Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tenkte jeg måtte starte en liten tråd for det nye familietilskuddet. Tja hva skal man si. Hun er valp og ******, men lettere enn min værste så jeg priser meg lykkelig ?

Hun heter da Pink. Fordi det ville sambo. Han mener jeg aldri kan ha for mye rosa og jeg er forsåvidt enig ?

20181207_151950.jpg

20181207_123236.jpg

20181203_000223.jpg

20181204_232859.jpg

20181202_235609.jpg

20181202_141647.jpg

20181202_164132.jpg

20181129_194734.jpg

  • Like 8
Skrevet

I dag er trollet 12 uker og hun er fantastisk tøff og trygg. Jeg håper det bare fortsetter sånn, men så har jeg jo egentlig bare greie folk og hunder rundt meg så med mindre hunden genetisk er feilkoblet så tror jeg ikke akkurat jeg selv kommer til å rote det til.  :P Ja også er jeg ikke en helt bortevekk hundeeier heller. Det hjelper på. 

som alle Rottweilere er hun veldig matmotivert og jeg synes hun har greit med gjenstandsinteresse og lekelyst. Hun er sosial ute blant folk. Hun har dog helt fra vi fikk henne varslet på besøk. Hun er ikke redd av seg og hopper fram mot de som kommer og skal sjekke at alt er i orden, men så er liksom alt bra. Har jo et håp om at det blir med det :D 

Har jo gamla som for det meste er sånn utenom reelt truende situasjoner hvor hun har en litt annen side. Jeg har personlig ikke noe i mot det, men det er jo en del mer ansvar med sånne hunder. 

Jeg tror også hun kommer til å bli grei med andre hunder. Jeg kjenner jo oppdretter ganske godt og vet at de fleste hundene der er sosiale og har veldig godt språk og går overens med de fleste hunder. Min inkludert som er fra samme plassen og deler en del av linjene til lillemor, men vil si at mor til valpen faktisk er hakket mer sosial og enda mer enkel. 

Far er et litt mer usikkert kort. Syntes nok oppdretter der skulle vurdert en annen hanne og at hun valgte alt for mye basert på utseende (som er et utseende jeg forresten ikke foretrekker) hunden er virker grei og enkel, men igjen. Lite statistikk og en haug med valper. Sukk, men jeg sjanset nå likevel og håper for guds skyld at det ikke var en tabbe med tanke på helse.

 

3S5A6050.jpg

  • Like 5
  • 3 weeks later...
  • 5 months later...
Skrevet

Da er det ganske mange måneder siden jeg sist har skrevet, men det har nå også vært en lang vinter og mye strev med valp, eldre hund, voksen hund og få kabalen til å gå opp. Nå er jo livet blitt mye enklere selv om vi har et sånn passelig stort problem igjen å løse. 

Det er nemlig sånn at Boxeren har begynt å ule daumål når jeg og Pink er ute på tur og omvendt. Helt stille når jeg går ut eller jeg går ut med sambo. Null stress. Joplin kan bli sendt med mamma eller hennes sambo på hyttetur og det går heeeelt fint for lillefrøkna så vil ikke si det er seperasjonsangst akkurat. Det er vel mer forventningen om å gå tur og det at de er klar over hva den andre skal gjøre når jeg går ut med bare en. ?

Så akkurat nå er det litt slitsomt her hjemme, men har sendt Joplin på feriekoloni så hun kanskje nullstiller litt til hun kommer hjem, men her er bilder av lillevidunderet som nå er 8 måneder tror jeg :D 

 

 

3S5A8398.jpg

3S5A8448.jpg

3S5A8451.jpg

3S5A8534.jpg

3S5A7303-2.jpg

3S5A7376.jpg

3S5A6933.jpg

3S5A7287.jpg

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...