de være litt skeptiske og sky mot fremmede folk da... Og de er gjerne litt egenrådige, men nå regnes de som en god og snill familie hund(Bemerk, med de rette linjene)

Hvis du vil vite mer har jeg ei vennine med det;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen min har en Galgo som er omplassert fra Spania. :lol: Han er nydelig, men veldig redd.

Dem to jeg har møtt (flere ganger) er også omplassering fra Spania, men dem er kjempe sosiale og ikke redde. Så dem har gitt meg ett godt inntrykk.

Hvis man skaffer seg spansk galgo må man huske at de er som mange andre mynder hets hunder.. Man må bare ha det i tankene hele tiden..

Fullt klar over at mynder er det :P Har vært borti flere typer mynder i min tid i familli med mer, så mynden, som gruppe, er ikke meg ukjent. Men det er først etter møte med Galgoen jeg har hatt lyst på det selv. Har forresten fått kontakt med en oppdretter i Sverige, så da får jeg litt mer infor der fra.

Takk for at dere svarte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nå satset safe og kjøpt en hund fra oppdrettere her i Norge eller i Sverige, en hund som du fikk som valp og som hadde fått en trygg og god oppvekst. Det er "bra" å redde hunder, men man vet aldri noe om bakgrunnen deres - og er det hunder som har vært aktivt brukt på jakt, vel, da kan man få et problem... med en hund som kan bli vanskelig å slippe løs.

Har kjent noen forskjellige, en som var veldig forsiktig over mot det redde - og noen norskeide som er MEGET trivelige. Selv om de også har bra med jaktinstinkt - en ble vel europamester i coursing nylig?

Hvorfor bli sur forresten, over at oppdrettere ikke øyeblikkelig svarer på e-post? I "gamle dager" ringte man og snakket hyggelig med folk, eller oppsøkte utstillinger og tok kontakt rundt raseringen. Travle mennesker har ikke alltid tid til å sette seg ned med e-poster som ikke haster; i og med at du har god tid, kan du jo ringe og heller høre om oppdrettere her hjemme skal til noen arrangementer/konkurranser/utstillinger, og møte dem i det små der? Når du ikke skal ha hund før om 5-10 år, så er det kanskje ikke så rart i at de ikke øyeblikkelig svarer på e-posten, eller venter at du skal ta litt mer initiativ - eller kanskje leser det de skriver om rasen på sin hjemmeside el.l. :-)

Selv kjenner jeg en dyktig oppdretter som er på flere e-postlister, er rasekontakt etc - hun får 20-30 e-poster på det verste om dagen, og da sier det seg selv at ting kan ta tid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nå satset safe og kjøpt en hund fra oppdrettere her i Norge eller i Sverige, en hund som du fikk som valp og som hadde fått en trygg og god oppvekst. Det er "bra" å redde hunder, men man vet aldri noe om bakgrunnen deres - og er det hunder som har vært aktivt brukt på jakt, vel, da kan man få et problem... med en hund som kan bli vanskelig å slippe løs.

Og som du også ser så har jeg kontakt med en som har to Galoger og nei jeg har ingen planer om å "redde" noen hund. Men det er den måten jeg har kommet i kontakt med rasen på. Vil nok ha en valp ja..

Hvorfor bli sur forresten, over at oppdrettere ikke øyeblikkelig svarer på e-post? I "gamle dager" ringte man og snakket hyggelig med folk, eller oppsøkte utstillinger og tok kontakt rundt raseringen. Travle mennesker har ikke alltid tid til å sette seg ned med e-poster som ikke haster; i og med at du har god tid, kan du jo ringe og heller høre om oppdrettere her hjemme skal til noen arrangementer/konkurranser/utstillinger, og møte dem i det små der? Når du ikke skal ha hund før om 5-10 år, så er det kanskje ikke så rart i at de ikke øyeblikkelig svarer på e-posten, eller venter at du skal ta litt mer initiativ - eller kanskje leser det de skriver om rasen på sin hjemmeside el.l. :-)

Selv kjenner jeg en dyktig oppdretter som er på flere e-postlister, er rasekontakt etc - hun får 20-30 e-poster på det verste om dagen, og da sier det seg selv at ting kan ta tid...

Jeg ble ikke sur, da har du missforstått. Men jeg har tidligere fått svar på denne måten av folk. Og jeg trives bedre med å sende mail siden (som du sa) dem ofte er travle mennesker og ikke har tid til å ta en samtale med en gang.(og ettersom jeg har en vanskelig dialekt som jeg ofte blir stående å gjennta meg selv til "ente" gang så skriver jeg helst mail..)

Men å ikke høre noe på 3 mnd... det er litt over min forventning når jeg sender en mail, da tror jeg den har gått i søpla.

Det står forresten ikke så mye på div hjemmesider som jeg har funnet, mest cursing og utstillings resultaer. Ettersom jeg gjerne vil vite litt mer enn bare hvor bra dem gjør det i konkurranse...

Jeg har prøvd å oppsøke rasen på utstilling, men som oftest så har ikke rasen deltatt når jeg har vært det (ingen påmeldte) eller jeg har akkurat ikke vært riktig tid ringside pga ustilling av egen hund.

(En gang ble jeg blankt avvist når jeg viste interesse.. Sikkert pga nerver før ringen :icon_redface: )

ps: jeg har heller ikke nevnt noe tidspersketiv til noen oppdretter, bare ønsket mer info..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De norske galgofolkene jeg kjenner til, er veldig hyggelige :-)

Så prøv å ta en telefon hvis du kan, det er jo et forsøk verdt igjen. Mail er et tveegget sverd, og det er jo synd å gå glipp av muligheten til å kjøpe en valp du kan besøke noen ganger underveis i valpetiden - på grunn av slike misforståelser eller generelle henvendelser. Vet som sagt hvor lett det er å skyve på ting som kan vente litt... når huset er fullt av bikkjer og travle ting!

Kanskje du kan få kontakt med noen valpekjøpere, og få kontakt via dem? Kanskje noen her inne kjenner noen etc...

Men det er noen få coursingtreff/konkurranser i sommerhalvåret - kanskje du kan finne ut av startlistene der, sjekke at det er galgoer påmeldt, og så dukke opp der? Eller på Myndeklubbens egen spesialutstilling her på Østlandet? De ER sjeldne, da må man kanskje reise litt ekstra...

Lykke til, det er noen artige raringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen min har en Galgo som er omplassert fra Spania. :icon_redface: Han er nydelig, men veldig redd.

Tror det er viktig å merke seg at "galgo" bare betyr "mynde" på spansk. Sloughi heter "galgo arabe," greyhound heter "galgo ingles" osv. En omplassert "galgo" fra Spania trenger derfor ikke nødvendigvis å være det vi kjenner som renraset galgo espanol - ofte er det mye kappløpsgreyhound i disse omplasseringene, såvidt jeg har forstått.

Og at slike omplasseringshunder er redde, er kanskje ikke å forundres over - det er vel flere enn meg som har sett bilder av mishandlete kappløpshunder i Spania. :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er viktig å merke seg at "galgo" bare betyr "mynde" på spansk. Sloughi heter "galgo arabe," greyhound heter "galgo ingles" osv. En omplassert "galgo" fra Spania trenger derfor ikke nødvendigvis å være det vi kjenner som renraset galgo espanol - ofte er det mye kappløpsgreyhound i disse omplasseringene, såvidt jeg har forstått.

Og at slike omplasseringshunder er redde, er kanskje ikke å forundres over - det er vel flere enn meg som har sett bilder av mishandlete kappløpshunder i Spania. :-(

Det var nå kanskje nettopp derfor jeg kun skrev Galgo :lol: Det er ikke godt å vite hva som er i slike hunder, de kommer ikke akkurat med stamtavle. Det er i alle fall en spansk mynde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...