Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg vet ikke helt hvor dette emnet passer så slenger det inn her.
Jeg bor i blokk og har en toller på 6 mnd. 
Idag kom en av naboene bort til meg mens vi var ute og fortalte at det har blitt en snakkis i blokka om en hund som bjeffer mye (fra 7 til 5 sier hun).
Hun antydet at flere av naboene har snakket stygt om meg, min samboer og valpen vår fordi de tror det er vår hund som bjeffer. 
Vi har filmet han når vi har vært borte og tilvent han å være alene fra han var 10 uker. 
Han har ikke separasjonsangst og virker helt rolig når han er alene, kan bjeffe litt i kanskje 2 minutter men det er ikke rett etter vi går det virker bare som han kjeder seg eller har hørt en rar lyd. 
Det er nå en stund siden vi har filmet fordi vi har sett at det har gått så bra og han virker veldig trygg. 
Det bor flere hunder i nærheten som jeg har hørt bjeffe på dagtid når jeg har vært hjemme (jeg er student og leser mye hjemme). 
Vår hund har ikke reagert når jeg har vært hjemme og andre hunder har bjeffet. 

Jeg er veldig sikker i min tro på at hunden vår ikke er den som har bjeffet men det virker ikke som hun forstod mine forklaringer og kanskje ikke vet så mye om hundehold.
Jeg ble lei meg da jeg fikk høre at så mange tydeligvis snakker bak ryggen vår om oss istedenfor å spørre rett ut eller si fra hvis de hører noe. 
Vi har bodd her i to år og er 21 år begge to, mens flesteparten av naboene er fra 30-90 år. 
Vi har derfor ikke noe særlig kontakt med naboene rundt, men hilser og småprater innimellom.
Jeg vil også si at vi har en god tone med vaktmesteren som også bor her.

Jeg kjenner at jeg er litt sint, ikke fordi noen sier ifra om sånt, men fordi naboene går ut ifra at det er vår hund fordi han er ganske ny her og snakker stygt om oss.
Har noen noe tips til hvordan vi kan gå frem for å løse situasjonen?
Jeg har tidligere spurt vaktmesteren om noen naboer har nevnt noe om vår hund og bjeffing og han nevnte kun en hendelse der han bjeffet, men det visste vi om fra før.
Kan det være en ide å spørre vaktmesteren om dette igjen og fortelle hva jeg har blitt fortalt idag? 
Jeg har ikke lyst til å havne i konflikt med noen naboer, men føler at vi blir urettferdig behandlet når voksne mennesker baksnakker på denne måten. 
Derfor føler jeg ikke at jeg kan la denne "saken" gå før jeg får ordnet det på en eller annen måte.

Beklager for rotete og kanskje malplassert emne, men jeg føler at jeg trenger litt hjelp fra erfarne hundeeiere som kanskje har vært i lignende situasjoner.
Blir veldig glad for svar!
 

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg ville gjort så  mye med det så lenge dere eller styret ikke har fått noen formell klage. Du kan såklart høre med vaktmesteren, men hva har du isåfall tenkt å gjøre med det videre?

Om noen finner det problematisk bør de sende en klage til styret, og ettersom det bor flere hunder der kan de vel neppe si at det er deres hund, særlig om det faktisk ikke er det.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville nok prøvd å filme en dag bare for å være helt sikker på at valpen ikke bråker eller er redd. Og så tror jeg at det beste vil være å ikke starte noe før noen faktisk klager, som simira sier.

Men hvis noen tar det opp igjen så kan du jo si at dere filmer valpen og at det ikke kan være den :)

  • Like 1
Skrevet

Ville begynt å filme hunden igjen i tilfelle hunden står å bjeffer, og er hunden stille så er det ikke deres hund som bjeffer. Evt prøvd å lokalisere hvor hundene du hører bjeffer befinner seg. Bor selv i blokk og hører innimellom andre hunder som har konsert, men her i borettslaget er det heldigvis greit med hunder. Og om noen hunder bjeffer blir det varslet på en ok måte ganske tidlig, og med rom for å trene på det.

  • Like 1
Skrevet

Hadde ikke gjort noe annet enn å si at din  hund ikke bjeffer når den er hjemme alene, om noen tar det opp med deg. Enten for å klage, eller slik som denne damen som antyder at det er et tema. Ord går begge veier så neste gang hun høre noe så kanskje hun antyder til de det gjelder at hun tror ikke det er denne hunden, men en annen hund. Og da er ballen i gang i motsatt retning. Utover det så er det jo ikke egentlig deres problem at noen tror at deres hund er en bråkmaker når den egentlig ikke er det. Selv om jeg skjønner at det kanskje ikke er så gøy.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen! 
Vi skal prøve å filme nå til uka igjen for å se hvordan han har det alene. 
Jeg tar meg litt nær av sånt og tar det kanskje mer personlig enn jeg bør, det er nok litt av problemet også. 
 

Skrevet

Det beste er nok som de andre også sier, film ham på nytt. Da kan du svare naboene med at du vet at det ikke er din hund fordi du har overvåket ham mens dere er borte og han er stille. Da er det lettere å ikke ta seg nær av det også? Nevn gjerne dette med bjeffende hunder i en samtale, litt tilfeldig, slik at du får sagt at det ikke er din hund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...