Gå til innhold
Hundesonen.no

Huskyer bjeffer på hunder på tur


marim
 Share

Recommended Posts

Har en Alaska husky på 1,5 år. Sliter for tiden med at hun bjeffer INTENST når vi møter andre hunder på tur. Hun går overens med alle hunder hu møter, og om hu får hilse på andre hunder på tur går det så fint. Problemet er når vi går forbi andre hunder, og ikke skal hilse. Klikker helt for hu, hopper, drar, bjeffer og det er ikke måte på. Høres regelrett sint ut, selv om jeg vet hu egentlig bare vil hilse. 

Tror årsaken er at hu blir så gira, og har så lyst å komme bort til den andre. Hu har kunne bjeffa litt på tur når vi møtet andre hunder før og, men da har det vare vært et lite biff eller to... nå har det derimot tatt overhånd og det er så flaut.. 

Og ja, vet kontakt, godbiter og den pakka der.. men hu blir helt «borte» i sin egen verden.. har prøvd godbiter av beste slag og yndlingsleke som avledning, men null effekt.

Er også på miljøretning en gang i uka, der er hun kjempeflink, og bjeffer aldri på de andre selv om vi øver på passering.. 

Noen tips? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener dere på passering i hverdagen?

Jeg ville ihvertfall kuttet ut all hilsing i en lang periode. For hver gang hun får hilse så bygger du opp den forventningen som skaper problemene. Ellers så er det vel i grunn "tradisjonell passringstrening" som vil hjelpe her. Kontakt, belønning, avstand, alternativ adferd, sladring, osv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo igrunn ikke så mange alternativer, enten må man lokke/hjelpe dem gjennom det, ellers så må man fysisk bryte igjennom. Eller bare ignorere det evt. 

Men noen tips i tilfelle ikke alt er prøvd. Ta en periode og gå tur hvor det er oversiktlig og litt god plass så man kan oppdage andre hunder tidlig og gi dem god plass i passeringer. Og gå evt tur der det er minimal sjanse for å møte noen om dere bare vil gå tur innimellom uten å tenke på trening eller passering. Større avstand gjør det lettere å nå inn og holde fokus. Vær tidlig ute og prøv å få hunden opptatt før den begynner å låse seg. Stapp pølse oppi nesa på den om nødvendig og med den forbi uten at den helt er klar over det om du må(og får til). Har du en klikkerhund eller et verbalt belønningssignal så kan det være fint å bruke når hunden er iferd med å låse seg istedet for å gjøre andre ting. Det kan være nok til at hunden glemmer seg og snur seg til deg for belønning istedet for å utagere. Prøv å legg inn en sitt eller dekk istedet for å gå forbi, det kan være lettere å holde. Og om det ikke funker så stå likevel rolig og ikke gå videre før hunden igjen sitter, er rolig og gir deg kontakt. Selv om det evt skjer etter at den andre hunden er ute av syne eller godt på vei vekk fra dere så er det en start på det så vil ha og hunden får ikke noe særlig igjen for å tøyse. Og som simira sier, ikke hils på andre hunder på en god stund. ihvertfall ikke på tur,i bånd eller med en gang dere møter noen ute. 

Det kan være en fordel å gå plasser det er mange hunder å møte kontra plasser det der er få hunder å møte, når dere trener. Mange hunder kan hjelpe til å holde flyten, mens en hund må og da bare kan være vanskeligere siden de kommer litt mer uventet og skiller seg mer ut. Men her må du jo se an hunden og mulighetene.

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...