Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Unghunden min på rundt året blir utrolig stresset når vi er med på ulike hundetreninger. Det har egentlig vært sånn i perioder av og på - i høst gikk det mye bedre en stund, men nå er det tilbake til bare tull.. han piper og bjeffer, drar i båndet mot de andre hundene og virker veldig frustrert over å ikke få lov til å være sammen med de andre hundene. Fokus på meg er det veldig vanskelig å få, noen ganger går det bedre etter en stund, men ikke alltid.

Det blir sånn at jeg faktisk gruer meg til å være med på treninger sammen med andre fordi jeg opplever det som bare styr. Veldig gode godbiter er ingen vits når han er i dette "humøret" - heller ikke lek. Å han elsker å leke til vanlig - når forstyrrelsene ikke er så intense som på trening med mange andre. Han er en litt usikker og forsiktig hund, så jobber mye med å øke selvtilliten hans. Vi trener lydighetsøvelser og triks hjemme og ute på tur (langs veien eller i skogen), og jeg ser at han lærer mer og mer, og han synes det er gøy. Hjemme er han rolig og flink til å slappe av, men har vært litt mer masete den siste tiden og vil stadig ut..Mulig løpetid hos noen i nabolaget, men han slutter å mase og legger seg ned når han får beskjed.

Men hvordan er det lurt å gå frem i forhold til fellestreninger? Skal jeg bare ta han med selv om jeg føler at det bobler litt over og han har vanskelig for å samle seg? Eller blir det bare verre av det?

Skrevet

Har han fått erfaringer med å leke med andre på treninger eller hundetreff? Isåfall ville jeg kuttet ned litt på det.

På trening ville jeg økt avstanden til de andre og jobbet med enkle kontaktøvelser. Det er langt fra stuegulvet til klubbområdet og vanskelig for en unghund å fokusere like mye der. Korte, enkle økter, og så rotrening. Litt vanskeligere nå om vinteren kanskje, men om du har mulighet til å kle på deg og hunden godt og ha en stol og et liggeunderlag, så kan dere sette dere på avstand og bare trene på å ligge/sitte i ro og titte på de andre.

Hvis/når det går bedre etter en stund, gi dere på topp og dra hjem. Det er ikke om å gjøre å bli hele treningen, men å gi seg mens det går bra og han takler oppgavene.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde dratt på trening om jeg hadde følt at jeg orket. Men om du bare blir frustrert eller lei så er det bedre å la det være. Dog ville jeg ikke dratt på trening med mål om å trene øvelser, men heller bare roet ned og hatt fokus på ro, evt kontakt om dere kommet dit, også evt ha resten som en bonus.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har samme "problem" med min unghund, men jeg syns det er ganske naturlig og er jo egentlig glad han er nysgjerrig på verden og at han syns løping, leking og det de andre hundene holder på med ser gøy ut :) Jeg prøver å introdusere forstyrrelser gradvis. Følelsen hunden har når han gjør en øvelse vil bli med i øvelsen, så jeg prøver å passe på at det blir lite frustrasjon og negativt stress på trening, og passe på å holde det på et nivå han mestrer. Vi drar på veldig få fellestreninger og drar heller og trener når det er få andre på hundeklubben så vi får trent med et nivå av forstyrrelser han takler. Om vi skulle ende i en situasjon med for mye forstyrrelser, trener vi så langt unna de andre som mulig, eller lager oss litt sperringer og går i et hjørne for oss selv, og funker ikke det, trener vi bare ro på teppet og belønner for at han ligger rolig. 

Skrevet

Takk for svar ?

Han er nok bare litt typisk unghund, er vel kanskje jeg som ikke helt vet hva jeg kan forvente når det er første hunden. Det går seg nok til etterhvert, vi skal prøve å trene litt på avstand og se om det bedrer seg. Han er jo flink til mye annet og lærer fort, så vil tro det er bedring i sikte litt lengre frem?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...