Gå til innhold
Hundesonen.no

Spansk Mynde-Galgo Espanol


Guest Jonna

Recommended Posts

Jeg lurer på om det er noen som har kjennskap til denne rasen. Jeg har truffet to fantasktisk individer av denne rasen som var utrolig sosiale av seg for mynder å være. Og siden det er lett å få feil inntrykk av slike "ferske" raser som det er få av så muligens noen flere her har erfaring med dem som vil deles?

(Jeg har desverre for lenge siden sendt mail til oppdrettere i norge uten å få ett svar *skuffende* :D

Prøver nå å få kontakt i Sverige med noen oppdrettere)

ps: har ikke tenkt å skaffe meg en hund av denne rasen med det første, vil nok fort gå 5-10år. Men tiden er alt inne til å innhente informasjon ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man skaffer seg spansk galgo må man huske at de er som mange andre mynder hets hunder.. Man må bare ha det i tankene hele tiden..

Galgoen sies å ha en kanske mildt lunne.. Men som andre mynder jan de være litt skeptiske og sky mot fremmede folk da... Og de er gjerne litt egenrådige, men nå regnes de som en god og snill familie hund(Bemerk, med de rette linjene)

Hvis du vil vite mer har jeg ei vennine med det;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen min har en Galgo som er omplassert fra Spania. :lol: Han er nydelig, men veldig redd.

Dem to jeg har møtt (flere ganger) er også omplassering fra Spania, men dem er kjempe sosiale og ikke redde. Så dem har gitt meg ett godt inntrykk.

Hvis man skaffer seg spansk galgo må man huske at de er som mange andre mynder hets hunder.. Man må bare ha det i tankene hele tiden..

Fullt klar over at mynder er det :P Har vært borti flere typer mynder i min tid i familli med mer, så mynden, som gruppe, er ikke meg ukjent. Men det er først etter møte med Galgoen jeg har hatt lyst på det selv. Har forresten fått kontakt med en oppdretter i Sverige, så da får jeg litt mer infor der fra.

Takk for at dere svarte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nå satset safe og kjøpt en hund fra oppdrettere her i Norge eller i Sverige, en hund som du fikk som valp og som hadde fått en trygg og god oppvekst. Det er "bra" å redde hunder, men man vet aldri noe om bakgrunnen deres - og er det hunder som har vært aktivt brukt på jakt, vel, da kan man få et problem... med en hund som kan bli vanskelig å slippe løs.

Har kjent noen forskjellige, en som var veldig forsiktig over mot det redde - og noen norskeide som er MEGET trivelige. Selv om de også har bra med jaktinstinkt - en ble vel europamester i coursing nylig?

Hvorfor bli sur forresten, over at oppdrettere ikke øyeblikkelig svarer på e-post? I "gamle dager" ringte man og snakket hyggelig med folk, eller oppsøkte utstillinger og tok kontakt rundt raseringen. Travle mennesker har ikke alltid tid til å sette seg ned med e-poster som ikke haster; i og med at du har god tid, kan du jo ringe og heller høre om oppdrettere her hjemme skal til noen arrangementer/konkurranser/utstillinger, og møte dem i det små der? Når du ikke skal ha hund før om 5-10 år, så er det kanskje ikke så rart i at de ikke øyeblikkelig svarer på e-posten, eller venter at du skal ta litt mer initiativ - eller kanskje leser det de skriver om rasen på sin hjemmeside el.l. :-)

Selv kjenner jeg en dyktig oppdretter som er på flere e-postlister, er rasekontakt etc - hun får 20-30 e-poster på det verste om dagen, og da sier det seg selv at ting kan ta tid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nå satset safe og kjøpt en hund fra oppdrettere her i Norge eller i Sverige, en hund som du fikk som valp og som hadde fått en trygg og god oppvekst. Det er "bra" å redde hunder, men man vet aldri noe om bakgrunnen deres - og er det hunder som har vært aktivt brukt på jakt, vel, da kan man få et problem... med en hund som kan bli vanskelig å slippe løs.

Og som du også ser så har jeg kontakt med en som har to Galoger og nei jeg har ingen planer om å "redde" noen hund. Men det er den måten jeg har kommet i kontakt med rasen på. Vil nok ha en valp ja..

Hvorfor bli sur forresten, over at oppdrettere ikke øyeblikkelig svarer på e-post? I "gamle dager" ringte man og snakket hyggelig med folk, eller oppsøkte utstillinger og tok kontakt rundt raseringen. Travle mennesker har ikke alltid tid til å sette seg ned med e-poster som ikke haster; i og med at du har god tid, kan du jo ringe og heller høre om oppdrettere her hjemme skal til noen arrangementer/konkurranser/utstillinger, og møte dem i det små der? Når du ikke skal ha hund før om 5-10 år, så er det kanskje ikke så rart i at de ikke øyeblikkelig svarer på e-posten, eller venter at du skal ta litt mer initiativ - eller kanskje leser det de skriver om rasen på sin hjemmeside el.l. :-)

Selv kjenner jeg en dyktig oppdretter som er på flere e-postlister, er rasekontakt etc - hun får 20-30 e-poster på det verste om dagen, og da sier det seg selv at ting kan ta tid...

Jeg ble ikke sur, da har du missforstått. Men jeg har tidligere fått svar på denne måten av folk. Og jeg trives bedre med å sende mail siden (som du sa) dem ofte er travle mennesker og ikke har tid til å ta en samtale med en gang.(og ettersom jeg har en vanskelig dialekt som jeg ofte blir stående å gjennta meg selv til "ente" gang så skriver jeg helst mail..)

Men å ikke høre noe på 3 mnd... det er litt over min forventning når jeg sender en mail, da tror jeg den har gått i søpla.

Det står forresten ikke så mye på div hjemmesider som jeg har funnet, mest cursing og utstillings resultaer. Ettersom jeg gjerne vil vite litt mer enn bare hvor bra dem gjør det i konkurranse...

Jeg har prøvd å oppsøke rasen på utstilling, men som oftest så har ikke rasen deltatt når jeg har vært det (ingen påmeldte) eller jeg har akkurat ikke vært riktig tid ringside pga ustilling av egen hund.

(En gang ble jeg blankt avvist når jeg viste interesse.. Sikkert pga nerver før ringen :icon_redface: )

ps: jeg har heller ikke nevnt noe tidspersketiv til noen oppdretter, bare ønsket mer info..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De norske galgofolkene jeg kjenner til, er veldig hyggelige :-)

Så prøv å ta en telefon hvis du kan, det er jo et forsøk verdt igjen. Mail er et tveegget sverd, og det er jo synd å gå glipp av muligheten til å kjøpe en valp du kan besøke noen ganger underveis i valpetiden - på grunn av slike misforståelser eller generelle henvendelser. Vet som sagt hvor lett det er å skyve på ting som kan vente litt... når huset er fullt av bikkjer og travle ting!

Kanskje du kan få kontakt med noen valpekjøpere, og få kontakt via dem? Kanskje noen her inne kjenner noen etc...

Men det er noen få coursingtreff/konkurranser i sommerhalvåret - kanskje du kan finne ut av startlistene der, sjekke at det er galgoer påmeldt, og så dukke opp der? Eller på Myndeklubbens egen spesialutstilling her på Østlandet? De ER sjeldne, da må man kanskje reise litt ekstra...

Lykke til, det er noen artige raringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen min har en Galgo som er omplassert fra Spania. :icon_redface: Han er nydelig, men veldig redd.

Tror det er viktig å merke seg at "galgo" bare betyr "mynde" på spansk. Sloughi heter "galgo arabe," greyhound heter "galgo ingles" osv. En omplassert "galgo" fra Spania trenger derfor ikke nødvendigvis å være det vi kjenner som renraset galgo espanol - ofte er det mye kappløpsgreyhound i disse omplasseringene, såvidt jeg har forstått.

Og at slike omplasseringshunder er redde, er kanskje ikke å forundres over - det er vel flere enn meg som har sett bilder av mishandlete kappløpshunder i Spania. :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er viktig å merke seg at "galgo" bare betyr "mynde" på spansk. Sloughi heter "galgo arabe," greyhound heter "galgo ingles" osv. En omplassert "galgo" fra Spania trenger derfor ikke nødvendigvis å være det vi kjenner som renraset galgo espanol - ofte er det mye kappløpsgreyhound i disse omplasseringene, såvidt jeg har forstått.

Og at slike omplasseringshunder er redde, er kanskje ikke å forundres over - det er vel flere enn meg som har sett bilder av mishandlete kappløpshunder i Spania. :-(

Det var nå kanskje nettopp derfor jeg kun skrev Galgo :lol: Det er ikke godt å vite hva som er i slike hunder, de kommer ikke akkurat med stamtavle. Det er i alle fall en spansk mynde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke som jeg kan se. Du vil få beskjed hvis en tråd fjernes, med mindre du åpenbart er en spam-bot. Simira med Moderatorhatt
    • Kan hende det bare er jeg som er fullstendig glemsk her altså, men jeg var så sikker på jeg hadde laget en «min hund» tråd til Karma, men isåfall er den borte nå. 🙈  Kan dere se på «bakrommet» om tråder har eksistert og er blitt slettet av en eller annen grunn? Eller er den sporløst borte isåfall?  Vil jo gjerne unngå at det skjer igjen om det er en grunn til at den er borte og det ikke bare er jeg som innbiller meg at jeg laget den tråden. 😂
    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...