Gå til innhold
Hundesonen.no

Spansk Mynde-Galgo Espanol


Guest Jonna

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på om det er noen som har kjennskap til denne rasen. Jeg har truffet to fantasktisk individer av denne rasen som var utrolig sosiale av seg for mynder å være. Og siden det er lett å få feil inntrykk av slike "ferske" raser som det er få av så muligens noen flere her har erfaring med dem som vil deles?

(Jeg har desverre for lenge siden sendt mail til oppdrettere i norge uten å få ett svar *skuffende* :D

Prøver nå å få kontakt i Sverige med noen oppdrettere)

ps: har ikke tenkt å skaffe meg en hund av denne rasen med det første, vil nok fort gå 5-10år. Men tiden er alt inne til å innhente informasjon ;)

Skrevet

Jepp, men skal ta også skrive det når jeg får tid;)

Takk takk... håper det ikke tar 3mnd denne gangen også :D:lol:

Skrevet

Hvis man skaffer seg spansk galgo må man huske at de er som mange andre mynder hets hunder.. Man må bare ha det i tankene hele tiden..

Galgoen sies å ha en kanske mildt lunne.. Men som andre mynder jan de være litt skeptiske og sky mot fremmede folk da... Og de er gjerne litt egenrådige, men nå regnes de som en god og snill familie hund(Bemerk, med de rette linjene)

Hvis du vil vite mer har jeg ei vennine med det;)

Skrevet

Naboen min har en Galgo som er omplassert fra Spania. :lol: Han er nydelig, men veldig redd.

Dem to jeg har møtt (flere ganger) er også omplassering fra Spania, men dem er kjempe sosiale og ikke redde. Så dem har gitt meg ett godt inntrykk.

Hvis man skaffer seg spansk galgo må man huske at de er som mange andre mynder hets hunder.. Man må bare ha det i tankene hele tiden..

Fullt klar over at mynder er det :P Har vært borti flere typer mynder i min tid i familli med mer, så mynden, som gruppe, er ikke meg ukjent. Men det er først etter møte med Galgoen jeg har hatt lyst på det selv. Har forresten fått kontakt med en oppdretter i Sverige, så da får jeg litt mer infor der fra.

Takk for at dere svarte :D

Skrevet

Jeg hadde nå satset safe og kjøpt en hund fra oppdrettere her i Norge eller i Sverige, en hund som du fikk som valp og som hadde fått en trygg og god oppvekst. Det er "bra" å redde hunder, men man vet aldri noe om bakgrunnen deres - og er det hunder som har vært aktivt brukt på jakt, vel, da kan man få et problem... med en hund som kan bli vanskelig å slippe løs.

Har kjent noen forskjellige, en som var veldig forsiktig over mot det redde - og noen norskeide som er MEGET trivelige. Selv om de også har bra med jaktinstinkt - en ble vel europamester i coursing nylig?

Hvorfor bli sur forresten, over at oppdrettere ikke øyeblikkelig svarer på e-post? I "gamle dager" ringte man og snakket hyggelig med folk, eller oppsøkte utstillinger og tok kontakt rundt raseringen. Travle mennesker har ikke alltid tid til å sette seg ned med e-poster som ikke haster; i og med at du har god tid, kan du jo ringe og heller høre om oppdrettere her hjemme skal til noen arrangementer/konkurranser/utstillinger, og møte dem i det små der? Når du ikke skal ha hund før om 5-10 år, så er det kanskje ikke så rart i at de ikke øyeblikkelig svarer på e-posten, eller venter at du skal ta litt mer initiativ - eller kanskje leser det de skriver om rasen på sin hjemmeside el.l. :-)

Selv kjenner jeg en dyktig oppdretter som er på flere e-postlister, er rasekontakt etc - hun får 20-30 e-poster på det verste om dagen, og da sier det seg selv at ting kan ta tid...

Skrevet
Jeg hadde nå satset safe og kjøpt en hund fra oppdrettere her i Norge eller i Sverige, en hund som du fikk som valp og som hadde fått en trygg og god oppvekst. Det er "bra" å redde hunder, men man vet aldri noe om bakgrunnen deres - og er det hunder som har vært aktivt brukt på jakt, vel, da kan man få et problem... med en hund som kan bli vanskelig å slippe løs.

Og som du også ser så har jeg kontakt med en som har to Galoger og nei jeg har ingen planer om å "redde" noen hund. Men det er den måten jeg har kommet i kontakt med rasen på. Vil nok ha en valp ja..

Hvorfor bli sur forresten, over at oppdrettere ikke øyeblikkelig svarer på e-post? I "gamle dager" ringte man og snakket hyggelig med folk, eller oppsøkte utstillinger og tok kontakt rundt raseringen. Travle mennesker har ikke alltid tid til å sette seg ned med e-poster som ikke haster; i og med at du har god tid, kan du jo ringe og heller høre om oppdrettere her hjemme skal til noen arrangementer/konkurranser/utstillinger, og møte dem i det små der? Når du ikke skal ha hund før om 5-10 år, så er det kanskje ikke så rart i at de ikke øyeblikkelig svarer på e-posten, eller venter at du skal ta litt mer initiativ - eller kanskje leser det de skriver om rasen på sin hjemmeside el.l. :-)

Selv kjenner jeg en dyktig oppdretter som er på flere e-postlister, er rasekontakt etc - hun får 20-30 e-poster på det verste om dagen, og da sier det seg selv at ting kan ta tid...

Jeg ble ikke sur, da har du missforstått. Men jeg har tidligere fått svar på denne måten av folk. Og jeg trives bedre med å sende mail siden (som du sa) dem ofte er travle mennesker og ikke har tid til å ta en samtale med en gang.(og ettersom jeg har en vanskelig dialekt som jeg ofte blir stående å gjennta meg selv til "ente" gang så skriver jeg helst mail..)

Men å ikke høre noe på 3 mnd... det er litt over min forventning når jeg sender en mail, da tror jeg den har gått i søpla.

Det står forresten ikke så mye på div hjemmesider som jeg har funnet, mest cursing og utstillings resultaer. Ettersom jeg gjerne vil vite litt mer enn bare hvor bra dem gjør det i konkurranse...

Jeg har prøvd å oppsøke rasen på utstilling, men som oftest så har ikke rasen deltatt når jeg har vært det (ingen påmeldte) eller jeg har akkurat ikke vært riktig tid ringside pga ustilling av egen hund.

(En gang ble jeg blankt avvist når jeg viste interesse.. Sikkert pga nerver før ringen :icon_redface: )

ps: jeg har heller ikke nevnt noe tidspersketiv til noen oppdretter, bare ønsket mer info..

Skrevet

De norske galgofolkene jeg kjenner til, er veldig hyggelige :-)

Så prøv å ta en telefon hvis du kan, det er jo et forsøk verdt igjen. Mail er et tveegget sverd, og det er jo synd å gå glipp av muligheten til å kjøpe en valp du kan besøke noen ganger underveis i valpetiden - på grunn av slike misforståelser eller generelle henvendelser. Vet som sagt hvor lett det er å skyve på ting som kan vente litt... når huset er fullt av bikkjer og travle ting!

Kanskje du kan få kontakt med noen valpekjøpere, og få kontakt via dem? Kanskje noen her inne kjenner noen etc...

Men det er noen få coursingtreff/konkurranser i sommerhalvåret - kanskje du kan finne ut av startlistene der, sjekke at det er galgoer påmeldt, og så dukke opp der? Eller på Myndeklubbens egen spesialutstilling her på Østlandet? De ER sjeldne, da må man kanskje reise litt ekstra...

Lykke til, det er noen artige raringer.

Skrevet

Naboen min har en Galgo som er omplassert fra Spania. :icon_redface: Han er nydelig, men veldig redd.

Tror det er viktig å merke seg at "galgo" bare betyr "mynde" på spansk. Sloughi heter "galgo arabe," greyhound heter "galgo ingles" osv. En omplassert "galgo" fra Spania trenger derfor ikke nødvendigvis å være det vi kjenner som renraset galgo espanol - ofte er det mye kappløpsgreyhound i disse omplasseringene, såvidt jeg har forstått.

Og at slike omplasseringshunder er redde, er kanskje ikke å forundres over - det er vel flere enn meg som har sett bilder av mishandlete kappløpshunder i Spania. :-(

Skrevet

Tror det er viktig å merke seg at "galgo" bare betyr "mynde" på spansk. Sloughi heter "galgo arabe," greyhound heter "galgo ingles" osv. En omplassert "galgo" fra Spania trenger derfor ikke nødvendigvis å være det vi kjenner som renraset galgo espanol - ofte er det mye kappløpsgreyhound i disse omplasseringene, såvidt jeg har forstått.

Og at slike omplasseringshunder er redde, er kanskje ikke å forundres over - det er vel flere enn meg som har sett bilder av mishandlete kappløpshunder i Spania. :-(

Det var nå kanskje nettopp derfor jeg kun skrev Galgo :lol: Det er ikke godt å vite hva som er i slike hunder, de kommer ikke akkurat med stamtavle. Det er i alle fall en spansk mynde.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...