Gå til innhold
Hundesonen.no

Billig forsikring - høye veterinærutgifter - OK å tigge penger?


tillien
 Share

Recommended Posts

Jeg må nesten se ann de spesielle sakene, men bidrar sjeldent. Det irriterer meg at det er noen ganske teite unnskyldninger for hvorfor den ikke er forsikret. Du skal være veldig lite observant om du som hundeeier ikke har fått med seg at forsikring er lurt.. Eller tenker "det skjer ikke noe med min hund" så det trenger jeg ikke. 

Feks betaler jeg 160,- i måneden for 30.000 i veterinærforsikring. Det er ikke akkurat snakk om mye penger, iværtfall noe du burde ha råd til som hundeeier. 

For min del holder 30.000, det skal litt vesentlige skader til for å overstige det. Men om så har jeg buffer til det. Eller i værste fall forbrukeslån. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er en vanskelig greie. Ikke at jeg gir til slike saker (det hjelper nok å ikke være på facebook), men dette med hund og penger.

Hundehold er en luksus som ikke er for alle. Samtidig er det enkelt å skaffe seg, og en viktig del av manges hverdag og ikke minst helse, både fysisk og psykisk. Er det rimelig å kreve at alle som skal ha hund skal ha råd til å legge ut 10-20k kr i et plutselig nødstilfelle? For om ulykken er ute og alvorlig nok så blir jo egenandelen, medisiner og evt rehab fort oppi det til tross forsikring. De aller fleste friske mennesker i full jobb har mulighet til å skrape sammen/låne en slik sum om det virkelig er nødvendig, men ikke alle.

Samtidig går det i de aller fleste tilfeller bra, og de fleste hundeeiere får aldri stort behov for forsikringen sin, eller de store utleggene. Skal den lille muligheten for at det blir et dyrt hundehold hindre folk med lite inntekt å ha hund?

Det jeg ikke synes er greit er å droppe forsikring hvis man har råd til det (evt ikke råd til å betale for behandling uten forsikring) og så be andre om å betale behandlingen til hunden sin når man ikke har pengene selv. Prøve kan man jo alltids, det er ikke ulovlig, men når du har valgt å ha hund så tenker jeg du må ta den avgjørelsen om hva du gjør om hunden blir alvorlig syk eller skadet og trenger dyr behandling.

Og er det da greit å avlive en hund som med riktig behandling kan bli frisk og ha mange år igjen, fordi man ikke har råd til behandlingen? Mange dilemmaer her som jamen ikke er svart/hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Annik skrev:

Akkurat nå synes jeg det er veldig teit med butikker som kun selger varer i butikk, og ikke på nett. Jeg og samboer fant endelig et kunstig juletre vi begge var fornøyde med, men får ikke kjøpt det :P

Damn you, @Mud! Det er din feil :icon_redface:

Hmm ? Feil tråd? :P

Vi har ikke likt utvalg på alt fordi nettbutikken ligger i Danmark :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...