Ville dere heller gått for valp?

[Söring]

Vi hentet en omplasseringshund på Fredag som vi skulle ha på prøve. Vi fant ut ganske fort at det ikke var noen match for oss, og leverte henne tilbake allerede på Lørdag. Vi kunne nok ha brukt tid, og jobbet for å få det til å fungere, men vi tror nok det ville ha tatt lang tid, og ikke sikkert det hadde gått heller..

Vår hund lider av "Alt som beveger seg er morsomt - syndrom" som resulterer i voldsomme ADHD utbrudd, på en ikke-agressiv måte. Intimsone finnes ikke, og hun blir ekstremt overivrig blandt andre hunder. Jeg vil tro at dette går seg til etterhvert som den nye hunden blir "gammelt nytt", men omplasseringshunden vi hentet var helt motsatt. Hun hadde ingen interesse i vår hund, og hun satt lite pris på entusiasmen til vår hund. 

Et annet problem med omplasseringshunden var at hun ikke trivdes i hundegård. Hun ble destruktiv, og prøvde desperat å bite seg ut av inngjerdingen. Hun prøvde også å dytte ansiktet gjennom "gitteret" og det var tydelig at hun ikke trivdes der. Selskapet fra våres hund hjalp heller ikke på seperasjonsangstent til denne hunden. Vi er helt avhengig av at vi kan ha hundene i hundegården noen timer om dagen, og da er det vanskelig med en hund som absolutt ikke takler det.

Så det vi egentlig lurer på nå, er om vi heller skal satse på en valp. En valp som fra starten av kan tilvenne seg vår hverdag, sånn som vår nåværende hund har. 

Hvordan tror dere det ville gått i forhold til hunden vi har nå, å hente en valp? Hun er verdens snilleste hund, og går fint overrens med små raser. Hun er veldig forsiktig med katten vår, og jeg tror ikke hun hadde behandlet valpen noe annerledes når hun hadde blitt vandt med den. Jeg vet at det er en stund til valpen kan bo i hundegård, men det er ikke noe problem å ha valpen inne. 

[Shokata]

Hvor gammel er hunden dere har fra før? Har teflonhjerne, så om det har stått i en av de andre trådene, så er det glemt  
Jeg har for andre gang begitt meg ut på å ha to unghunder samtidig, og det er fordømra mye mer jobb enn å ha en voksen og en valp (med voksen tenker jeg tre år eller mer). 
Jo tettere alder, jo større sjanse for kjekling, og hormonelle unghunder er kanskje hakket mer krevende.

Det kan fort være at det vil fungere bedre med en omplasseringshund som er vant til å bo ute.
Kan hende valp er best.
Vanskelig å si. Dere må føle litt på det selv.
Jeg ville gått for valp om jeg tenkte at jeg hadde tid og overskudd til å gi valpen en optimal start på livet.
Jeg valgte omplasseringshund denne gangen fordi jeg hverken hadde tid eller lyst på valp nå. Det passet dårlig. 

Forøvrig synes jeg det er bedre å sende hunden tilbake raskt, om man ikke føler det er rett, ifht å holde det gående når magefølelsen er feil. 

[Söring]

3 minutter siden, Shokata skrev:

Hvor gammel er hunden dere har fra før? Har teflonhjerne, så om det har stått i en av de andre trådene, så er det glemt  
Jeg har for andre gang begitt meg ut på å ha to unghunder samtidig, og det er fordømra mye mer jobb enn å ha en voksen og en valp (med voksen tenker jeg tre år eller mer). 
Jo tettere alder, jo større sjanse for kjekling, og hormonelle unghunder er kanskje hakket mer krevende.

Det kan fort være at det vil fungere bedre med en omplasseringshund som er vant til å bo ute.
Kan hende valp er best.
Vanskelig å si. Dere må føle litt på det selv.
Jeg ville gått for valp om jeg tenkte at jeg hadde tid og overskudd til å gi valpen en optimal start på livet.
Jeg valgte omplasseringshund denne gangen fordi jeg hverken hadde tid eller lyst på valp nå. Det passet dårlig. 

Forøvrig synes jeg det er bedre å sende hunden tilbake raskt, om man ikke føler det er rett, ifht å holde det gående når magefølelsen er feil. 

Vår hund er 1,5 år. Vi har vel egentlig bestemt oss for at vi ikke orker valpeperioden igjen, men det frister samtidig litt å hente en liten en. 

Jeg tenker bare at det er lettere å "forme" en valp sånn vi vil ha den, enn å endre vaner hos en allerede voksen hund. 

Vi trenger en med mye energi og kaos i hodet, så hun eller han tåler, og går overens med vår næverende hund. ?

Samtidig så er det fleste huskyer som omplasseres enten pensjonerte trekkhunder, trekkhunder som ikke liker å trekke, eller familiehunder som har bodd i byen og ikke har blitt introdusert for trekk, sånn jeg har fått inntrykk av. Og vi vil gjerne ha en som er like arbeidsglad som vår egen.. Derfor tenker jeg at det tryggeste er å gå for valp, men jeg vet ikke.. 

Endret 18. November 2018 av Söring

[simira]

Med den alderen, og ettersom dere har tenkt å ha hundene ute, så tenker jeg at det beste hadde vært en voksen, moden hund som er vant til å stå ute. Pensjonerte trekkhunder kan jo fortsatt trekke om de ikke nødvendigvis kan gå lange løp i spann for eksempel. Du har jo også "byhunder" som kanskje nettopp omplasseres fordi planen ikke var at den skulle trekke så mye... Men jeg ville nok gått for en voksen omplasseringshund isåfall, ikke en unghund til, da risikerer dere ganske mye jobb likevel.

[Shokata]

3 timer siden, Söring skrev:

Vår hund er 1,5 år. Vi har vel egentlig bestemt oss for at vi ikke orker valpeperioden igjen, men det frister samtidig litt å hente en liten en. 

Jeg tenker bare at det er lettere å "forme" en valp sånn vi vil ha den, enn å endre vaner hos en allerede voksen hund. 

Vi trenger en med mye energi og kaos i hodet, så hun eller han tåler, og går overens med vår næverende hund. ?

Samtidig så er det fleste huskyer som omplasseres enten pensjonerte trekkhunder, trekkhunder som ikke liker å trekke, eller familiehunder som har bodd i byen og ikke har blitt introdusert for trekk, sånn jeg har fått inntrykk av. Og vi vil gjerne ha en som er like arbeidsglad som vår egen.. Derfor tenker jeg at det tryggeste er å gå for valp, men jeg vet ikke.. 

Har full forståelse for ønsket om å forme selv. 
Det er faktisk ganske kjekt...

Det kan være praktisk med en hund som har en litt dempende effekt på unghunden, men som likevel er sosial og leken. 
En som er tydelig i språket og sier fra på en ok måte når det er nok. 

Det er fullt mulig å finne arbeidsglade hunder som ikke har vært spannhunder, og en del av de pensjonerte er det fordi de ikke er gode nok for konkurranser (men de jobber likevel). 
Nyeste min skjønte ikke en skit da jeg skulle ha på henne nomesele. Men jeg kan love deg at hun trekker!
Bruk tiden til dere finner den rette. I år virker det som det har vært enormt mye valpekull, og mange som selger ut hunder i alle aldre, og så kommer "familiehundene" i tillegg. 

Er i stor grad enig med Simira, selv om jeg har gjort stikk motsatt  (så når "fornuften" legges litt til side, vil jeg si at man også skal gå for magefølelsen, så lenge man kjenner på seg at man takler oppgaven  selv om ikke alt alltid nødvendigvis er "etter boka", så kan det bli bra likevel. Bare tenkt nøye gjennom det først)

[Malamuten]

Mulig jeg misforstår hva du spør om så beklager det evt. Valp vil jo ikke ha noen bedre forutsetninger for å takle hundegården på dag 1 eller 2 eller 10 nødvendigvis, så ingen fordel der. Jeg kan vell heller ikke se for meg at det skal være noen andre store fordeler ifht det. De fleste voksne kan være alene og de tåler også hundegård. Unntak finnes, men det får man jo evt hos valper og. Det er gjerne ikke trening eller mangel på trening som avgjør om en hund har/får separasjonsangst, men hundens sammensetning, genetisk. Å sette igjen en ny hund i hundegård med en fremmedhund med snev av ressursforsvar og et overivrig vesen kan det nok være mange som ville følt seg ukomfortable med. Det ville jeg drøyet litt uansett hvilken hund dere ender opp med. Det blir jo mye nytt på en gang og potensielt litt overveldende. Bedre å skyndte seg sakte.?

Problematisk er det jo helt sikkert ikke med valp. Men mulig dere må skjerme valpen en del og holde de adskilt når dere ikke er tilstede, om en eller begge ikke greier å roe seg. Fordelen med valp er jo at det er mindre sannsynlig med bråk mellom de når det er grei aldersforskjell og valpen kommer inn som valp og vokser opp sammen.

[jma]

Jeg hadde venta i ca ett år til unghunden roer seg litt, også hadde jeg skaffa meg valp. Med mindre du finner den perfekte omplasseringshunden da. Men det er vanskelig å vite før man har hatt hunden hjemme et par måneder. Tar som regel litt tid før omplasseringshunder blir «seg selv» i nye hjem.