Gå til innhold
Hundesonen.no

Pink


Smooth
 Share

Recommended Posts

I dag er trollet 12 uker og hun er fantastisk tøff og trygg. Jeg håper det bare fortsetter sånn, men så har jeg jo egentlig bare greie folk og hunder rundt meg så med mindre hunden genetisk er feilkoblet så tror jeg ikke akkurat jeg selv kommer til å rote det til.  :P Ja også er jeg ikke en helt bortevekk hundeeier heller. Det hjelper på. 

som alle Rottweilere er hun veldig matmotivert og jeg synes hun har greit med gjenstandsinteresse og lekelyst. Hun er sosial ute blant folk. Hun har dog helt fra vi fikk henne varslet på besøk. Hun er ikke redd av seg og hopper fram mot de som kommer og skal sjekke at alt er i orden, men så er liksom alt bra. Har jo et håp om at det blir med det :D 

Har jo gamla som for det meste er sånn utenom reelt truende situasjoner hvor hun har en litt annen side. Jeg har personlig ikke noe i mot det, men det er jo en del mer ansvar med sånne hunder. 

Jeg tror også hun kommer til å bli grei med andre hunder. Jeg kjenner jo oppdretter ganske godt og vet at de fleste hundene der er sosiale og har veldig godt språk og går overens med de fleste hunder. Min inkludert som er fra samme plassen og deler en del av linjene til lillemor, men vil si at mor til valpen faktisk er hakket mer sosial og enda mer enkel. 

Far er et litt mer usikkert kort. Syntes nok oppdretter der skulle vurdert en annen hanne og at hun valgte alt for mye basert på utseende (som er et utseende jeg forresten ikke foretrekker) hunden er virker grei og enkel, men igjen. Lite statistikk og en haug med valper. Sukk, men jeg sjanset nå likevel og håper for guds skyld at det ikke var en tabbe med tanke på helse.

 

3S5A6050.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 5 months later...

Da er det ganske mange måneder siden jeg sist har skrevet, men det har nå også vært en lang vinter og mye strev med valp, eldre hund, voksen hund og få kabalen til å gå opp. Nå er jo livet blitt mye enklere selv om vi har et sånn passelig stort problem igjen å løse. 

Det er nemlig sånn at Boxeren har begynt å ule daumål når jeg og Pink er ute på tur og omvendt. Helt stille når jeg går ut eller jeg går ut med sambo. Null stress. Joplin kan bli sendt med mamma eller hennes sambo på hyttetur og det går heeeelt fint for lillefrøkna så vil ikke si det er seperasjonsangst akkurat. Det er vel mer forventningen om å gå tur og det at de er klar over hva den andre skal gjøre når jeg går ut med bare en. ?

Så akkurat nå er det litt slitsomt her hjemme, men har sendt Joplin på feriekoloni så hun kanskje nullstiller litt til hun kommer hjem, men her er bilder av lillevidunderet som nå er 8 måneder tror jeg :D 

 

 

3S5A8398.jpg

3S5A8448.jpg

3S5A8451.jpg

3S5A8534.jpg

3S5A7303-2.jpg

3S5A7376.jpg

3S5A6933.jpg

3S5A7287.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...