Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Bikkja vil ikke spise..


Recommended Posts

Hei! Har en border collie/ langhåret collie som ikke vil spise nok.. Han spiser litt, men Så er det som om han bare ikke vil ha mer. 

Vi har prøvd å sette han i bur og ikke ta han ut før han har spist opp, men da bare la han seg vedsidenav skåla uten å røre maten oppi. 

Vi har prøvd å ha han ute, da gidder han heller ikke å spise. 

Vi har prøvd å la han spise på kjøkkenet, men var ikke mye hell der heller.. 

ta fra han maten etter 10min om han ikke spiser, men han kunne ikke brydd seg mindre.

Prøvd å fóre  han flere ganger om dagen, men syntes ikke han spiste noe mer da heller.

 

Han får vom og hundemat og har fri tilgang på tørrfôr.

noen med tips eller råd? Han går mer ned i vekt enn opp. Han er sjekket hos vetrinær, men ikke noe gæli med han.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er han tynn? Tenker at om han er i normalt hold så spiser han nok. Har han alltid hatt lite matlyst, eller er det noe nytt? 

Ellers har jeg inntrykk av at hunder som har fri tilgang til mat ofte sliter litt med matlysten. Ville prøvd å gi mat heller 2-3 ganger til dagen. Ta det bort med en gang om han er uinteressert. Tilby på nytt senere. I de aller fleste tilfeller spiser de når de er sultne. Ser du har prøvd det, men hvor lenge prøvde dere? 

Andre spiser gjerne bedre om de må jobbe litt for maten. Har du prøvd å f.eks ha litt vom og tørrfôr i en kong? Tørrfôr spredt rundt på gulvet/gresset, så han må snuse seg frem til det? Tren enkle triks, med mat som belønning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt selv og kjenner flere som har spisevegrere, jeg personlig har ikke sett en eneste en av disse spisevegrerne som er for tynne. Noen har vært på den slanke siden, men fortsatt innenfor normal/sunn vekt. Nå mener jeg ikke å påstå at det ikke finnes de som spiser så lite at det er problematisk for det gjør det helt sikkert, men som Laikamor sier om han ikke er tynn (og da mener jeg undervektig/avmagret, ikke bare på den slanke siden), så får han i seg nok, samme om vi føler det er mye eller lite. Og jeg sier dette litt fordi de fleste jeg vet av mener at hunden er (for)tynn når den egentlig er i fint hold og at den er fin i holdet når den egentlig har et kg eller to for mye. 

Utover det, min erfaring er iallefall at det som funker best er at hunden blir sulten, samt mye (fysisk)aktivitet. Det bygger matlyst. 
-Jeg hadde tatt vekk all mat som står fremme hele tiden. At den småspiser litt her og der er ikke bra for matlysten til dere skal servere hovedmåltidet.
-Mat som blir tilbudt blir tatt vekk med en gang hunden ikke viser interesse. om bikkja ikke orker å komme bort for å sjekke ut en gang så hadde det bare forsvunnet med en gang. Og ellers hadde det fått stå maks 1 min etter det er satt ned og hunden ikke har begynt å spise. 
-Dere kan forsøke å flytte frokost til litt senere på dagen enn nå(om dere gir tidlig), gjerne etter hunden har vært på tur. Eller gå ned til 1 måltid pr dag (og da midt på dagen eller på kvelden etter at hunden har vært i aktivitet)
-Husk at godbiter kan telle som mat i hans hode. Blir det en del sånt ila dagen så kan det hende bikkja er mett og ikke vil ha den vanlige maten sin. 
- Er hunden tynn så er jo cluet å gi den så næringsrik mat som mulig slik at den får inn mest mulig kalorier på minst mulig mengde. Høyenergi fòr feks og/eller tilsette rent fett/olje eller tilsvarende som er veldig kaloririkt.

Alternativt, om hunden er i greit hold, bare fortsett som før, slutt å stress med det og legg på minnet at hunden ikke er sulten og åpenbart får i seg det den trenger, selv om dere evt ikke skjønner hvordan. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie er ofte matleie. Er han rundt 1-3 år så er det ikke uvanelig på en collie.  Så lenge han ikke er tynn så ikke stress med det. får han i seg noe så er det bedre enn ingen ting.  gi han heller mat 2 ganger om dagen enn og ha tørfor tilgjengelig hele dagen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, laikamor skrev:

Er han tynn? Tenker at om han er i normalt hold så spiser han nok. Har han alltid hatt lite matlyst, eller er det noe nytt? 

Ellers har jeg inntrykk av at hunder som har fri tilgang til mat ofte sliter litt med matlysten. Ville prøvd å gi mat heller 2-3 ganger til dagen. Ta det bort med en gang om han er uinteressert. Tilby på nytt senere. I de aller fleste tilfeller spiser de når de er sultne. Ser du har prøvd det, men hvor lenge prøvde dere? 

Andre spiser gjerne bedre om de må jobbe litt for maten. Har du prøvd å f.eks ha litt vom og tørrfôr i en kong? Tørrfôr spredt rundt på gulvet/gresset, så han må snuse seg frem til det? Tren enkle triks, med mat som belønning. 

Jeg syntes han er tynn, ribbein og beina på rumpa kjennes godt. Han har alltid vært sær på mat og godbiter osv, men syntes han spiste bedre før?

vi prøvde over flere dager, men han viste ikke noe mer interesse for maten, han spiser litt, men så bare går han.

nei, det har jeg ikke prøvd! Får prøve det Tim kvelds fóringen! Takk for tips:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg har hatt selv og kjenner flere som har spisevegrere, jeg personlig har ikke sett en eneste en av disse spisevegrerne som er for tynne. Noen har vært på den slanke siden, men fortsatt innenfor normal/sunn vekt. Nå mener jeg ikke å påstå at det ikke finnes de som spiser så lite at det er problematisk for det gjør det helt sikkert, men som Laikamor sier om han ikke er tynn (og da mener jeg undervektig/avmagret, ikke bare på den slanke siden), så får han i seg nok, samme om vi føler det er mye eller lite. Og jeg sier dette litt fordi de fleste jeg vet av mener at hunden er (for)tynn når den egentlig er i fint hold og at den er fin i holdet når den egentlig har et kg eller to for mye. 

Utover det, min erfaring er iallefall at det som funker best er at hunden blir sulten, samt mye (fysisk)aktivitet. Det bygger matlyst. 
-Jeg hadde tatt vekk all mat som står fremme hele tiden. At den småspiser litt her og der er ikke bra for matlysten til dere skal servere hovedmåltidet.
-Mat som blir tilbudt blir tatt vekk med en gang hunden ikke viser interesse. om bikkja ikke orker å komme bort for å sjekke ut en gang så hadde det bare forsvunnet med en gang. Og ellers hadde det fått stå maks 1 min etter det er satt ned og hunden ikke har begynt å spise. 
-Dere kan forsøke å flytte frokost til litt senere på dagen enn nå(om dere gir tidlig), gjerne etter hunden har vært på tur. Eller gå ned til 1 måltid pr dag (og da midt på dagen eller på kvelden etter at hunden har vært i aktivitet)
-Husk at godbiter kan telle som mat i hans hode. Blir det en del sånt ila dagen så kan det hende bikkja er mett og ikke vil ha den vanlige maten sin. 
- Er hunden tynn så er jo cluet å gi den så næringsrik mat som mulig slik at den får inn mest mulig kalorier på minst mulig mengde. Høyenergi fòr feks og/eller tilsette rent fett/olje eller tilsvarende som er veldig kaloririkt.

Alternativt, om hunden er i greit hold, bare fortsett som før, slutt å stress med det og legg på minnet at hunden ikke er sulten og åpenbart får i seg det den trenger, selv om dere evt ikke skjønner hvordan. :) 

Takk for tips! :) 

Skal ta vekk tørrforet å se om det hjelper! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tine Kristine Lindbeck skrev:

Collie er ofte matleie. Er han rundt 1-3 år så er det ikke uvanelig på en collie.  Så lenge han ikke er tynn så ikke stress med det. får han i seg noe så er det bedre enn ingen ting.  gi han heller mat 2 ganger om dagen enn og ha tørfor tilgjengelig hele dagen. 

Han er 2år nå i desember så kanskje det bare er alderen da? han har aldri vært en veldig matmotivert hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, whiskeybordercollie skrev:

Han er 2år nå i desember så kanskje det bare er alderen da? han har aldri vært en veldig matmotivert hund..

kan godt være alden. begge minne to langhårs tisper har vært matleie i den alden :) men om det ikke gir seg så må du jo se ann 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter fem måneder med hardt arbeid har jeg endelig en hund som spiser maten sin og som faktisk synes det er gøy å få servert mat. Matvegring er fryktelig slitsomt for eiere, og det er ikke morsomt å ha en hund som synes frokost og middag er de fæleste tidene på dagen. Jeg regelrett gruet meg til å gi henne mat hver dag,. Om det hjelper deg er vanskelig å si, men kan skrive litt hva jeg har gjort for å øke apetitten. 

Først og fremst stod det aldri mat framme. Jeg begrenset til og med godbiter og tyggebein, det ble isåfall gitt etter hun hadde spist. Jeg fôret med akkurat tolv timers mellomrom for å sørge for at hun var så sulten som mulig. Dersom hun såvidt luktet og sleiket på maten sin kunne jeg sulte henne et halvannet døgn, for så å gi litt mat for å trigge magesekken, et tips jeg fikk i rasemiljøet som funket når det var helt ekstrem spisevegring. Deretter bygget jeg opp mengden igjen. 

Jeg sørget alltid for at hun hadde gått en lang tur og fått hvile etter frokost og middag for å få opp apetitten. Jeg var helt ekstrem på rutiner, aktivitet og måltider ble gitt til samme tid hver eneste dag, dersom hun fikk mat før eller senere tiden så var hun ikke interessert. Jeg satt med henne hvert eneste måltid, roste henne lavt når hun viste interesse og spiste maten uten at jeg overdrev så jeg distraherte henne. Dersom hun begynte å gå rundt eller legge seg fjernet jeg maten etter 10 minutter. 

I tillegg utforsket jeg mye hvordan hun likte å få vommen servert. Noen hunder liker fryst vom, andre liker tint. Jeg har kommet frem til at hun liker vommen tint med kokende vann på, rørt godt så det blir grøt. Det gjør at det lukter sterkere, og kan kanskje være mer appetittvekkende? Hun får med andre ord varmmat  hver eneste dag, haha... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@whiskeybordercollie man skal kjenne ribbeina godt. Gjerne se/skimte dem og. Rygg og hofter er mer avhengig av en god muskulatur for å ikke kjennes så godt, men det er og litt avhengig av hvordan hunden er bygd. Jeg har hatt hunder hvor hoftekulene kjennes godt og stikker opp en god del uavhengig av hold og muskelmasse og hunder hvor de ikke kjennes nor særlig selv når hunden er tynn og i dårlig form. Hunden din er jo også forholdsvis ung og kan virke litt ekstra "skranglete" fordi muskelmasse osv ikke er helt utviklet enda.?

Husk at det går tid å få på plass gode foringsvaner hos slike hunder. Og det kan virke hardt i begynnelsen på enkelte som spiser veldig lite, men så kommer man over kneika og da spiser de ofte mer enn tidligere så da er det verdt det. Når det løsner er det viktig å holde på de gode rutinene ellers sklir det gjerne raskt tilbake til start igjen og man kan evt droppe og tilby et måltid en gang i blant bare for at hunden skal få opprettholdt den tankegangen at den kan bli sulten så greit å spise når man har muligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...