Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor brukshund, hund nr to


ebmille
 Share

Recommended Posts

Dette er enda bare en tanke, men jeg vurderer hund nr to til sommeren igjen. Vi fikk en Breton hannvalp i sommer, og det fungerte utrolig bra å få valp på den tiden av året da jeg har to måneder sommerferie. 

Som sagt har vi en hannhund fra før. Han er snart 9mnd og vil være 1år og noen måneder når valp nr to evt kommer i hus. Første spørsmål er som følger; hvordan er det å få hjem en ny valp mens hund nr en er i den alderen? Erfaringer? Fordeler/ulemper?

Så til selve rasevalget. Det synes jeg ikke er lett. Forrige gang bestemte vi oss for at vi skulle ha jakthund, det skal vi nødvendigvis ikke denne gangen. Forrige gang var det sambo som fikk «viljen» sin, og selvom jeg synes det er gøy å være med på fugletrening og jaktprøver og generelt interesserer meg for all slags trening av hund, så ønsker jeg denne gangen en hund av mer bruks-type. En som ikke har (hvertfall ikke så mye) jaktinnstinkt. 

Det jeg ønsker meg er:

- At hunden er av middels størrelse (50cm er maks)

- At den har et middels aktivitetsbehov (helst litt mindre enn Bretonen, men ettersom han uansett får to gode turer om dagen så kan jo den andre også være med, men Bretonen får jo jakt og jakttrening i tillegg)

- Førerorientert 

- Mildt gemytt

- Jeg liker ikke stress, så helst så lite som mulig av det

- Helst ikke så mye lyd. Bretonen vår sier aldri noen ting og det er veldig behagelig. Litt varsling når det ringer på kan vi jo tåle

- Det hadde vært veldig kjekt å kunne ha med hunden løs på rideturer 

- Den må helst tåle en lørdagskveld på sofaen i ny og ne når han andre er med samboeren på jakt? dette punktet går også da under av-knapp innendørs. Det er fint å være aktiv ute, men inne tar vi det med ro

- Helst så lite pelsstell som mulig, men dette er ikke kjempe viktig

- Den må være sosial og fungere fint med både andre hunder, barn og mennesker generelt

- Jeg ønsker å bruke den litt i lydighet og agility (jeg vet ikke i hvor stor grad enda), men mest av alt på tur i skog og mark, og da vil jeg helst at den holder seg i nærheten

 

Jeg har tidligere blitt anbefalt Dansk svensk gårdshund, men ønsker også andre tips. Jeg har skjønt at dsg ikke er så veldig homogen rase, så evt vil jeg vel kunne trenge hjelp til å finne riktig oppdrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at labrador kunne passe godt jeg da. Men jeg ville definitivt ventet et år til (minst), så førstemann får bli voksen og modnet seg litt. Du risikerer at han går flere steg tilbake i hverdagslydighet og oppdragelse, og det er mye jobb å følge opp grunnlydigheten på begge to. I tillegg krever de nok mer separat arbeid enn om førstemann allerede er voksen.

Jeg fikk nr to da førstemann var fire, og det å ha en voksen, veloppdratt hund er en så utrolig god hjelp når man har valp. Da vet du hvor du har den ene hunden når den andre henger i taklampa, og det funker faktisk at førstemann går foran med et godt eksempel på ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker at labrador kunne passe godt jeg da. Men jeg ville definitivt ventet et år til (minst), så førstemann får bli voksen og modnet seg litt. Du risikerer at han går flere steg tilbake i hverdagslydighet og oppdragelse, og det er mye jobb å følge opp grunnlydigheten på begge to. I tillegg krever de nok mer separat arbeid enn om førstemann allerede er voksen.

Jeg fikk nr to da førstemann var fire, og det å ha en voksen, veloppdratt hund er en så utrolig god hjelp når man har valp. Da vet du hvor du har den ene hunden når den andre henger i taklampa, og det funker faktisk at førstemann går foran med et godt eksempel på ting.

Veldig godt poeng! Har tenkt litt på Labrador, men hvordan er det hvis jeg ønsker å begynne å konkurrere i agility med en sånn? Men så har jeg størst inntrykk av rasen som «lat sofagris» da, så det sier vel litt? det finnes ikke andre retriever-raser som kunne egnet seg bedre?

Endret av ebmille
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, ebmille said:

Veldig godt poeng! Har tenkt litt på Labrador, men hvordan er det hvis jeg ønsker å begynne å konkurrere i agility med en sånn? Men så har jeg størst inntrykk av rasen som «lat sofagris» da, så det sier vel litt? det finnes ikke andre retriever-raser som kunne egnet seg bedre?

Du kan jo se på toller for eksempel, bare vær obs på at de kan ha litt rusk mentalt. Men når det gjelder labradoren som lat sofagris så synes jeg den er veldig undervurdert. Du får selvfølgelig jaktvarianten, men også standardvarianten er fullt brukandes til sport på hobbybasis så lenge man holder de i form og ikke overfôrer.

Ellers kan jo kanskje springer spaniel være noe, om det er greit med litt pelsstell.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver passer i alle fall en retriever av noe slag, men skal du overholde kravet ditt til størrelse så snakker man vel fort en toller (best match størrelsesmessig) eller en av jaktvariantene (golden, labrador). Kan du gå litt opp i størrelse så vil en «vanlig» labrador, golden eller flat passe bra. Ellers kanskje en eller annen spaniel, feks engelsk springer spaniel. Og så har jeg falt veldig for stabijoun i det siste, og tror den også ville passet bra, men har bare møtt to individer så erfaringsgrunnlaget mitt er lite der og jeg har null oversikt over avlen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil ha en rase med lite lyd og lite jaktinstinkt, så for all del ikke kjøpe en DSG hvert fall :P De kan ha plenty både jaktinstinkt og lyd. Vår er verken særlig stille og den holder seg heller ikke i nærheten på tur. Eller...han er i nærheten, men han går egentlig turen alene, for han er konstant på jakt. 

Jeg synes ellers kriteriene dine er litt vanskelige mtp. bruken. For det er mange raser som passer om du bare vil "prøve ut" agility og lydighet, men det blir jo mye kjekkere om du kan trene det med en hund som har driv nok til at det blir gøy. Det er litt demotiverende å trene med en hund som du må hale alt utav. Samtidig ønsker du lite stress og et moderat aktivitetsnivå. Vil du ha en rase som er kjekk på treningsbanen, må du også regne med at den trenger litt ekstra i hverdagen. Likevel er hunder svært tilpasningsdyktige, og de fleste raser vil være helt fornøyd med en time eller to tur til dagen og kanskje litt mental trening attåt. 

Jeg synes kanskje sheltie passer en del av dine kriterier. De kan ha litt lyd da, men det er ikke sikkert det trenger å være så ille mye lyd. En del kan nok forebygges. 

Når det kommer til aldersforskjell, så kommer det an på hvor mye arbeid du ønsker deg. Jeg har 4 hunder, der tre av de er mine. De har en aldersforskjell på 1,5 år mellom hver hund. Det er og har til tider vært ganske hektisk. Den "voksne" er fortsatt ikke voksen, men det nok aldersforskjell til at de ikke blir pubertale samtidig. Den største utfordringen hos oss har vært å beholde roen inne, da den "voksne" fortsatt er ganske leken, og valpen sier jo ikke nei-takk. I tillegg har gjerne den voksne vært for ung til å greie å håndtere valpen, så det har gjort at jeg har måttet gripe inn i mye større grad enn jeg har gjort når jeg har hatt voksen hund med valp. Fordelen er at valp har sklidd rett inn uten styr fra dag en. Jeg har måttet "overtale" den voksne litt mer når den faktisk er voksen og det har kommet valp i hus. Ikke at det har vært noe nevneverdig styr, det har gått over etter noen dager, maks en uke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg gjelder å trene agility (og lydighet, antar jeg) så er dette noe du kan gjøre med mer eller mindre ALLE raser, selv om det kanskje kreves forskjellige treningsmetoder og tidsbruk. Som eier av en litt uvanlig spirr selv synes jeg det er ekstra gøy når man ser noe "utenom det vanlige" på banen, og bare fordi de ikke er utbredt på de store showene betyr ike det at de ikke kan brukes. 

Det er ikke til å stikke under en stol at dersom du konkurrerer i størrelsesklasse stor, så er det nærmest umulig å hevde seg i klasse 3 uten en gjeterhund. Sånn er det bare blitt. Men klasse 3 er tross alt tilsvarende eliteklassen, og det er farten, ikke ferdighetene på banen, jakthundene taper på. Så om du bare vil gjøre dette for gøy og ikke har ambisjoner om å trenge deg inn på landslaget er jakthundene helt fine å bruke til agility, og de er ofte i stand til å gå disse feilfrie rundene som kan være gull verdt på alle nivåer. Så akkurat det ville ikke jeg bekymret meg over, og når det kommer til labradoren har jeg sett flere som løper gode løp med dem. Du kan jo også tenke på at de hundene som raver høyest innenfor disse sportene krever også mye mer i hverdagen, så du får veie opp hva som er viktigst for deg. 

Jeg er enig i at sheltie kan passe dine kriterier - få hunder som er så tilpasningsdyktig i forhold itl aktivitetsnivå og arbeidskapasitet som sheltien, etter det jeg har erfart. Bjeffing finnes selvfølgelig, men de bjeffer jo ikke på ingenting heller, så det kan helt fint trenes på. Også er den en "mild" gjeterhund, så de er lette å trene, myk og førerorientert, og har ikke like mye innstinkt til å stikke på jakt i skogen som for eksempel en jaktcocker eller terrier. 

Også må jeg jo si som alltid blir foreslått i sånne tråder - hva med puddel? :) Mellompuddel for eksempel? Det har jeg også fått inntrykk av at er litt sånn potet-hund, er hva du gjør den til, lett å trene, grei å ha med å gjøre, osv. Innbiller meg at det er mindre bjeffing og stress på dem også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...