Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg regner med at flere av dere har opplevd å blitt syke eller hatt en periode der du ikke har så mye tid og energi til hunden som vanlig. Jeg har nå selvfølgelig blitt syk for andre gang på en måned, og kjenner at samvittigheten ovenfor hunden er nesten ikke til å holde ut! Vi kommer oss ut på den vanlige en-times turen, men vi har vanligvis litt stimuli under tur i form av søk og lydighet. Nå er det såvidt jeg klarer å ta med meg beina når vi er ute å går. Inne så driver vi en del mentalt (har en hund som vanligvis krever en del mental trening, men rundt 20 min pleier å være fint ved normale turer), men når en skal "godgjøre" turgåingen med mental stimuli så kjenner jeg det stopper litt opp. Energinivået mitt er ikke på topp, så merker at hans energi følger min og treningen kan bli litt så-som-så. Andre som også sliter med dårlig samvittighet for tiden? Trøster meg selv med at det bare er for en liten periode?

Skrevet

Det hender ja, men en time tur på dager med sykdom hadde jeg nok ikke hatt dårlig samvittighet for, spesielt ikke hos hunder som får mye til vanlig. ?

Jeg pleier ofte å gå flere litt kortere runder når jeg er syk, for å sele opp dagen litt liksom. Ellers kan man jo bruke ski/sykkel/kløv/kjetting eller noe om man vil slite ut hunden litt lettere(men neppe nødvendig).  Bruker hagen litt til søk etter mat på rolige dager. Og søk er fint å gjøre inne også. Bare å gjemme masse mat rundt om så kan det bli en grei økt for hunden mens du sitter i sofaen. Men som sagt, én time tur er da helt innafor, selv om det er litt mindre enn vanlig eller ikke veldig utsvevende.

  • Like 1
Skrevet

Søk syns jeg er helt supert! Vi har ikke den største leiligheten, så her gjelder det virkelig å være kreativ med å gjemme godbiter. Er heldigvis ikke helt sengeliggende, så den en-times turen går egentlig greit! Lurer fælt på hvordan han hadde tatt det om det hadde blitt null tur, eller bare flere 10 minutters turer i løpet av en dag. Hadde sikkert gått fint altså, og han må vel oppleve det en gang jeg får skikkelig influensa:innocent:

Skrevet

Jeg har tre stk border-tullinger som er vandt med mye fysisk og mental aktivitet, men de har også en eier med kronisk sykdom og meget svingete dager - klart man har dårlig samvittighet innimellom. Syntes det er greit å huske på at sålenge mesteparten av tiden/til vanlig, så har de det i grunn helt supert, om de har en nedeperiode pga. meg så er det helt OK :) 

De er fornøyde sålenge man leker litt med dem, eventuelt shaper litt triks (minimalt engasjement fra meg er påkrevd) eller får maten sin spredt utover i hagen. De kan fint trimme hverandre på tunet her med å løpe fritt, ellers så har vi skogen rett bak huset å boltre seg i, turer er sjeldent jeg får til i dårlige perioder. De lider slett ingen nød av å ha to uker i armkroken på sofaen eller i senga, godt for dem å ta det chill innimellom også.

  • Like 1
Skrevet
På 2/6/2019 at 5:04 PM, maysofie skrev:

Jeg har tre stk border-tullinger som er vandt med mye fysisk og mental aktivitet, men de har også en eier med kronisk sykdom og meget svingete dager - klart man har dårlig samvittighet innimellom. Syntes det er greit å huske på at sålenge mesteparten av tiden/til vanlig, så har de det i grunn helt supert, om de har en nedeperiode pga. meg så er det helt OK :) 

De er fornøyde sålenge man leker litt med dem, eventuelt shaper litt triks (minimalt engasjement fra meg er påkrevd) eller får maten sin spredt utover i hagen. De kan fint trimme hverandre på tunet her med å løpe fritt, ellers så har vi skogen rett bak huset å boltre seg i, turer er sjeldent jeg får til i dårlige perioder. De lider slett ingen nød av å ha to uker i armkroken på sofaen eller i senga, godt for dem å ta det chill innimellom også.

Noen ganger så tenker jeg at samvittigheten min hadde vært litt "lettere" på dager med dårlig tid eller sykdom hvis jeg hadde hatt to hunder! Hvis jeg slipper han løs så er han superhappy i sånn 5 minutter og løper som en gal hund, ellers så er det nesa i bakken etter godlukter. Er heldigvis ikke langt frem i tid at det blir en til i hus, men frem til nå så driver vi også litt mental trening innimellom når det blir travelt. Er nesten frisk nå da heldigvis, så den lille fisen er stort sett glad og fornøyd! Han elsker dog å trene triks å få brukt hodet sitt, så er ikke alltid han skjønner at "åja, er vi ferdig nå? Skal jeg liksom bare sove? Hva med å lære nye ting da mor?". Artig sak:D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...